Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen her som sliter med schizofreni/psykose lidelser?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen her som sliter med schizofreni/psykose lidelser?

jan 1 2013 - 18:39
Hei:). Jeg håper dette at den kan være rom for og åpenhet om disse lidelsen, vil gjerne høre fra andre som har en slik diagnose, hvordan dere håndterer hverdagen. Jeg føler at psykose lidelser er stigmatisert, er mye uvitenhet der ute,fordommer og skam rundt å slite med dette. Det finnes ulike grader av dette og mange klarer å leve et vanlig liv tross alvorlig psykiske lidelser. Jeg er for tiden under utredning, der det er sterk mistanke om psykose, men er usikkert om det er schizofreni eller en form for personlighetsforrstyrelse med slike trekk. Jeg lever et ganske vanlig liv, oppegående og omsorg får min sønn. Men det krever enorm styrke og konsentrasjon for meg å holde fokus til å kunne dempe stemmene og tankekaoset. Jeg vil ikke ha anti psykotiske medisiner da jeg ikke vil bruke piller og ikke minst er jeg engstelig for bivirkninger. Noen som har god/dårlig erfaring med slike medisiner? Håper noen vil dele sine erfaringer! Og kanskje vise at slike trekk vi har faktisk ikke bare er en byrdet, men også en ressurs! Mange av oss er svært kreative, kunstneriske, tenkere, opptatt av å finne meninger og dukke ned i dypet, utforske mørket, mange har en spennende indre verden som andre kan lære mye av:) kanskje er noen av oss sære, einstøing og ensome siden vi kan være eksentriske... Men vi er like smarte som alle andre og likeverdig som alle andre:) ønsker bare å vise at folk med denne lidelsen kan leve et normalt liv uten med eller uten medisiner .. Det er så mye skremsler og myter om schizofreni og ha psykoser som man forresten ikke er i hele tiden, glidende overganger og alt dette varierer så mye. Vi er alle forskjellige og takler ting på ulike måter! Bli med å del her, opplysning, støtte og hjelpe hverandre:)
Avatar

Re: Noen her som sliter med schizofreni/psykose lidelser?

jan 1 2013 - 19:28
Hei.

Ikke fått diagnosen der, men ble utredet for psykose. Følte jeg virkelig måtte stramme inn og modifisere mine uttalelser fordi dem var ekstremt ivrige mot innleggelse og medisinering.

Har gått på antipsykotika og kan ikke si at min erfaring med dem var spesielt god. Slik jeg ser det er det tilfeller der medisinering kan være helt riktig, mens det andre ganger kan gjøre vondt verre.
Skjønn er viktig her og det er vanskelig å vurdere enkelte tilfeller uten tilstrekkelig informasjon. Noe jeg finner at selv i psykiatrien er mangelfullt fordi det dras konklusjoner som ikke er basert på et stort nok spenn av tilgjengelig informasjon. Da vil erfaring og utdanning spille inn, og slv om det gjøres en del bra er det nok rom for en massiv forbedring av forståelsen av menneskets psyke somkan gjøre livet lettere for de som havner utenfor.

Jeg anser en psykose for å være en reaktiv tilstand til en verden som ikke fungerer. Det er enkelte triggere som kan settes i sammenheng her også. Dog er det ikke nødvendig å lekse opp hele den biten siden den er altfpr omfattende å gå inn i. Jeg tror det viktigste er å forstå hvor det hele kommer fra og jobbe inn mot det. Det later til å være stor vekt på dette med "kjemisk ubalanse" og medikamenter. Noe en raskt kan utelukke dersom en foretar litt studier. Problematikken kommer ofte inn i autoritær kunnskap som kræsjer med det som ikke er annerkjent av det rette miljøet. Dette igjen fører til at folk flest ikke får den informasjonen de trenger for å fungere best mulig og det legges til rette for utvikling av sykdom fremfor preventive tiltak som kan spare samfunnet for veldig mye.


Såh..
Tilbake til min egen greie da. Jeg ble karakterisert som en som ikke er "gal" per se, men en som står "utenfor". Mine tanker og idéer ble ikke utforsket til det fulle og jeg anser det litt snodig å ha en "ekspert" til å uttale seg på et såpass tynt grunnlag som det som var tilstede. Alt kunne vært begrunnet med dokumentasjon for å vise sammenhengen og koherensen mellom det jeg opplever, tankene som kommer og atferden jeg har. Lettere å sette på en merkelapp tydeligvis at en er "utenfor" og innen schizoid området med personlighetsforstyrrelse. Det er klassisk for alle dem som ikke passer inn i "rammen". Og jeg anser det for å være ganske feil og direkte destruktivt å karakterisere mennesker på bakgrunn av en så lite romslig ramme og dermed klassifisere mennesker uten å ta høyde for det enorme spennet som finnes.


