Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Meningen med livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Meningen med livet

okt 23 2019 - 20:30
Hva er den ?
Avatar

Ingen

okt 23 2019 - 22:00
Det er ingen mening med livet. Du kan kanskje lage din egen mening, men den vil bare være midlertidig til du dør.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 00:25
jaas!! enig i hva Lostboy skriver!!
det er ikke noe mening! du blir bare helt plutselig og tilfeldig født av noen tilfeldige folk som har lyst på kids så må du bare gjøre det beste ut av det!!
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 14:20
Hm... skeptisk her... tuller dere?
Avatar

Hei.

okt 24 2019 - 15:42
Meningen med livet ja..

Fra et biologisk ståsted, er det at vi ønsker å la arten vår gå videre, og at vi lager barn, slik at vi "lever evig". Da møter vi det naturlige ønsket til egoet om å leve evig. Det er jo noe mange som ønsker.

Fordi vi er mennesker, er vi også naturlige flokkdyr, og vi trenger å føle oss tilknyttet noe større utenfor oss selv. Det kan være en gud, en religion, en fotballsupporterklubb som føler seg samla og heier vilt på laget sitt, eller det kan bare være én god venn, organisasjon man er med i, en familie, ikkesant... Vi må være knyttet til et felleskap eller en íde, og opplevelse av at man er knyttet til noe som er større enn oss selv.

Så fort man havner utenfor denne ideen, og opplevelse av felleskap, og man strever med å finne et nytt felleskap, vil man fort spørre seg om hva som er menigen med livet, fordi man føler at man ikke opplever å i sterk nok grad føle tilknytning til noe utenfor en selv. En av de beste måtene å være i felleskap på, er å gå på skole, synes jeg. For da har man mane mennesker rundt seg som man kan velge blant, og finne noen som man føler har litt mer tilfelles med en selv. Det er en veldig bra måte å øke sansynligheten for at folk skal finne mening og trivsel på.

Noen mennesker skriver blogg. en blogg om seg selv, eller om mat, eller hva som helst. Man plubliserer noe på nettet, ut i intet, om så kan man se på statistikken sin at noen har lest, eller man får kommentar av en eller annen om at den satt pris på det su skrev.

Dette ligner jo litt på å be til gud, egentlig. man forteller noe, ut til ingenting, om man vet at noen har lest, man vet ikke hvem, men NOEN. noen ganger får jo kommentarer, og får vite at man harr hatt en betydning for andre...

Jeg ville bare si at å føle mening, tilknytning og spiritualitet (på en eller annen måte ha en betydningsfull vi-opplevelse) kan komme på så mange måter for forskjelllige folk. Noen har kjempestor glede av å ri på hest, og utvikle et spirituelt, personlig forhold til hesten sin. Det ligger jo i menneskets natur å føle kjærlighet. Hvordan du finner det, det må en finne ut av selv. Å bruke denne nettsiden her, er jo er forsøk i å finne et felleskap. Du tar kontakt ut i intetheten og håper på et svar fra noen her. Versågod.

Lykke til. :)

Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 15:50
Det er ikke bare at folk syns det er morro å ri og blogge?
Avatar

:)

okt 24 2019 - 16:04
Det gir deg mange ting samtidig da. Man kommer i felleskap med andre som rir, man føler connection med sin egen hest, spesielt om man bryker mye tid med dyret og pleier det, kan man få et veldig personlig og følelsesmessig sterkt forhold til hesten sin. når man i tillegg rir på dyret sitt, og man kontrollerer det, man hopper over hindre og deler øyeblikk av felleskap og mestring sammen, så vil det føles meningsfullt for mange, ja.
Men det betyr ikke nødvendigvis at DU vil like hest og riding. Men mange har glede av det.

- Mening kommer gjærne når man føler felleskap, og mestring.

Om du skriver en blogg, og du føler det ikke gir deg så mye, og ikke synes det betyr så mye å få et svar fra andre på skrivingen din, vel, da er ikke det noe for deg.

Skal du ha en fritidsinteresse for å føle mening, velg noe som du er litt nysgerrig på, og har en drøm om å skape noe. Sport, som å spille tennis, gir jo fort en følelse av mestring. Klarer du å få ballen over nettet når den kommer over på din side, har du mestret oppgaven. Men å komme i kontakt med andre mennesker på en måte, slik at det føles personlig meningsfullt, er jo ikke alltid lett. Det er jo utrolig mange som sliter med det.

