Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Når man ikke er sin egen mester, men slave

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Når man ikke er sin egen mester, men slave

okt 15 2012 - 12:34
Kjære deg,
Takk for at du tar deg tid til å lese dette. Jeg mener forsåvidt ikke å starte en diskusjon, men tenkte at jeg kunne hjelpe meg selv og kanskje deg med å fortelle om min situasjon.

Jeg har nettopp gått inn i 30-årene, jobber i det private arbeidsliv, har lang høyere utdanning og er samboer med en flott kjæreste. Tilsynelatende en vanlig, godt liv. Som deg, er jeg heller en slave enn en mester av mitt eget liv. Med dette mener jeg at jeg slaver meg gjennom livet som en fange av angst, depresjon og hva jeg selv mener er perioder med hypomani. Jeg har også et komplisert forhold til alkohol. Jeg drikker ikke ofte, samtidig når jeg setter i gang på fest drikker jeg til jeg er sanseløs. Jeg blir fri i noen timer for så å våkne til,dager med ekstra stor angstproblematikk. Min far var alkoholiker og hadde trolig store psykiske problemer. Han tok sitt eget liv noen år tilbake.

Jeg har nok var svært dårlig til tider helt siden barneskolen, men oppsøkte hjelp først i mai i år. Det var tre grunner til dette; 1) jeg møtte endelig en flott mann og vi ble samboere. Jeg ønsker at vi kan få barn sammen etterhvert og jeg vil ikke føde barn inn i mine problemer. 2) Eggens selvmord. Dette ville bli meg. Kanskje ikke nå, men om x antall år. 3) jeg var utslitt av å skjule meg bak et annet jeg. 25 år er mange år. Nå skal jeg til DPS for utredning om noen uker. Gleder meg. En glede. Jeg ble satt på Cipralex i mai av min fastlege. Det er kun min samboer og et fåtall venner som vet at jeg er syk og at jeg tar cipralex.

Om Cipralex
Dette hjalp med noe i tre-fire måneder. Det hjalp mot angsten og bivirkningen- søvn- de første ukene gjorde at jeg fikk sove vanlige netter for første gang på ti år. Ga meg noe overskudd. Depresjonen har blitt verre. Selvmordstanker for første gang og gi faen holdning ift penger og i trafikken. Sykemeldt i 2 uker noensinne. Fikk Seroquel for å sove og stoppe tankekjør.. Hjalp i to uker og har gitt noe overskudd. Drikker meg full oftere. Akkurat som å be om hjelp har tatt bort en barriere og flommen fosser.

Vi har mange av de samme opplevelse, du og jeg. For meg er det å bære dette alene og har et friskt liv ved siden av den sete måte jeg overlever på. Men det er også fryktelig slitsomt. Jeg har kjærlig familie og stort nettverk. Fortsatt går jeg på små stier som blir mindre og mindre i min sorte mørke skog i høstfarger. Lever av skammen som følger om jeg ikke følger mine plikter som å vaske hus, holde på en god jobb og gå i vennemiddager. Livet mitt er ikke verdt mye for meg, men for min familie og venner.

Du, hør her! Be om hjelp. Du kan gjøre det sakte og stille eller høyt og fort. Hva passer deg? Jeg vet nesten hvordan DU har det. Jeg vet at vi kan sitte i timesvis og sette ord på det, men alle føleselen er ikke helt og holdent mulig å oversette til menneskespråket. Sett deg mål. Jeg dusjet i dag tidlig selvom jeg ikke orket. Det var godt!

Vi ser ut som andre. Jeg kjenner deg ikke igjen på gaten. Samtidig vil jeg at du skal vite at du er ikke alene selv om du sitter alene nå og googler i all hemmelighet. Jeg er glad i deg fordi du er sterk og årets helt som puster og bruker masse energi på å tenke det vonde. Ikke tenk tre år fremover eller tre dager. Bare tenk en time fremover. Ta deg for eksempel et halv times tur i høsten i kveld. Kanskje det føles godt?

Jeg beundrer deg!



Avatar

Re: Når man ikke er sin egen mester, men slave

okt 15 2012 - 13:51
Flott innlegg. Og du er allerede på god vei her.

