Jeg har fått en resept på antidepressiva fra legen min.. har hatt den liggende siden før jul, og klarer ikke å bestemme meg for om jeg kan starte på de eller ikke...

Kan tingene bli værre med disse pillene??

Jeg har slitt med depresjon nå i 2-3 år, men fordi jeg alltid "klarer" å få gjort alle de tingene som vises frem for resten av verden, så har det vært vanskelig å formidle at jeg er syk. Dårlig samvittighet for surklingen min får jeg og når jeg ser hvor vanskelig mennesker har det ellers i verden - her sitter jeg med mann og barn i et trygt land. Har helt ok med penger, nytt hus, snart ferdig utdannet, en super jobb... gode venner... Jeg burde sveve rundt på en rosa sky, men gjør det ikke.. Jeg skal få samtaler på DPS innen mai, men det er så veldig lenge til. Kan det hjelpe å starte på de pillene allerde nå?

Men hvordan fungerer de? Roer de alt ned? Får de deg opp av gropa, eller bedøver de deg??

Håper noen kan svare meg...

Det ville vært så fint å kunne si avgjort : Ja eller : Nei , på det spørsmålet . Etter mange års utprøving av forskjellige typer antidepressiva , må jeg si at noen av dem virkelig virker . Det er bare det at det er så individuelt hvilke medisiner som hjelper den enkelte . Men , jeg ville absolutt prøvd , var jeg deg . De kan virkelig hjelpe om du får den riktige medisinen . Det kommer med noen bivirkninger , men så langt jeg kan se blir disse overskygget av de positive virkningene . det tar gjerne fire uker før du får full virkning , og du må regne med å bli litt trøtt . Men på det beste kan disse medisinene ta bort den dype desperasjonen og angsten . Nå høres jeg veldig positiv ut , og det er ikke hele bildet mitt . Jeg har opplevd veldig negative ting m medisiner . Men det var før jeg traff det riktige preparatet . Og jeg vil gjerne understreke at medisiner er et supplement , ikke hovesaken . Det er ingenting som kan erstatte psykoterapi i behandlings- og bedringsprosessen !!
Lykke lykke til !

Jeg har de siste årene lidd av tung depresjon og traumer etter en vanskelig barndom og en psykisk mishandlende samboer gjennom 5 år. Jeg gikk til legen min med et håp om at antideppresiva ville hjelpe meg. Jeg fikk en resept på cipralex og legen sa jeg skulle starte med 10 mg. Etter å ha begynt på dette fallt jeg etter et par uker og jeg greide ikke lenger tenke, prate eller føle noe som helst. Jeg fortsatte på det i ca et år uten at tilstanden bedret seg. Jeg gikk fra vondt til værre uten tvil. Hodet mitt var bare som et tomt mørkt rom. Jeg sluttet på det og nedtrappingen var et helvete. Jeg begynte på 15 mg remeron og trappet opp til 30 mg etterhvert. Det ble litt lettere men je fungerte kun 2-3 timer per dag pga den høye dosen. jeg sov ca 15- 17 timer i døgnet men kunne sovet mer hvis jeg hadde muligheten. Jeg føler jeg har mistet hvertfall 2 år av livet mitt som jeg knapt nok husker noe av. Jeg går til psykolog 1 dag per uke og har gjordt det de sisste 2 årene og jeg bruker ikke medisiner. Jeg fungerer nogenlunde og jobber nå 60 % fra å ha vært sykmeldt i snart tre år. Jeg klarer å tenke og føle og livet mitt føles litt mer verdt å leve.. Selvfølgelig er sikkert reaksjonene på sånne medisiner individuellt men for meg var det mentalkastrering. Jeg ville absolutt forsøkt psykolog først og ventet med piller. Hadde jeg vært alene når jeg gikk på tablettene hadde jeg ikke vært her nå.. Vil absolutt ikke anbefale å teste det alene. Jeg vil påstå at denne typen medisiner uansett ikke virker alene uten terapi i tillegg, så hvorfor ikke prøve terapi før piller.