Hvid du trenger et felleskap og står utenfor skole og jobb, kan du prøve noe som heter Fontenehuset. Det er et klubbhus der de som er medlemmer driver med noe de kaller arbeidsorientert dag. oppmøte er helt frivillig, og koster ingen ting. Det finnes noen fontenehus i norge. Det kan være vertd å sjekke ut, om du føler du er mye alene.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 16:45
Mye jeg egentlig syns er morro, kanskje, men er bare så sliten. Det gir ikke mening å nesten bare hvile.
Avatar

Hmm

okt 24 2019 - 18:08
Meningen med livet er familie.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 19:05
Meningen med livet er det nok ingen som virkelig forstår før det er for sent, og man trekker sitt siste åndedrag å kanskje tenker; "Åja var det dette som er meningen med livet." Kanskje man har prioritert feil ting hele veien, kanskje har man vært innom de rette tingene langs veien, kanskje har man vært på rett vei hele tiden. Uansett så støtter jeg mrsfreak sin konklusjon om at familie er meningen med livet. Jeg mener da også de som ikke kan få eller har barn, for familie er de som er der for deg uansett og omvendt. Om man ikke kan få laget seg en familie på egenhånd så går det faktisk ann å legge ned en innsats for å ha sånne mennesker man kan kalle familie i livet sitt. Men det krever EN ting fra vedkommende og det er å gjøre en innsats for dette selv, for ingenting her i livet som er positivt for oss ramler ned fra skyene sånn helt plutselig uten en egeninnsats. Så enkelt er det, men akk så vanskelig det kan være også. Ingen har sagt at ting er lett, for hadde ting vært lett hadde vi ikke hatt behov for denne siden og lignende sider. Slutt å se på seg selv som ett offer(selv om man er ett offer, trenger man ikke å spille på det resten av livet). Plukk opp ansvaret du har for deg selv, bær det som det er det kjæreste du har, for vet du hva? Det er det eneste du kan gjøre om du noen gang skal komme deg noen vei...
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 24 2019 - 19:51
Jeg synes Tårnet TilCarlsen sitt innlegg, særlig det første er det som gir mest for min del. Takk for god beskrivelse!

Å få seg "familie" for den som ikke har er nok ikke fullt så enkelt, tross innsats.
Avatar

akershusøst

okt 25 2019 - 08:51
Svaret til TårnetTilCarlsen er ett veldig bra svar, helt enig. Men når det gjelder familie for den som ikke har så er det ikke enkelt. En venn kan man se på som familie, men om man ikke vil/klarer å bidra selv så er det som sagt umulig å få noen til å komme nær deg. Hvis meningen med livet er å være alene uten noe særlig menneskelig kontakt så har man jo valget selv. Det jeg mener er enten du vil ha noen i livet ditt eller ikke så er det ett bevisst valg man tar selv, det samme gjelder om man ikke vil investere tid eller å gi av seg selv i en relasjon så er dette ett bevisst valg. Hvert menneske er ansvarlig for sin egen lykke, om du er på ett sted som ikke gir deg annet enn negativ feedback så er det alltid ett valg man tar om man vil bli værende der eller gjøre forandringer selv som leder til en annen retning, mot ett bedre sted. Og det samme gjelder meningen med livet, det er hvert menneskets ansvar ovenfor seg selv å finne ut hva som er meningen i livet for hver enkelt. Det er såpass enkelt at jeg liker f eks ikke lungemos, men det finnes folk som liker det.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 25 2019 - 11:36
Det er slett ikke sikkert du mener det slik Rambotnikk, men det høres ut som at hvis en bare ønsker f eks familie i livet sitt når en ikke har det, så er det bare helt opp til personen selv, og at en da ikke har bydd nok på seg selv.

Jeg har selv generelt tenkt i det samme teoretiske grunnlaget om at en langt på veg er sin egen lykkes smed og at en hvertfall i vår del av verden har store valgmuligheter. Derfor er det fint å møte argumentasjonen der jeg synes det butter litt, så jeg får tenkt litt videre.

I utgangspunktet er det en fin tanke at en venn er familie, men en er da avhengig av at begge parter har samme behov. En venn har ofte sin egen familie/slekt og er ikke tilgjengelig som familie når det gjelder.

Hva kjennetegner familie i vår kultur? Jeg kan hvertfall se at det er noen vi feirer høytider med, f eks julekveld, nyttårsaften, påske, 17. mai. Da må begge parter være den foretrukne for hverandre til å feire disse dagene med, og gjerne kun med disse. (Det kan bli kleint med andre enn de vi forventer å feire jul med, f eks) Men også noen som stiller opp når vi er syke og ikke klarer alt selv, f eks hvis vi er blitt litt dement og surrer det til med både det ene og det andre, eller har brukket beinet og ikke kan gå i butikken selv. (Dette får slekta ta seg av...)