Et par ting kan jeg likevel nevne siden du fortsatt har et stort hinder som du er nødt til å pulverisere.

Stoltheten din gjør det vanskelig for deg å komme deg dit du trenger å være. Du strever for hardt med å være noe og ikke bare være. Når du lærer å være fremfor å være noe så åpner alt seg og angsten slipper taket i deg.

Ved å være åpen og sårbar vil en dekonstruere egne illusjoner og dermed åpne opp for ny utvikling. Å holde på det samme gir mye av det samme. Og dette er noe du må igjennom enten du vil det eller ikke. Det kan være så flaut og ekkelt det bare vil å fortelle alle at en sliter. Det er dog utrolig viktig å gå den veien for å være sterk handler mer om å være deg selv. Og det er en realitet og en sannhet som aldri kommer til å endre seg.


Jeg nektet plent å gjøre noe jeg ikke måtte og tok ikke tak i egne problemer. Jeg skjøv alt foran meg og håpet det ville gå over. Jeg ble slått ned, kastet rundt og dradd skrikende gjennom busk og kratt. OG det var det som måtte til for at jeg skulle se hva som måtte til. Fortsatt er det vanskelig, men jeg har lært at en trenger ikke si alt til alle. En kan dele opp litt her og litt der.

Jeg har ikke møtt noe motstand ved å være åpen. Ingenting! Og det var sjokkerende for meg fordi det var ikke slik jeg så verden. Jeg har fått høre mange historier av folk som er direkte rørende. Ting som dem mest sannsynlig aldri snakker om. På mange måter så har en blitt mer menneskelig enn tidligere.

Veldig mye har åpnet seg i denne prosessen. Jeg har studert masse og lært utrolig mye. Blitt kjent med mange flotte mennesker og fått flere venner. Alt i alt så ville jeg vel egentlig ikke være det foruten.



Dersom det skulle dukke opp noen som ikke takler hvem jeg er så er det ikke slik at jeg er helt nødt til å være med dem. Tidligere var jeg mer slik at jeg bare MÅTTE bli likt av alle. Det er jo umulig rent praktisk og skaper bare enda større sprik i forholdet til seg selv.
Ting er liksom greit selv om jeg ikke får alt til enda. For det er en prosess. Og jeg lærer mye hver dag og utvikler meg videre. Og det i seg selv er ganske spennende.

Har også klart å falle inn i kjærlighetens klør nå. Ei jeg møtte for en del år siden har kommet tilbake i lyskasteren og det har blitt et eventyr omtrent så langt. Så det er en god del lyspunkter som jeg prøver å ha mest mulig fokus på. Jeg tar med meg skyggesidene også, for jeg vet hva som skjer dersom en prøver å skyve det unna. Og totalen gjør vel livet mer levende på et vis.



Jeg liker ekstremt godt overskriften her. Å være sin egen mester handler om veldig mye. Mest av alt handler det om å kjenne seg selv. Og vi som er litt ekstra traumatiserte har store utfordringer her. Å være en slave kan også være å ha et problematisk forhold til seg selv. Bli sittende fast i egne illusjoner om hvordan verden ser oss. Er ikke alltid vi har nok kontakt til å ha en reell forståelse.

Det energiske input vi får er også forvirrende til tider. For vi får inn så mye mer enn ord. Og alt påvirker oss i en eller annen grad. Bare å være på et sted har en sterk effekt på oss. Dette er dog kunnskaper som er godt gjemt og for mange glemt. Både mennesker og steder kan fylle/tappe oss for energi. Når en blir mer klar over dette og hva som virker på hvilken måte, ja da kan en fort begynne å endre sin hverdag bevisst til hvordan en vil ha det.

Avatar

Re: Når man ikke er sin egen mester, men slave

okt 15 2012 - 18:42
Takk for dine velformulerte tanker og input!

Det er jo ofte dette spriket mellom hvem vi føler vi er og vår tolkning av hvem andre tror vi er som skaper angst.

