Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Nå har jeg sjans

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Nå har jeg sjans

des 31 2019 - 21:41
Nå når det er et nytt år om 2 timer så har jeg muligheten. Ingen andre dager det passer og føles mest rett som nå.

Spørsmålet er om jeg skal leve med de følelsene jeg har, eller slippe.

Spør ikke om råd, må bare få det ut
Avatar

Re: Nå har jeg sjans

des 31 2019 - 22:32
Alle kan ha det vanskelig i perioder!Det er naturlig,sånt er livet! Gi ikke opp..Livet er herlig å leve og oppleve,men alle har det tøft ibland!:)Stor klem til deg og tålmodighet!Finn strategier å hjelpe deg stoppe vansklige følelser:trene litt,eller gå turer,prate med noen ,søke hjelp.:)DU ER VERDIFULL !:)Klem !:)
Avatar

Jeg ser deg

des 31 2019 - 22:36
Rakettene smeller, og man føler man skulle tenke at nå kommer det et bedre år
Avatar

Re: Nå har jeg sjans

des 31 2019 - 22:41
Livet er absolutt ikke herlig å leve.

Jeg sover ikke
Jeg spiser ikke
Både tankekjør og klarer ikke tenke på samme tid
Konstant angst
Klump i magen
Ingen venner
Mitt barn blir å «skillsmisse» enebarn.
Min nå eks var utro 18 desember
Jeg skal flytte om kort tid

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjør. Er så ferdig, trøtt og sliten at alle har det best at jeg ikke er her mer.

Ingen som skjønner hvor jævlig jeg har det, hvor tom jeg føler meg, hvor ensom jeg føler meg og hvor jævlig jeg rett og slett føler meg.

Alle sier ting blir bedre men nei ting blir ikke bedre, bare verre.

Kommer aldri til å komme ut av denne depressive tilstanden jeg har havnet i.

Jeg klandrer meg selv men vet ikke hvorfor.

Nå har jeg sjansen, spørsmålet er om jeg skal gripe den eller vente et helt jævla år til
Avatar

Hvor lenge?

des 31 2019 - 23:16
Livet er ikke herlig å leve. Enig i den. Får litt vondt av deg Just Smile. Du høres ut som en varm person. Samtidig vet jeg at for noen av oss er livet så og si aldri herlig å leve. Og vi blir ofte dømt for å være negative.

Hvor lenge har du hatt det sånn, Hesahesa?
Avatar

Re: Nå har jeg sjans

jan 1 2020 - 01:17
Har du oppsøkt profesjonell behandling for din depressive tilstand? Hvis ikke, vil jeg virkelig anbefale deg å gjøre det.

Det er viktig å huske på at du står fast i tanker som at det ikke er umulig å oppnå positive endringer er en del av symptomene på å være deprimert, og ingen fasit på hva fremtiden bringer. Jeg syns det er viktig at man velger å holde på livet for sin egen del først og fremst, men siden du først nevner overbevisningen om at du har et barn som vil klare seg fint uten deg, så kan jeg garantere at det vil få smertefulle ringvirkninger for vedkommende. Alle barn trenger foreldrene sine, og de vil heller se dem kjempe for harde livet enn å gi opp, så det er ingenting som tilsier at det hadde vært bedre for barnet ditt om du forsvant.

Skyldfølelse er også er vanlig symptom ved psykisk ubalanse, men det er ikke noe du er skyld, sånn sett. Vi er mange som havner i varierende grad av depresjon av ulike grunner, og det er nokså normalt å gå gjennom en episode eller flere ila livet, men det er gjerne håp for bedring så lenge vi når ut til noen som kan hjelpe oss på bedringens vei (f.eks ved å snakke med en lege). Det er mitt håp for deg dette året, at du får den støtten du trenger i livet for å komme deg videre, og kan se tilbake på hvor sterk du er fordi du fortsatte å kjempe for deg selv.
Avatar

Re: Nå har jeg sjans

jan 3 2020 - 17:53
Jeg håper du fortsatt er tilstede for å lese denne meldingen.

For et år siden ville jeg bare slippe. Jeg gråt nesten hver morgen når jeg våknet, orket så lite, og følte at familie og bekjente bare avviste og dømte meg. Det eneste jeg ønsket var å få slippe. Jeg er alenemor til et barn, og følte at jeg feilet helt i morsrollen og at barnet mitt også kom til å avvise meg, og vokse opp til å innse at jeg ikke var en god mor. Jeg var overbevist om at det var bedre å forlate denne jord så alle skulle få slippe å ha med meg og gjøre.

Jeg søkte hjelp, og fikk det og jeg fikk tilbake et PERSPEKTIV på livet. Det var det jeg hadde mistet. Jeg hadde falt ned i en brønn, og ting så derfor bare svart ut. Da jeg fikk hjelp til å komme meg opp, begynte jeg å se klart igjen. I dag kan jeg ikke tro at jeg vurderte å etterlate barnet mitt uten en mor. Det er vondt å tenke på i dag. Ting er ikke perfekt, og jeg sliter fortsatt av og til med psykiske plager, og det har jeg hatt i flere år, men det er til å leve med.

For noen år siden mistet jeg den som stod meg nærmest i livet i et selvmord. Livet mitt, og så mange andre sitt ble aldri det samme igjen. For meg var det da alt begynte å rammle. Jeg føler jeg ble ranet for hvordan livet mitt skulle bli med denne personen. Jeg trodde jeg skulle ha den personen ved min side gjennom livet, og så lenge jeg hadde det, så ville det gå. Det er inderlig vondt selv den dag i dag. Og jeg som hadde tenkt å påføre mitt eget barn, og la familien min gjennomgå det en gang til. Det var fordi jeg var blitt syk, og det er så skummelt å tenke på hvor nær jeg var fra å ta mitt eget liv og hvordan jeg resonerte.

Vær så snill, be om hjelp før du gjør noe drastisk. Du skylder seg selv og barnet du har satt på denne jord det. Så vent et år til du. Gi livet en sjanse.

Ta gjerne kontakt vie PM hvis du trenger noen å snakke med.

Avatar

Re: Nå har jeg sjans

jan 3 2020 - 22:24
I fjor høst raknet min tilværelse.
Jeg tenkte av og til i de baner at det hadde vært godt å slippe, men ville jeg egentlig dø?
Nei!
Jeg ønsket at det skulle være godt (i alle fall bedre) å leve. At det skulle være til å holde ut.

Men veien fram gjennom det vonde til noe bedre skimtet jeg ikke.
Den viste seg skritt for skritt.
For når det er mørkt ser man ikke langt.

Jeg så heller ikke de som ville blitt påført mye sorg og smerte om jeg forsvant.

Hold ut og søk hjelp!
Til forsiden