Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen erfaring med risperidon?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen erfaring med risperidon?

jan 19 2013 - 22:29
Jeg skal begynne på risperidon imorgen, har utsatt det litt fordi jeg redd får bivirkninger, ikke hyggelig lesning.. Vet jeg ikke får alle de på lista, men blir jeg plaget av det kutter jeg de ut! Er det noen som bruker slike anti psykotika og hva er deres erfaring i forhold til effekten og Evt bivirkninger?
Avatar

....

jan 20 2013 - 13:01
Må da være noen som har erfaring med anti psykotika medisiner? Jeg tørr ikke å ta den jævla tablettene, psyker helt ut jeg! Er vel redd får hvordan den vil virke på meg og skremt av alle mulige bivirkninger, noen som kan berolige meg på dette?
Avatar

Antipsykotika..

jan 20 2013 - 13:24
Har brukt det over en periode, men ikke det du nevner her.

Det er gjerne slik at det er en del bivirkninger, men en kan starte med en lav dose og se hvordan en reagerer. Er ikke verre enn at en kan slutte med dem om det blir for ille.

Jeg fikk en del bivirkninger da jeg gikk på dem. Mista alt av følelser og sov for det meste utenom noen timer nå og da hvor man stod opp for å spise. Fikk en ulvehunger uten like av dem. Gikk faktisk opp 30 kg med det stoffet så det var ikke spesielt hyggelig det heller da man hadde jobbet veldig hardt for å gå ned tidligere.

Jeg slutta vel å ta dem fordi jeg følte meg så fjern. En ble mekanisk på et vis. Som en maskin. Jeg kunne gjøre mye og snakke om alt mulig, men jeg hadde ikke noen genuin innlevelse eller interesse av noe. Kunne sitte og bare stirre ut i luften liksom. Spilte ingen rolle hva man gjorde.

Minnet ble også affektert ganske kraftig så jeg husker ikke så mye av det som skjedde i den tiden. Det kjennes ut som om det er noen måneder som er borte. Har strevd en del med minnet i etterkant også selv om tester mener det er bra. Det har nemlig vært bedree enn hva det er.

Alt i alt er det en overveielse kanskje. Jeg vil ikke ta medisiner igjen med mindre det er helt fullstendig krise iallefall. Så lenge det går vil jeg gjøre hva som helst annet først.

Kommer litt an på behov også. Med kunnskapen jeg innehar nå er det mye enklere å kontrollere ens eget humør og nivå. Jeg kan gjøre meg rolig eller stresset om jeg så ønsker det. Kjenner til flere ting som triggerm hva jeg kan gjøre og ikke gjøre, hva jeg kan spise og ikke spise, hvor jeg kan være osv. Alt har en påvirkende effekt.



Jeg tror ikke det er noe poeng å flippe helt ut før du har testet ut iallefall. Om effekten er god så kan det hjelpe deg over kneika. Er det en dårlig opplevelse kan du slutte med dem og prøve noe annet.
Avatar

..

jan 20 2013 - 17:57
Takk for svar, kanskje ikke så beroligende, men et ærlig svar, det liker jeg:) akkuratt det med å legge på seg og bli trøtt er bivirkninger jeg ikke ønsker og sa tydelig ifra om det, men overlegen sier at disse gamle medisinene ikke gir særlig vektøkning eller trøtthet, ihvertfall ikke i like stor grad som de nye på marked. Men man kan bli stiv i kroppen og vansker med motorik ect liker ikke det! Jeg skal ta medisinene får å dempe stemmene og de såkalte vrangforestillinger som jeg liksom har! Vet ikke, de har ikke annet å tilby enn medisiner og mener jeg må lære meg å leve mrd stemmene. Jeg gir det en uke på medisinene og ser hvordan det er, de skal virke rask. Jeg er nok passiv som jeg og mer flat trenger ikke jeg ikke å bli! Jeg er nok zombie fra før av, vil si tiltaksløs og apatisk til tider, bare eksisterer, prøver å få timene til å gå, vet jeg ikke hva jeg venter på, håper vel på en oppvåkning en dag, tror jeg et deprimert igjen.. Lengter etter å komme hjem og det er ikke her jeg er. Jeg tar meg sammen fordi jeg har en sønn uten han, hadde jeg gitt slipp. Så han er min liv line nå. Jeg gir han kun det grunnleggende og er helt klart ikke den meste tilstedeværende mamma nå. Så noe må jeg gjøre! Han fortjener så mye mere og jeg vil så gjerne klare å gi han det. Samtidig ønsker jeg bare å forsvinne i min egen verden og være alene,jeg savner og lengter etter noe men finner det ikke!!
Til forsiden