Hei.

Lurer på om det er noen her som kan kjenne seg igjen i in situasjon; å gå gjennom sorg.
Alle sier jo at sorg er så individuelt. At man må vise forståelse, respektere at ting går opp og ned. At ingen dag er lik. Men hvor lenge skal det være sånn? Og hvor mange nedturer tåler man før det er fullt?

Og; når forsvinner den dårlige samvittigheten som av og til sniker seg inn på mine gode dager?

Det er ingen fasit på hvordan å sørge. Det eneste man kan gjøre er å bruke den tiden man trenger. Selv slet jeg med kjærlighetssorg i 6 år! Noe henger igjen enda også.

Du må nok bare respektere at du håndterer sorgen på den måten du gjør. Og ikke minst godta det. Ikke enkelt å sørge, men absolutt helt nødvendig.