Vi prater så mye om diskriminering. At det ikke skal skje. For min del er det så innlysende at selve naturen diskriminerer alt levende. Jeg synes det er tragisk om politikken er bygget på premisser som ikke ser det. Og jeg skjønner om ikke alle orker å se verden sånn. Det krever sin mann;)

Som jeg skrev i sinte hvite menn - tråden: dette handler om trossystemer, og ikke empiriske fakta. Hvordan man velger å se verden subjektivt er helt individuelt, mens politikk som oftest er noe ganske konkret, der ideologi bare er en del av pakken. Spesielt i Norge er det veldig mye de ulike partiene faktisk er enige om på tvers av partigrensene. Men dette er ting som folk flest ikke tenker over - nettopp fordi det fungerer og vi ikke trenger å endre på noe. Og så er det noen ting som tvinger seg frem uansett, f.eks. mottiltak mot strømprisene nå om dagen.

I såfall strekker ikke de empiriske faktaene til. Så fort jeg går utafor døra eller skrur på tven så er det innlysende at samfunnet diskriminerer på en helt naturlig måte. Ethvert dyreprogram vitner om at naturen gjør det samme. For meg er det innlysende sannheter. Og det er ikke bare noe jeg ser der utenfor, såklart. Det er også i meg selv, som er en del av verden. Foreksempel hvordan øynene og hormonene mine liker visuelt pene saker. De diskriminerer kraftig. Og det er ikke sånn at sånne preferanser er unntaket...

Empiriske fakta uten et meningsfull helhetlig syn som binder dem sammen, er ingenting.

Ja. Det er mye som funker på tvers av politikken. Saken er at ingen politikk har mye å stille opp mot de mest brutale aspektene av livet.

Jeg vet ikke hvilken gate du bor i så hva som skjer der kan jeg ikke utttale meg om. Men hva du velger å se på TV, og at du velger å se på TV i det hele tatt, er helt opp til deg selv. Konseptet og begrepet diskriminering er 100% menneskeskapt, så det er bare mennesker som kan diskriminere (eller påstå at andre mennesker gjør det). Om du bare velger å følge det "dyriske" i deg selv og ikke det som skiller oss fra dyrene (evnen til å være bevisst på sin egen bevissthet) er også ditt eget valg. At du har dine preferanser som du tilfeldigvis deler med mange andre har ingenting med konseptet diskriminering å gjøre, og det er heller ingenting galt i det. Folk er forskjellige, noen liker mora, andre liker dattera og så har vi til og med de som liker bestemora og oldemora. Ingenting galt med dem heller. Så jeg finner ikke så mye mening i resonnementet ditt her.

Poenget var at det spiller ingen rolle hvilken gate jeg bor i, eller hvilken kanal jeg skrur på, eller hva annet jeg måtte finne på. Diskrimineringen/rangeringen/utskvisingen foregår i alle sammenhenger jeg kan komme på. Man velger ikke hva man føler og hva man har av instinker. Jeg tror jeg er like bevisst som deg på egen bevissthet, og det forandrer ikke saken. Annet enn at man blir klokere og kan bruke de musklene man har fått utdelt, til å få det bedre. Muskler som er høyst urettferdig fordelt.

At du mener det ikke har noe med dikriminering å gjøre, forandrer ikke på det jeg sier. Du må gjerne benekte ordbruken. Jeg kaller det "diskriminering" for å vise at når samfunnet jobber mot "diskriminering" så glemmer de hvor "diskriminerende" liver er til å begynne med. Og jo, det er noe galt med det, fordi det skaper enorme smerter for mange, denne rangeringen av verdi og ubesvarte behov.

Dette blir bare løse påstander fra din side, selv om du forsåvidt har rett i at vi ikke kan styre verken følelser eller instinkter. Men vi kan selv velge om vi vil handle på disse følelsene og instinktene eller ikke. Vi lever ikke i naturtilstanden, men i et sivilisert samfunn, og i Norge er det små forskjeller sammenlignet med andre land. At politiske aktivister fremstiller det som noe annet, og at mange lar seg lure er en helt annen sak. Videre så er ikke "muskler" i form av kunnskap noe man har fått utdelt, men noe man tilegner seg - eller lar være å tilegne seg. Og jeg vet faktisk ikke hva du mener med "rangering av verdi og ubesvarte behov". Utdyp gjerne akkurat dét med konkrete eksempler. Og fortell meg hva du vil ha isteden.

