Jeg fikk kjønnsvorter for 6 år siden sirka og har vært veldig preget av dette.
Først begynte jeg å pensle med condyline noe som var ekstremt smertefullt fordi vortene var ved begge åpninger. Jeg penslet med dette i veldig lang tid. Etter en stund fjernet de det vekk kirurgisk. Da tenkte jeg at endelig er det borte og begynte å føle meg vel igjen. Etter en stund begynte de å komme tilbake igjen. Gikk til innkjøp av condyline igjen noe som ikke virket denne gang heller. Deretter gikk jeg til innkjøp av Aldara (som koster over 700,- noe som preger min økonomi). Dette har jeg kjøpt flerne ganger. Noe som går utover matbudsjettet.
Legen sier at det ikke er noe som kan fjerne det for godt. Jeg håpte HPV- vaksinen skulle hjelpe med dette men det gjør det ikke.
Jeg skammer meg og er veldig preget av dette her. Jeg er en kvinne på 25 år og er redd for å få meg en partner pgr av dette her.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som har det samme? Noen som har råd? Jeg føler meg desperat.. Om det bare er «Det kommer til å gå fint» eller hva det er så setter jeg pris på det.

Føler virkelig med deg! Har samme problem selv, og det er himla frustrerende. Har ikke behandla mer enn et par ganger, men det kommer åpenbart tilbake etter en stund, og det klør noe så inni svarte hampen, så jeg klør hull i undertøyet mitt og alt... Har ikke prøvd den dyreste enda, men det er vel snart på tide. Jeg går på nav og klarer meg sånn passe økonomisk, men det er virkelig en stiv pris om man må behandles regelmessig! Det skal visst gå over av seg selv til slutt, men det kan ta en evighet. Dvs jeg tror utbruddene gir seg, mens viruset fortsatt er i kroppen. Føler også skam rundt dette mtp evt partner. Har allerede utfordringer på det området pga andre helseproblemer, så det er en herlig kombo...

Eneste trøsten er at det er et veldig vanlig virus å bli smittet av, og mange kan være smittebærende uten å vite det selv fordi de ikke har noen symptomer. Man kan også smittes selv ved bruk av kondom (mindre odds, men det kan skje), så det er vanskelig å beskytte seg helt mot viruset. Uansett tror jeg at når du møter noen som er rett for deg, så vil de møte situasjonen med forståelse, selv om jeg veldig godt kan relatere til angsten for å være en ekkel smittebombe (som jeg føler meg som, heh).

Hvis du forteller dette til partneren så vil alle oppegående menn forstå dette. Kan skjønne at tilfeldig sex kan bli vanskelig hvis du har utbrudd, men i et forhold kan man jo ta opp dette etter en stund. Og så går det an å si at man ikke kan ha sex under utbrudd.

Det er ikke alltid så enkelt å gjenkjenne et utbrudd, da vortene kan være så små at de ikke merkes, og man ikke alltid har kløe i tillegg. Ellers enig i at modne folk vil klare å se forbi dette.

Nå har jeg smørt med Aldara siden jeg postet dette innlegget, har ikke hatt noe bedring. Skammer meg veldig og vil bare at det skal forsvinne. Er dumt at man aldri kan bli kvitt det heller. Var en lettelse å høre at det var andre som sliter med det også.
Om dere finner en løsning hadde jeg satt pris på om dere kontaktet meg her. Trenger alle rådene jeg kan få.
Tusen takk for svar :)

Jeg har samme problem. Har blitt bedre på å takle sykdommen, men har enda ikke hatt selvtilitt i datinglivet. Er veldig redd for å bli avvist. Men det er viktig å huske på at en stor andel av befolkningen har det. Sykdommen finner du også hos alle typer mennesker. Det er ikke bare folk som har ligget rundt, f.eks. Selv for at jeg hadde en liten <<hoe fase>> når jeg fikk det. Tror vi må jobbe mot mer kunnskap blant befolkningen, så man slipper å føle skam om noe man ikke kan gjøre noe med.

Hvordan har du lært å takle sykdommen?

Tror du kanskje tenker litt mye på det. Vi gutter / menn er ofte Veldig fornøyd med våre damer, selv om dere er litt selv kritiske.;)
Vi liker dere like godt uansett ;) Så bare slapp av du. Det går sikkert vekk som de andre sier, og vi liker dere anyways ;)

Lykke til!