Hei, er helt ny på dette men føler at jeg trenger å få ut litt følelser.. I starten av april i år mistet jeg min mor alt for brått. Hun ble kun 54 år gammel. Det var en helt vanlig kveld hos mine foreldre og like før min far skulle på jobb, så faller hun om på stuegulvet og hjertet slutter å slå. Hun har hatt en massiv hjerneblødning som var så kraftig at hun døde i det øyeblikket. Ingen forvarsler, ingen symptomer, ingen mulighet til å redde henne..
Jeg får da en telefon fra min far som er noe av det værste som noensinne har hendt meg. Min kjære mamma er død.
Min aller beste venn som jeg pratet med alt om. Hun som alltid var der for meg og som jeg alltid kunne regne med.. Vi kunne prate i timesvis i telefonen og helt glemme tiden. Jeg var alltid der i helgene og hun betyr alt for meg. Det å miste den personen som betyr mest for deg er så tungt..
Jeg har en utrolig god samboer/kjæreste som har støttet meg gjennom hele den tunge tiden. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han, men fortsatt så har jeg et så dypt savn etter mamma..
Nå er det 5 mnd siden hun gikk bort og har nettopp funnet ut at jeg er gravid.. En opplevelse jeg snakket mye med mamma om. Hun gledet seg vilt mye til å bli mormor. Hennes mor døde når hun var 5 år og hun har alltid følt at noe manglet i hennes største øyeblikk. Så nå får hun selv ikke oppleve mine store øyeblikk sammen med meg..
Måtte bare få tanker og ord ut..

Har det absolutt ikke trist hver dag, men noen få ganger blir jeg helt knust av savnet etter mamma..

Det som jeg tror er viktig naa er at du tar godt vare paa din far.Han trenger sikkert det og du trenger det ogsaa.Ogsaa maa du ta vare paa deg selv og saa faar du sikkert fortsatt støtte fra samboer.

Ikke lett for deg spesiellt siden ditt forhold til mor var saa tett og godt.Men du har fortsatt din far og husk det er lov aa være lei seg bare vær ærlig om det ihvertfall til den innerste krets.

Naar man har det vondt er det godt aa staa sammen med andre om det....bra du har en god samboer og du har lov aa være nedstemt naar du mister din spesiellt saa braatt da blir sjokket større og man faar ingen tid aa forberede seg paa.


Lykke til med svangerskap,fødselen og barnet.

Ønsker deg og dine alt godt i fremtiden;-)

Jeg skjønner godt at du savner mammaen din. Hun var der for deg og dere kunne dele alt og så døde hun så ung. Klart du savner henne, 5 mnd er ikke så lang tid så det er nok mye som må bearbeides enda.
I tillegg blir nok alle følelser litt sterkere nå som du er gravid.
Har egentlig ingen gode råd å komme med. Vil bare si at jeg skjønner deg veldig godt. Det er nok litt vanskelig når sorgen over å miste din mor blander seg med gleden over å være gravid. Blir et sammensurium av følelser da.
Sender deg en styrkeklem og ønsker deg alt godt framover.

Jeg pleier å trøste meg selv hver gang jeg ser noen slite med en forelder som blir senil eller får andre alvorlige problemer som tar krefter og sliter ut den som er pårørende. Man "slipper" potensielle fremtidige vanskelige år, og har bare de positive gode minnene fra de gode årene selv om de ble for få. Også kan man bare miste mammaen sin én gang. De fleste opplever å miste en forelder i løpet av livet. Uansett pleier det å være tungt. Men du er nå "ferdig" med den verste biten. Du kan bære det beste av mammaen din videre i alt du tenker og gjør. Og ut fra det varme og eksepsjonelle du skriver om mammaen din, så er du også eksepsjonell og varm...Vær stolt! Ikke alle har så flott en mamma som kan gjøre dem til så gode helstøpte mennesker. Fortell ditt barn om mammaen din og deres forhold når du kan. Det er jo noen år frem i tid, men jeg lover deg at en 5-åring kan være utrolig terapeutisk. Ønsker deg alt godt! Vet at sorg tar mange år, og at den kan overraske deg lenge etter at du tror alt er normalt og vanlig. Men jeg tror du vil finne styrke basert på minner som vil dukke opp, fordi de minnene er evig kjærlighet uavhengig av tid og rom. Du elsket, elsker og vil elske henne - og det er det som betyr noe!

Det gjelder rett og slett aa snu tankemønster og se ting fra en annen vinkel....bla....

Det er utrolig hjerteskjærende og miste en forelder.Har levd omvendt av de fleste og fikk alle byrdene, helseplagene og problemene først.Saa enig med loffen at vi som i ung alder har mistet og/eller hatt omsorgsannsvar for vaare foreldre vi slipper
det i fremtiden.Ikke er jeg kynisk, men man maa tenke annerledes skal man komme seg videre.

Presiserer at jeg personlig ikke hadde noe godt forhold til far da han var fraværende naar jeg vokste opp (long story)
Men alle som mister en eller begge foreldre maa kjempe seg igjennom sorgen.

Loffen nok en gang takk!