Skal vel kanskje unnlate å dra dette ut i det vide og det brede..

Min hverdag er vel egentlig ganske dysfunksjonell i forhold til "normalen" ettersom jeg kjenner på menneskers energi og har problemer med å skille hva som er eget og hva som er andres. Jeg merker både negativt og positivt, men har fokus på negativt og dermed blir dette mye sterkere. Jeg blir veldig ukomfortabel sammen med andre som er det og stort sett er det mer enn nok av dette å kjenne på. Jeg er usikker på rekkevidden, men jeg kjenner mye av hva kjæresten min går igjennom som er 1,5 timer unna. Så dersom kontakten er sterk, så får jeg veldig mye følelser som ikke er mitt.

Et problem med dette er å ta det opp innen psyk, fordi jeg ikke kan finne referanser til dette pr dags dato. I eldre verk så finnes det, men det later til at dette er mer noe som grenser til "galskap" i dag, selv om det ikke kunne vært mer naturlig. Det forklares innen vitenskapelige prinsipper og er blitt vist i forsøk langt tilbake.

Jeg tenker jo at det vil være en utfordring å skulle utvikle seg videre innen det etablerte for min del da jeg ikke ser rom for mine utfordringer. Det blir fokusert som noe som skal stenges av fremfor å lære om hvordan en snur det til å bli en resurs og evnt lære å håndtere det hele.


Det er ganske mye spennende innen dette området og jeg har drevet research på det lenge. Stoppet opp nå en stund siden konsentrasjonen ikke virker lenger. Er en del grunner til det også, men trenger ikke dra videre inn i dette akkurat nå.
Avatar

til johnny81

jan 1 2013 - 22:24
interessant det du skriver her, særlig det om at du kan kjenne på energier fra din kjæreste som er 1,5 time unna. Men er det ikke det mange såkalte "klarsynte" gjør også da? Og de er vel mer aksepterte i dag enn på veldig lenge? Jeg tror på at menneker har forskjellige evner, og hvorfor skulle ikke noen ha en slik evne? Er enig med deg i at det var bedre dersom psykiatrien så på dette som en ressurs, ikke som et problem som er en del av et sykdomsbilde. Du skriver ellers mye annet klokt også, om den lettvinte måten å sette merkelapper på folk, når de avviker litt fra det som anses som normalt...gjerne sykdomsmerker, da, og det der snakket om kjemisk ubalanse, ja.....som regel så er det jo ting som har skjedd i menneskers liv som gjør at problemene kommer....
Avatar

Mhm.

jan 1 2013 - 23:26
klarsynte benytter seg av kvantemekanikkens prinsipper om nonlokalitet og energisk tilhørighet som blir berørt av en rekke av vitenskapens teorier. Problematikken ligger i trad tenkning kontra alternativ og eldre viten.

Mye av det som er "new age" i dag har vært praktisert i mange tusen år. "Moderne" metoder er ofte mangelfulle og basert på profitt innen legemiddelindustrien. Det er helt klart ikke flest som velger å gjøre sine hjemmelekser der, men fakta finnes om man ønsker å vite.

Det er en god del "hokus pokus" som er enkelt å forklare når en innehar en bedret forståelse av hva vi faktisk er en del av. Problemene oppstår når det kommer mer traume inn i menneskers tilværelse. I tillegg til overstimulering og forming. Noe som frarøver folk muligheten til å utvikle seg normalt. Det som anses for å være normalt i dag hører egentlig ikke hjemme noe sted. For å forstå dette fullt ut må en sette seg godt inn i menneskets psyke på kollektivt og globalt nivå. Og det trengs å dra ut perspektiver i et mye større omfang enn hva som gjøres.

I det hele så vil jeg gå så langt og påstå at all sykdom kun er symptomer på at vi gjør noe riv ruskende galt. Statistikk kan lett vise dette også med en rekke sykdommer. En del data kan være vanskeligere å finne der, men det finnes.
Om vi tar godt vare på treenigheten som er oss selv, kropp sinn og ånd (nei det har fint lite med solkulten "kristendom" å gjøre) så vil vi kunne fungere på et helt annet nivå. Det legges vekt på å splitte folk opp fra seg selv og ikke tillate en samlet tilnærming til eget følelsesliv.

