NAV har som mål å få folk i arbeid, altså et kvantitativt mål. Helsevesenet har som mål at folk skal oppleve bedring, altså et kvalitativt mål. Dette fører nok til en del forvirring for borgerne som skal forholde seg til et statsapparat som ikke opptrer konsekvent. Hadde det ikke vært bedre både for økonomien og den psykiske helsen i befolkningen om begge instansene hadde samme målsetning?

Synes det virker veldig spennende å tenke på at arbeidet også skal være en plass der mennesker føler bedring i situasjonen sin =)

Ja, men hvordan skal det målet oppnås samtidig som man skal forholde seg til fremdriftsplaner og produksjonsmål? Ta f.eks. AAP (med forbehold om endringer siden jeg hadde det for noen år siden). Man skal altså være i 100% arbeid/utdanning, samtidg som man skal arbeide 100% med sin egen tilfriskningsprosess. Det regnestykket går jo ikke opp.