På den ene siden så synes jeg det er rett at alle mennesker ser sine egne behov og ikke lar seg trampe på, og på den andre siden så synes jeg at tilværelsen mister mye mening når alle bare er styrt av egne behov. De behovene bryr seg ikke om hvor snill du er, så der mennesker er snille av natur så vil ofte naturen være slem for dem.

Klarer dere å se meningen i en sånn virkelighet?

Visdommen floket seg litt i topplokket her på originalpost, nå redigert.