At vi kan velge om vi vil handle på disse følelsene og instinktene løser ikke problemene i det innvendige livet. Det holder samfunnet "sivilisert". Gjør at vi oppfører oss. De forskjellene jeg prater om er ikke små. Muskler i form av egenskaper, som intelligens, utseende, helse, styrke osv... det er noe man får utdelt. Mye kan trenes, men hvilke forutsetninger du har for det er høyst ulikt.

Rangering av verdi er det som skjer overalt. Jeg liker eller misliker deg på en bestemt måte fordi du er så eller så flink, smart, pen, talentfull, sterk, positiv (og nei, positivitet er heller ikke bare et valg). Denne rangeringen fører igjen til ubesvarte behov hos de som ikke blir rangert bra nok til det de begjærer. Om det er jobb, utdannelse, sex, romanse, og whatnot

Hva jeg vil ha isteden krever at selve naturen er annerledes. Det er ikke sånn at grunnlovsbefestede rettigheter og politikk kan gjøre noe med livets grunnleggende urettferdighet. Med andre ord, livet er håpløst.

Folk med et mer "positivt" syn på det må gjerne moralisere, men Gud vet at jeg gjerne hadde tatt imot om de kunne si noe som faktisk gjorde meg mer positiv.

Dette minner mer og mer om diskusjonene på pickupforumene i gamle dager. Du snakker om rangering av verdi, og at dette foregår "overalt". Men det er bare individer som kan like eller mislike noen. Da har du noen alternativer til hvordan du skal håndtere disse individene. Du kan f.eks. ansvarliggjøre dem (som er min foretrukne metode), ta igjen med samme mynt og/eller rett og slett bare kutte dem ut fra livet ditt og finne noen andre folk å henge med. Det har ingenting med hva du _føler_ å gjøre, men alt med hva du _gjør_ å gjøre. Begynn i det små, og ta det gradvis videre. Du har da skapt den ytre forandringen du trenger for å bedre din indre tilstand, med mindre du er alvorlig psykisk syk. Men det tror jeg ikke du er, for da hadde du neppe klart å skrive noe her i det hele tatt, og du hadde dessuten blitt tatt hånd om av helsevesenet.

Men du har fortsatt ikke kommet med noen helt konkrete eksempler på det du nevner, så da blir det vanskelig å gi en helt konkret tilbakemelding.

Du misser poenget helt. Individer velger ikke hvem de liker og misliker på en bestemt måte.

Jeg har alvorlige, kroniske problemer med livet, som jeg har jobbet hardt for å gjøre mer levelig. Jeg har fått til ganske mye, til tross. Utover det må du tro hva du vil.

Hva er det du egentlig trenger mer konkret eksempel på? At folk blir bedømt som bedre enn andre på datingfronten, arbeidslivet, idrettslivet, sosialt liv, intellektuelt liv? At folk er urettferdig utstyrt med helseproblemer, genetiske fordeler, grunnleggende personlighetstyper som blir mer eller mindre likt?

Hvorfor tror du folk er arbeidsløse og tjener lite penger? Fordi det er moro? Hvorfor tror du at folk er knust av avvisning? Fordi alle er like attraktive? Hvorfor står noen på pallen, mens andre ikke gjør det?

Folk blir bedømt som negative, når de ikke klarer å oppleve lykke. Som "uten baller" når de er for angstfylte. Tror du de velger å være være kronisk ulykkelige eller angstfylte?

Hvis du trenger at jeg legger ut konkret om noens opplevelser så får du ikke det fra meg. Det er 1000 eksempler bare her inne på sdmo. Du bare klarer ikke å se det jeg ser

Ikke fortell meg hva jeg klarer å se eller ikke. Jeg ser ihvertfall at du kommer til å ende som en sur og bitter gamling som sitter alene på gamlehjemmet, og ingen vil ha noe med deg å gjøre. "Din mentalitet blir din livsskjebne" skrev Bertram D. Brochmann. Nå bruker jeg ikke mer tid på deg.

Og der kom den ekte godheten frem bak ditt budskap, som så mange andre med "gode" budskap. Lykke til videre, blide og karismatiske Frikar. Takk for samtalen