Ser en dette i det enkelte indivi og ut i kollektivt over tusener av år så kan en se hva som er så galt. Kikker man kun på seg selv i sitt eget liv så vil en ikke se skogen for bare trær.

Vold, kriminalitet, rusmisbruk og alt det andre vi anser som "normalt" er ikke noe som finnes naturlig. Det kommer fra en prosess. Og denne kan man bli klar over og si nei til. Da først vil en kunne ta kontroll over eget liv. Og tro meg, det er en immens motstand av de som "vet bedre" for å hindre at dette skal skje.

Om en tenker at en harmonisk tilnærming til egen eksistens er en trussel og en sykdom... Vel, en trenger ikke ha fullført barnehagen en gang for å skjønne at det skurrer ganske bra allerede der.


Det er ikke slik at jeg prøver å male noe svart. For det er ikke så mørkt. Det handler i første omgang å ta ansvar for seg selv. Og ved å endre sin egen frekvns så vil man påvirke andre rundt seg til å gjøre det samme uten å aktivt gjøre det. Enhver handling fra individet kommer med i det kollektive og blir dermed en samskapelse innen energifeltet som utgjør det vi kaller for virkeligheten. Om det høres vilt ut er det bare fordi man ikke forstår det.

Livet handler ikke om å bli født, gå igjennom intens indoktrinering, jobbe til man er brukt opp, betale lån og skaffe egen familie..
Det er så mye mer i det å være menneske. Det er en mulighet til å utforske væren i en fast form. Mer eller mindre. En kan kanskje kalle det en opplevelse. Og det hele foregår i en illusjon. Det er ikke vanskelig å dra inn det poenget heller. Tenk på hvordan du så på verden som barn og hvordan du ser på verden som voksen. Det som har forandret seg mest er en selv. Ved å kunne se hva ting gjør med en, hvordan det påvirker og styrer hvordan vi lever og hvordan vi tenker, ja da kan en oppnå immunitet mot mye av det som kommer. Og det igjen gir styrke og mer autonomitet fremfor en reaksjonær tilværelse.

Avatar

Hei:)

jan 2 2013 - 13:33
Takk for interessante delinger, selv om noe av det var forvirrende og vanskelig å forstå, mulig jeg er tett i nepa he he. Jeg tenker at nok at vi barndom/fortid har mye av forklaringen til at jeg er blitt slik jeg er, at det er en overlevelse taktikk , et forsvar. Ensomhet spiller nok også inn, da kan man skape seg en "fantasi verden." Bare jeg blir litt sår når folk/psykolog avviser mine opplevelser og kaller det fantasi, da det er ekte og reelt for meg! Men forstår andre synes det er rart. Men hva om jeg ikke er gal, hva om dette er mer ekte enn andres opplevelse av verden? Nesten provoserende at en psykiater skal mene at han vet bedre og medisiner er det eneste rette. Hva om jeg vil beholde min verden, skal noen ta det vekk fordi det er anderledels enn andre, såkalt unormalt? Jeg trenger kanskje dette for å takle livet. Alle finner sin måte:)
Avatar

Hei :)

jan 2 2013 - 13:49
Jeg har schizofreni. Enig i at det er alt for mye uvitenhet og stigma rundt den diagnosen og psykoser generelt. De siste årene har det blitt mye enklere å være åpen om f.eks depresjon eller angst, men det er langt igjen før det blir mindre tabu å fortelle om tyngre psykiske lidelser.
Jeg er egentlig ganske preget av sykdommen for tiden. Er innlagt, og tar medisiner. Får masse, masse bivirkninger av de, men tar jeg de ikke blir jeg nok tvangsmedisinert. Det har hendte før. Dessuten så syns jeg ikke at det er noen positiv effekt av dem. Men det er mye jeg får til også, som egentlig er ganske uvanlig til tross for at jeg er mye psykotisk. Føler jeg er veldig sterk som prøver og får til ting. Samtidig er jeg veldig, veldig sårbar for å bli dårligere. Planen er å bli helt frisk, selv om det virker ganske usannsynlig akkurat nå. Men det er et håp der langt der inne en plass.
Avatar

