Jeg er interessert i å høre fra andre som er samme situasjon, for noe bør gjøres med hvordan NAV behandler dagpengemottakere som blir sykmeldt. Vi kunne trengt en forening a la AAP-foreningen.

Hvorfor kan det tillates at NAV stopper dagpengene når folk blir sykmeldt slik at folk blir gående uten ei krone til sykepengesøknaden er behandlet over 4 uker etter sykmeldingen har gått ut!? Det betyr i praksis at dersom du blir sykmeldt i 4 uker, så får du ikke sendt inn sykepengesøknaden før sykmeldingen går ut 4 uker senere, og så går det enda 4 uker før søknaden er behandlet. Det vil si at du har ikke ei krone i inntekt på minst 2 MÅNEDER!!

Hvordan er det meningen at folk skal overleve disse månedene uten å ende opp med inkasso og betalingsanmerkninger når sparegrisen er for lengst slaktet fordi 62% av lavtlønnet arbeid som dagpengegrunnlaget er utregnet fra, ikke er nok til å leve av i utgangspunktet? Hvordan i helvete skal man greie seg på 0% i to måneder mens de skammelig treige paragrafrytterne i NAV behandler sykepengesøknaden?!??

Det ingen ser ut til å tenke på, eller bry seg det minste om, er at mens alle i arbeid har fått lønnsforhøyelser hvert år, har vi som har gått lenge på dagpenger har ikke fått ei krone ekstra, for dagpengegrunnlaget står på stedet hvil utregnet etter hva en hadde i lønn før man ble arbeidsledig. For mange er det nærmere 2 år siden.

Ingen bryr seg om at også dagpengemottakere har fått økte utgifter på mat, strøm, drivstoff etc etc, men vi forventes å klare oss med smuler fordi det ifølge arbeidslinjen er meningen at kritisk dårlig økonomi skal motivere til å komme seg i jobb. Vel, det har motsatt effekt for veldig mange!! De aller fleste vil jobbe, for uten jobb har man ingenting, aller minst trygghet, eller frihet til å leve livet som man ønsker så lenge man har NAV på nakken. Ingen normalt begavede mennesker velger å rasere livet sitt og leve i fattigdom fordi de ikke gidder å stå opp om morgenen!

Men ikke alle greier å komme seg i jobb igjen uansett hvor mye de vil det. Det kan være at man ikke lenger kan fortsette i yrket sitt pga. sykdommer og ikke er kvalifisert til noe annet man har helse til, manglende utdanning eller fordi arbeidsgivere ikke vil ansette folk som har hatt mye fravær i tidligere stillinger. Ingen ønsker ansatte det "er noe med". Og har man ikke minst bachelor i dag, er man verdiløs på arbeidsmarkedet. Minimumskravene heves hele tiden og har en ikke fulgt den samme A4-saueflokken som alle andre så blir du skviset ut. Det klages på at folk "naver" og snylter på velferdssamfunnet, men hvor mange arbeidsgivere er villig til å gi folk uten den perfekte CVen eller som det "er noe med" en sjanse?

Så hvis en av ulike grunner ikke kommer seg i jobb igjen, og blir så psykisk nedkjørt av økonomiske problemer og bekymringer rundt alt annet i livet som også påvirkes av dårlig økonomi, at en blir sykmeldt før dagpengene går ut så velger NAV å sparke dem som ligger nede ved å stoppe dagpengeutbetalingene mens de behandler sykepengesøknaden. Det er ondskapsfullt og helt ulogisk. For har man fått innvilget dagpenger så har man rett på disse pengene i dagpengeperioden som er innvilget uavhengig av en sykmelding.

NAV tar ikke hensyn til dagpengemottakere som er aleneforeldre, at vedkommende har alt ansvar for alt, alltid, og at absolutt alt avhenger av at dagpengene kommer inn når de skal. Det er ikke slik at alle har et nettverk å støtte seg på. Noen er faktisk HELT alene med barn. Det finnes også bidragspliktige som er så hevngjerrige og ondskapsfulle at de starter eget firma og heller betaler ut lønn til ektefelle i stedet for seg selv for å kunne oppgi at de ikke har skattbar inntekt for å vri seg unna barnebidrag. Det er selvsagt narsissister som ikke er skikket til å være foreldre som gjør sånn, og dessverre finnes det mange av dem.

Så tenk deg situasjonen hvor en person har mistet jobben, får utbetalt 62% av tidligere lavtlønnet jobb, at en har alt ansvar alene for barn, har null nettverk, at bidragspliktig vrir seg unna på pur faen slik at bidraget settes til 0,-. At en har lite utdanning og har ikke vært i jobb på flere år pga kroniske sykdommer, og allerede blitt straffet for det ved å få sparken. At utsiktene til ny jobb er like bekmørk som den økonomiske situasjonen. At også barnet har kroniske sykdommer og store problemer på skolen som er en enorm belastnin. At en til slutt blir så psykisk nedkjørt og utbrent at en blir sykmeldt og dermed straffet nok engang for å bli syk ved at NAV stopper dagpengene i to måneder.

Hvordan skal et enkelt menneske klare å komme seg igjennom dette med psyken (livet) i behold?

Det var kveldens utluftning fra meg...

Det er pga staten driter i de som har det vanskelig og skal spare penger og helst på de som er svakest stilt.Som feks de som sliter psykisk ved å legge ned tusner med psykitriske sengeposter samtidig som befolkningen øker drastisk og fler og fler blir psykisk syke av å leve i dette samfunnet der alt skal være helt perfekt og vellykket på alle måter
Jeg har i de senere år merket at det er veldig mange onde mennesker i denne verden blitt.Hvor har det blitt av nestekjerlighet?

Staten sparer IKKE penger i det lange løp på denne måten, når man regner inn alle de sosiale problemene som oppstår etterhvert. Men enn så lenge har vi råd til det...