Kort summert jeg har gått igjennom et par forferdelige traumer fo 2 år siden. Jeg slet med angst og en del depresjon før dette ,men var bra i lange perioder og jobbet .Traumene har ført til at jeg har fått så vondt i sjelen at jeg til tider nesten ikke klarer å holde ut og tenker på a ta mitt liv jeg skader meg også noen ganger for å få fysisk smerte istenden.
Jeg har heller ingen jeg kjenner og min samboer har flyttet fra meg rett etter min mor døde i julen.
Pga alt dtte er jeg også blitt kristen og det hjelper masse å be om å få fred i sjelen,men ikke alltid.

For en stund var jeg på tur i skogen og etter jeg hadde gått en stund med klump i halsen og tårer i øynene og kom tilbake til parkeringen der jeg hadde motorsykkelen fikk jeg brått et innfall at jeg skulle ta mitt liv
.I steden for å gå til motorsykkelen min
gikk jeg bare rett forbi den og langt inn i skogen for å ta mitt liv. Jeg fikk plutselig et innfall at jeg skulle ringe kirkens sos først gjorde det og det var en veldig hyggelig dame som snakket ganske lenge og hadde tid til å lytte hun fikk overtalt meg til å heller vente å ringe enten legevakten eller til presten når jeg kom hjem.

Jeg ringte presten men han hadde ikke tid å snakke så han ba meg ringe dagen etterpå
jeg ringte dagen etterpå og han var veldig kort og ikke særlig støttende. Han har heller ikke ringt til meg senere og hørt om det går bra.Jeg trodde virkelig ikke en prest kunne være så kald jeg mener er man prest så bør man jo ha litt omtanke med folk som er på nippet til å ta sitt liv!! Hadde jeg vært prest så ville jeg ha dratt på besøk til personen straks og ringt personen fler ganger for å støtte .Jeg hadde også selvfølgelig gjort dette selv om jeg ikke var en prest.
Jeg som nå er kristen mener at han ikke er kristen i det hele tatt!! og burde ikke være prest det er nå min mening.

Legen min har fler ganger forsøkt å få meg inn på dps ,jeg har vært der 2 ganger og de sier bare at "dette klarer du fint på egenhand" vi har ikke noe tilbud til deg.Legen min fikk så etter flere hendvendelser til nav ordnet slik at jeg skal få psykisk helsehjelp pga det jeg har vært igjennom.
Jeg har fått psykisk helsehjelp problemet er bare at hun utsetter meg for psykisk terror isteden for å hjelpe meg =) det er fordi det er mange måneder siden jeg fikk innvilget psykisk helsehjelp og gang etter gang har hun sendt meg sms at jeg har fått time,men rett før timen så får jeg ny sms at den er avlyst og jeg blir veldig skuffet .Jeg har da spurt på sms om hun ikke har en vikar men hun svarer ikke på mine meldinger Til slutt fikk jeg en time og fikk møte henne jeg bare fylte ut et skjema
så etter det så går det ca en måned før jeg får ny time som igjen blir avlyst rett før jeg skal komme dit.Jeg har jobbet og betalt skatt i haugesvis av år så mener jeg har krav på bedre behandlig.Min fastlege er også sint og skulle skrive brev.Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men må bare få fortalt hvordan det står til både med prester (som tydligvis ikke er kristne) og norsk psykiatri.Er man en ekte kristen så har man masser med kjerlighet for alle mennesker og et sterkt ønske om å hjelpe alle man ser i nød slik har iallefall jeg blitt
Herldigvis er jeg mye bedre nå og føler meg sterkere enn på lenge dette skal jeg klare nå.
Jeg er jo blitt kristen etter alt som har skjedd og jeg bare velsigner og tilgir alle som har
gjort meg ondt

Hei!Selv om de er prester trenger de faktisk ikke være kristen,sjokkerende men sant.Derimot kunne man forvente noe mer empati og omsorg fra en prest.Synes det er leit at du ble møtt på denne måten.Nå er det mange som sier seg å være kristen-katolikker og Jehovas vitner og de som er døpt som barn.Så har du de som tror på og hører Jesus til.Jeg ville bare gi deg et gjensvar og så håper jeg du har det bedre nå????