Godt å dele erfaringer

jan 2 2013 - 16:51
Godt å høre fra en som sliter med noe av det samme som meg. Har du hatt stemmer hele livet? Jeg har hatt det siden jeg husker fra barnehagen til nå, men psykiater skal ha det til at stemmer bare er negativ, for meg er de positive og til hjelp også. Maser på medisiner til meg, men jeg nekter. Vil ikke ha bi virkninger og vil ikke bli kvitt alle stemmene, er redd det skal forsvinne helt og da mister jeg jo megselv på en måte. Jeg er snart ferdig med utredninga. Det går opp og ned med meg, jeg isolerer meg en del, vil ikke gå ut unødvendig, men siden jeg har et barn tvinger jeg megselv. Jeg blir fort tung og forsvinner i megselv, men foreløpig har jeg kontroll, klarer å gå inn og ut av indre verden. Men redd får å miste den kontrollen, da kan jeg ikke være god mor når jeg forsvinner helt. Jeg har en søster, hu passer på og sier ifra når jet blir for syk, da passer hun guttungen:) så det går på et vis!
Avatar

lurer

jan 2 2013 - 21:13
Hei

Jeg kjenner ikke til denne lidelsen selv siden eg ikke har noe antydninger til den. Men er likevel nyskjerrig på hva du egentlig opplever? Hva sier stemmene f.eks? Trenger ikke å svare, men jeg er nyskjerrig på den sykdommen og vil gjerne lære mer om den.

Innimellom har vi hørt om folk med den lidelsen som er massemordere, hva tenker du om det? Jeg er litt i tvil om hva jeg tror angående den sykdommen, og om det i det hele tatt er noen sykdom. Kanskje dere bare har en slags evne som vi andre ikke har, og som ikke har noe som helst med sykdom å gjøre. At dere har virkelig kontakt med noe, andre dimensjoner osv. Hjernen er stor og komleks, og store deler er vistnok ikke i bruk. Kanskje dere bruker en del som ikke er aktive hos andre? Men en annen ting er jo disse som hører alle disse negative stemmene og blir mordere. Da begynner jeg og tvile igjen , og tenker at kanskje er det en sykdom alikevel. Skal vedde på at i framtida kommer det nye og oppsiktsvekkende oppdagelser angående dette.
Avatar

Fantasi og virkelighet.

jan 2 2013 - 22:24
Det er vanskelig å skille dette siden det er subjektivt. Og dette er det mye diskusjon rundt i flere miljøer. Når det kommer til virkeligheten så har den såkalte "moderne" vitenskapen tolket virkelighet som å være sanseintrykk. Hvilket i seg er en intern tolkning av elektriske impulser basert på erfaringsmessig tilpassing i henhold til miljø. En stemme i hodet vil også være en tolkning av en elektrisk impuls og kan dermed ikke kalles mindre virkelig enn noe annet.

Jeg vil vel på mange måter si at dette temaet i seg selv er spennende fordi det er vanskelig å kunne sette seg inn i andres indre verden. Å ha en slags diagnostikk her med fokus på symptomer vil ikke være videre hensiktsmessig annet enn til å tilpasse behandling. Behandling er ikke det samme som kurering. Enkelte er tilpasset et annet miljø enn hva dem befinner seg i og kan bli betraktet som "gale" på bakgrunn av det alene. Det blir en adaptiv tilpasning som blir sett på som uhensiktsmessig, og dermed kommer det ønske om modifisering.
Avatar

ja

jan 2 2013 - 22:48
Jo, forsåvidt enig i mange tanker du har her. Men tenker på de som har stemmer ala typen om å drepe noen? Da tenker jeg igjen at det har skjedd en feil og at det er en sykdom. Men som sagt, her er det mye uoppdaget inntressant som ligger. Helt klart.

Og hva er virkelig og virkeligheten? Noen som sa at døden er mer virkelig enn livet ;)
Avatar

Det

jan 2 2013 - 23:07
Er med bakgrunn i din programmering. Du forstår ikke hvor det kommer fra og hvordan det kan være der og du anser det for å være en sykdom.

Vel, jeg har hatt heavy drapstanker i over ti år i hodet mitt. Sett for meg de mest grufulle ting og fantasert om ting som trolig ville få blodet til å bli kaldt i selv den hardeste av de harde. Er jeg syk? Vel, jeg vil ikke påstå det. For etter å ha gått igjennom prosessen så kan jeg nå se hvorfor det ble slik. Og det er en reaksjon, ikke en sykdom.

Finnes det tilfeller der en kan anse det som sykdom? Ja, det skulle jeg da mene. I tillegg er det også en del som henfaller til kostholdet for voldelige personer. Det har jeg merket på meg selv også. Jeg kan gjøre meg selv aggressiv eller rolig med hva jeg spiser.

Det er mange variabler som skal til for å kunne se på det hele. Og på et individuellt nivå må en gå igjennom veldig mye informasjon for å se HVA som ligger til grunn for det som ER.