Så vi er altså ikke så rent lite avhengig av andre personer og deres behov, personkjemi osv når vi skal danne oss alternativ familie. Tilknytning skjer bedre jo tidligere i livet det skjer, og det skal mye mer til å matche dette i voksen alder. Det har vel også noe med at evne til tilknytning utvikles best med god stimulering i tidlige barneår. Jeg sier ikke at det er umulig å "etterutvikle" dette i voksen alder, men en vil sjelden få samme gode resultat.



En helt annen ting: Jeg skvetter litt når jeg ser nicket mitt i overskrift som framkommer på forsiden her, det blir noe ubehagelig. En slags ufrivillig eksponeringsterapi for noe av min angst. Men jeg "sto han av". Men det holder nå. Kan jeg vær så snill få slippe mer av det? Jeg synes innboksen min er mer å foretrekke hvis det er noe som skal adresseres til meg.
Avatar

Hei rambotnikk

okt 25 2019 - 12:32
Jeg tenker det er nok litt mer komplisert enn at alt handler om valgmuligheter at all ansvar er på en selv når helsa svikter så har man mye utfordringer som kanskje er lettere for en annen.når jeg skrev familie tenkte jeg det kan være slekt søsken søskenbarn foreldre rett og slett slekt og de fleste har slekt.jeg har ikke barn og heller ikke gift og det er ikke noe jeg har valgt det er ufrivillig i så mange år jeg sliter så ble mye stjålet fra meg jeg vil ikke si det er noe valg el bevisst.helt klart kan man jo se på en venn som familie også.men det jeg ville se at ting er ikke så enkelt at alt er bevisst alt er eget ansvar.for noen er det lettere for andre noe verre.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 25 2019 - 16:42
Ganske krevende med "livspartner" tror jeg da, men det er bare hva jeg tror tror jeg.
Avatar

Hei greggor

okt 25 2019 - 17:37
Tenker vel det samme jeg og.at det sikkert er slitsomt også.
Avatar

Hei Greggorx

okt 25 2019 - 19:05
For me høres det ut som du er i en ganske dyp depresjon.

Når man føler seg alene og man ikke føler man klarer å connecte tilfredstillende med noen andre rundt seg, blir man veldig sliten og "lat".. Det er veldig vondt og ha det sånn. Jeg har hatt det sånn selv veldig mye.

Å gå turer i naturen, og ta med noe varmt og drikk, stoppe underveis, og ringe til noen du kjenner, synes jeg er en fin ting og får meg til å føle meg bedre. Å gå til steder der det er andre mennesker rundt, som å bare sitte i en kafé og gå turer blandt andre mennesker, hjelper også litt på ensomheten, men det er bedre å prate med noen man føler man har et litt mer personlig relasjon til.

Når man føler seg sliten og lat av å være ensom, kan man føle man helt mister orienteringen på hvorfor man har det så vondt, fordi man føler at det ikke er mulig å gjøre noe med det uansett..

Går du til psykolog? Har du noen å prate med? Det er viktig å føle at man ikke er helt alene. Røde Kors har en tjeneste som heter besøksvenn, der møter man en person, litt etter dine ønsker om alder, og gutt eller jente, som kan møte deg en gang i uka, hvor dere kan gjøre gøye ting sammen, eller bare prate på kafé. Synes du ikke personen passer deg, kan du kontakte dem igjen og si at du ønsker en annen.

Jeg har hatt en besøkveninne som jeg møtte i rundt 1,5 år. Hu var like mange år som meg, og jeg var ofte veldig glad for å treffe henne. Det var veldig hyggelig å ha litt ekstra selskap i en periode av livet der jeg strevde veldig med ensomhet.

Det er ikke sikkert du strever like mye mye som jeg har gjort, eller har hatt det vondt i veldig lang tid, me har du hatt det, kan det være smart å vurdere sånne alternativer. Det hjelper på hverdagen. :)
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 25 2019 - 19:19
Jeg mener det nok mer generelt enn det du kanskje tenkte akershusøst. Og tusen takk for ett bra og reflektert svar :). Jeg er så absolutt enig i at tilknytning er mye vanskeligere i voksen alder, og om man har fått lite stimuli som liten er det vanskeligere som voksen.

Det er litt synd at vi i vestlige land og spesielt nordiske land definerer familie kun som kjøtt og blod. Hvis vi ser sydover i verden er det helt vanlig at alle i gata møtes nesten hver kveld, de spiser å drikker sammen alle som en og ingen blir utelatt. Innvandrere sier ofte at vi her oppe virker "kalde" inntil de eventuelt blir kjent med oss.

