Jeg er fersk bruker her, men har brukt mye tid på og lese innholdet som blir lagt ut her. Jeg har brukt maaange timer og netter på og lese meg nedover på de ulike temaene. Det er mange som har det vanskelig desverre. Men en ting jeg legger merke til er hvor mange menn som tørr og skrive om hvordan de har det enten om de er alene, i forhold eller oppvekst. Det syntes jeg er så utrolig tøft gjort. I offentligheten hører man ikke mye om menn og psykisk helse. Det er litt tabu enda. Her har man de mørke tallene. Det er mange kvinner og som sliter med det samme og jeg respekterer at dere og er åpne om livet deres, det er ikke meningen og diskriminere noen med det jeg skriver. Men igjen dere menn som sliter psykisk og er åpne om det, all ære til dere.

Takk tror jeg.
Det er heldigvis lettere å snakke om personlige ting når man er anonym på et forum, men er også ting jeg ikke ville snakka om på et forum, mest for å unngå krangling og fornærmelser.
Jenter er kanskje flinkere på å snakke om dette I virkeligheten en gutter er.
Kanskje folk er flinkere å høre når jenter snakker, hvem vet.

Håper Alle fortsetter å snakke om problemene sine åpent på forumet, og at folk ikke krangler
Kanskje det hjelper folk som leser som vi ikke ser engang.

Men mest av alt skulle jeg ønske folk ikke var så engstelig for å prate og søke nytt bekjentskap :)

Den ser jeg. Det virker ikke som at det er så mye dømming av andre her inne? Virker mer som at det er mer støtte? Kunne godt tenke meg og bli litt kjent med folk her. Snakke om hverdagsutfordringer i livet. Særlig når det gjelder foreldretvister, barnefordelingssaker og rettsvesenet. Både fedre og mødre som kjemper en kamp mot det umulige som jeg kaller det. Har holdt på med dette i snart 12 år. Ta gjerne kontakt hvis noen kjenner seg igjen.