Altså, hver sak er forskjellig.
Avatar

..

jan 2 2013 - 23:18
Jo, men en kan bli syk på sinnet også. Og da tenker jeg at stemmer ala typen drep noen , da er du syk på sinnet( sånn veldig enkelt forklart) Eller du har kontakt med noe destruktivt, ala jeg tror kanskje at de har kontakt med noe som en gang i framtiden vi kanskje får mer greie på. Aner ikke, men mine tanker rundt det.

Vanskelig for oss å si og synse noe som helst siden ingen av oss har den lidelsen, johnny :)
Avatar

Mhm.

jan 3 2013 - 02:56
I mine studier er det mye som tyder på at en kan forklare det aller meste uten å komme inn på termen "sykdom". Det som gjelder er å ha et åpent sinn da.

Det er mange ting som påvirker oss ubevisst og det kan sette spor i det bevisste som lager en del trøbbel. Jeg har ikke gått inn i dette i detalj da mitt fokus har ligget mer på generelt grunnlag, men jeg kan jo si at en ofte finner traumer relatert til dem som havner mest utenfor. Og der trengs det å komme mer fokus om en ønsker å forstå det hele.
Avatar

..

jan 3 2013 - 07:55
Jeg hører kun mann stemmer, alt kommer fra høyre øret på måte, fra den siden, ofte føler jeg nærvær også. Stemmene kommenterer ofte at andre ser rart på meg, ler/håner meg , andre at noen er ute etter meg og jeg får panikk. Lettere paranoid til tider he he. Det som plager meg mest er bilder, alle bilder med mennesker blir levende får meg, det vil si tanker blir overført til meg , de snakke til meg, ikke selve bildet da, men virker som det er øynene , at det bare er en kanal å nå meg på. Uff dette høres helt sprøtt ut, men er slik for meg. I den perioden jeg ruset meg, havnet jeg lett i amf psykose, der mistanke jeg helt kontrollen, trodde alle var ute etter meg, alt var et spill, trodde til og meg min familie ville bli kvitt meg. Jeg var i Oslo og gikk nedover Karl Johan og trodde alle så på meg, fordi jeg var i korstog og skulle henges! Jeg grein og ba alle jeg så stoppe det he he. Jeg var helt sinnsfirvirret og mistet grepet helt, da er det lett å drepe noen eller ta selvmord! Jeg har hatt flere slike psykoser, selv med å røyke få trekk med rev. Så det er tydelig at jeg er mer sårbar for et forvirret sinn og tåler ikke stimuli. Men har heldigvis ikke hatt slike halliser og psykoser som rusfri. Men det ligger latent.
Avatar

Jhonny81

feb 28 2013 - 13:19
jeg kom tilfeldigvis over denne siden og jeg kjenner meg igjen 100% igjen i deg jhonny. Vil gjerne ta en prat med deg for jeg forstår deg jeg trodde jeg var gal og at det var bare jeg som ser verden på denne måten og kunne ha sånne følere på type energi folk gir ut. Utroilig spennende også. Ta kontakt er du snill mvh en som forstår
Avatar

kirdid87

feb 28 2013 - 16:17
Du fe godta venneforespørselen så tar me det derfra.
Avatar

Noen her som sliter med schizofreni/psykose lidelser?

okt 23 2013 - 17:12
Hei.
Jeg er schizoaffektiv og hører mye stemmer. Jeg går og på medisiner, prøvd en hel haug av dem og ingen egentlig som har funket 100% og så har mange hatt dumme bivirkninger. Jeg har prøvd uten medisiner men det hjelper ikke i lengden, dessuten så har jeg blitt tvangsmedisinert hvis jeg ikke har tatt dem.

Min behandler og jeg har snakket mye om dette med stemmer. Vi var inne på om disse stemmene kunne være hjelpere som var til stede. Det er ikke tilfelle hos meg da stemmene er dominerende og truende, negative og befalende.
Men han sier og at mange av de som hører stemmer ikke er psykisk syke. Det er ikke alle som trenger medisiner for å bli kvitt stemmene sine. Det går ann å lære å leve med dem.

Nå når jeg var hos ham sist så skrev han ut et skriv til meg fra internett som heter Når tanker blir stemmer. Det er en artikkel fra psykopp. Dette er adressen til artikkelen: http://www.psykopp.no/index.php?/nytt-nyttig/nar-tanker-blir-stemmer
Vel verdt å ta en kikk på. Sto utrolig mye nyttig.

Hvis det er noe du lurer på så er det bare til å ta kontakt. :)
Til forsiden