MrsFreak1983; takk for svar, og jeg skjønner hva du mener med familie :) Når det gjelder dette med bevisste valg så kan jeg bare snakke ut ifra egne erfaringer, jeg har ikke noe som helst grunnlag for å vite hva du f eks har vært utsatt for. Men for meg så er det sånn at jeg valgte ikke bevisst å slite med angst og depresjoner, men hva jeg velger å gjøre med mine problemer er helt opp til meg selv. Det er klart at ingenting her i livet er svart og hvitt, så hele tiden må jeg korrigere mine mål for fremtiden etter som tiden går. Jeg brukte over 10 år på å søke hjelp, mye av det var fordi jeg ikke turte søke hjelp. Noe av det var at jeg følte jeg ikke hadde behov for det. Men jeg ser i ettertid at jeg slet med alkoholmisbruk som selvmedisinering over lengre tid pga angsten. Det gikk så langt at jeg måtte miste både førerkort og jobb før jeg skjønte alvoret i min egen situasjon. Når jeg sto der på bar bakke dagen etter bestemte jeg meg der og da at denne destruktive atferden orker jeg ikke lenger. Nå er jeg nødt til å gjøre forandringer, det er nå eller aldri. Jeg er nå avholds, jeg er ikke kvitt angsten, men jeg klarer å fungere sånn passe med den. Jeg legger diskusjonen her ned fra min side her med dette svaret.

Svarene mine var på ingen måte ment for å hverken fornærme noen eller såre noen :)
Avatar

Hei rambotnikk

okt 26 2019 - 00:41
Jeg vet du ikke mente å såre el fornærme noen.vi har jo alle våre erfaringer i livet og vi må bare støtte og oppmuntre hverandre.
Avatar

mrsfreak1983

okt 26 2019 - 13:00
Takk for det :) Ja den eneste erfaringen jeg har er fra eget levd liv. Håper du har fått deg en god natts søvn.
Avatar

Re: Meningen med livet

okt 30 2019 - 02:26
Mening er nok litt dypere enn bare hva vi skaper selv. Jeg mener mening også er det totale kollektivet av mening av hva alle mennesker har skapt! Da blir meningen med livet plutselig mye større. Alle forskningsgjennombrudd, gode gjerninger, grupper, hobbyaktiviteter. Alt dette gir også mening for oss, selv om vi ikke har tatt et fnugg av del i det.

Så livet har mye mening allerede fra dagen en er født. Man må bare velge å ta del i det, det ligger åpent for oss.

På et dypere plan mener jeg personlig at mye av livets mening ligger i å utforske hvorfor vi er her. Men dette dreier seg om astronomi og forskning. Å lære om dette er veldig interessant, i hvert fall for meg. Men det er dyptfattende greier. Jeg anbefaler to typer serier som heter "The universe" og "How the universe works". Noen episoder er bedre enn andre, jeg anbefaler å "skum-se" dem før du ser noen i det hele.

Men hvis du ikke er ute etter sånne forsknings-greier, så er det bedre å la være, og heller fokusere på de "jordlige" aktiviteter :) For det gir en mer umiddelbar følelse av mening. Ta del i gruppeaktiviteter, hobbyer, egenaktivitet, alt mulig som kommer til deg. Flytte til et mer folkelig sted hvor det er lettere å ta del i aktiviteter.
Avatar

Underholdning....he he!

nov 4 2019 - 15:25
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg der og tror at vi alle må finne noe selv vi liker å gjøre - som vi kan distrahere oss selv med mens vi er her. Det gjelder å ha det så mye gøy som mulig i tillegg til å oppnå mest mulig nytelse, for det er det eneste vi kan gjøre for å ha det litt kjekkere og gjøre livet mindre smertefullt.

Jeg er en eksistensiell nihilist ateist og moderat anti-natalist. Det vil si at jeg ikke tror på noe guder, liv etter døden eller noen objektiv eller egentlig mening med livet. Vi ble til av noe som kanskje kan kalles en tilfeldighet. Jeg tror også at det er greit å ikke få barn selv om vi evolusjonsmessig er laget for å få mange, fordi at å få barn innebærer å bringe noen til verden uten deres samtykke og verden er ikke bare rosenrødt. Alle som har sett nyheter og åpnet historiebøkene vet hva menneskeheten er stand til å gjøre. Vi kan gjøre mye forferdelig som krig, masseutryddelser, tortur, mobbing også videre. I tillegg har naturen sine forferdeligheter som sykdommer, naturkatastrofer o.l. Det er selvsagt opptil folk om de har lyst på barn eller ikke, men det er mange grunner til at det ikke er galt å være barnefri.

For meg er det reise til utlandet, god mat, musikk og kunst som er mine distraksjoner. Har også familie og bor i verdens rikeste land. Underholdningsbransjen er stor, så det er masse musikk og filmer som produseres heldigvis å distrahere seg med mens jeg er her.
Til forsiden