Jeg er også opptatt av å forstå hva/hvem som tilfører energi og som stjeler energi. Karma- selv om dette er et flåsete ord for mange. Livet er for kort til å pleie forholdet til "søppelmennesker". Dette er hva jeg snakker om med andre. Om man bare kunne følge de rådene man ga til andre.

Jeg synes det er lett og jeg føler jeg er flink til å hjelpe andre med grensesetting. Men å sette grensr for meg er vanskelig. Noen ganger går det, andre ikke.

Det er et element i svaret ditt: å bli hengende fast i illusjoner om seg selv. For min del tror jeg dette kan ha sammenheng med tidlige skoleår hvor noen er klassens klovn og noen er skulkeren osv. Vi tar med oss denne rollen og blir den. Det kan være utfordrende å gjenskape seg selv.

Du er helt klart god til å gå andre til å hjelpe seg selv og en god samtalepartner. Jeg håper du også er like god på å hjelpe deg selv!
Avatar

Re: Når man ikke er sin egen mester, men slave

okt 15 2012 - 22:18
Tolkning kontra viten er et vanskelig moment. Helt klart. Snakker med mange som er i konflikt der. Det reelle forholdet blir jo egentlig kunstig i forhold til egne kreasjoner om en ikke får sett sammenhenger. Og vil en ikke se nærmere på det så blir det jo også mye det samme. Det er ofte en møter motstand fra de som "vet" noe selv om en lett kan forklare årsak/sammenheng for noe helt annet.
Dette har en jo gjort selv også. Det er ikke så tøft å møte seg selv i døra. Ser jo den. Dog er det ikke så galt når en har fått gjort det noen ganger. Jeg tar sikkert mye feil på mange områder og må jo forholde meg til den informasjonen jeg sitter inne med til enhver tid. Helheten får ikke et enkelt menneske tak i uansett.


Den energiske balansegangen er veldig viktig. Har kikket litt smått på det. Psykiske vampyrer kalles det også. Finnes flere nettsteder som tar for seg dette spesielt. Husker så klart ikke noen av em i farten, men har rota imellom det på min ferd i det alternative.
Når en blir mer klar over regnskapet så vil en i stor grad kunne styre sitt liv på en langt bedre måte. For det finnes mennesker som bor sammen med folk som er direkte skadelig for dem bare i nærvær. Det kan jo virke litt skremmende å gå inn i dette, men jeg er av den oppfstning at jo bedre kjent en blir med seg selv og hva som påvirker en, jo bedre vil en ha det.

Det er alltid mye lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv. Jeg er også en av dem. Det er mye en liksom ikke tar helt tak i fordi det går på et vis. Må jo endre litt på dette og har fått inn ny inspirasjon til å jobbe mer aktivt med ting. Så på sikt så vil en kunne pleie seg selv mer også. Er en i balanse selv så vil en jo ha en mye bedre effekt overfor andre også. Jeg passer litt på dette og prøver å holde innflytelsen positiv.


Når du snakker om skoleårene så er det et interessant tema i seg selv. Det er sant som du sier at vi får roller der. Vi blir dog ikke værende i disse rollene fordi vi utvikler oss hele tiden. Det blir mer en videreføring av mønstre. Blir litt flisespikkeri dette, men det er viktig å påpeke likevel.
Jeg minnes å ha lest noen data om hvordan folk klarer seg i årene etter skolen på bakgrunn av rollene som dem hadde. Og det er en klar sammenheng her også i tillegg til en del andre faktorer. Vi er jo ikke spesielt godt i gang med forebyggende arbeid enda i denne sammenhengen. Når en ser på hvor mange som strever så burde det jo ringe masse bjeller. Er litt synd det er veldig mange som tjener gode penger på at folk ikke er i vater. Det er en energisk kobling her også. Dog er den litt langt ute for de fleste å henge seg på så skal la vær å gå inn på det. Veldig mye blir forklart når en innehar forståelsen av det iallefall. Og når en kikker på verden så blir en oppgitt og trist av mye som skjer. Det er dog imenst mye bra også. Vesentlig å ha fokus på det. Tror balansen kommer inn her også. Går en den ene eller den andre veien blir det igjen illusjoner fremfor å se det som det er.

Til forsiden