Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lei

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lei

aug 25 2012 - 21:07
Av de siste 365 dagene har jeg sittet alene her (etter barnas leggetid) 360 kvelder.
De andre 5 dagene, i slutten av august var jeg på konsert(alene), i slutten av oktober var jeg å spiste middag med en slektning, julaften og nyttårsaften var vi (jeg og barna) på middag hos familie. Og siste dagen var jeg på et foreldremøte.
Aldri besøk, ingen som bare stikker innom en dag, eller inviterer seg selv ,ingen som kommer om man inviterer.
Ingen som inviterer meg til dem heller for den saks skyld.
Ensom? Nei hvorfor skal man være det, prøver man å lufte det litt at det blir litt kjedelig og sitte alene dag ut og dag inn, så får man høre at det er jo så deilig med litt tid alene, les en god bok, se på en film bla bla bla
Ja det er deilig å gjøre sånt innimellom og deilig å være alene når man normalt sett har folk rundt seg støtt og stadig, har en partner man bor med, har venninner man ser jevnlig, familie, svigerfamilie
Men etter 3,5 år med dette hvor det å ikke være alene er til sjeldenheten så er det ikke så veldig deilig å se en film ALENE, spise ALENE også videre.

Men det verste er egentlig at jeg trodde jeg hadde familie og venner som brydde seg en gang, men nå kan jeg tenke tilbake til 3,5 år siden hvor jeg satt der alene med en liten baby og en storesøster som ikke ennå var 2.
Gikk gjennom en skilsmisse og måtte finne ut av alt mulig og ikke en gang var det noen som spurte "hvordan går det med deg?", "klarer du deg?", "trenger du hjelp med noe?", "vil du ha besøk?.
I alle år hadde jeg vært den som stilte opp for andre, som hjalp der jeg kunne hjelpe, trøstet der jeg kunne, hørte på klaging, og var der om noen trenge å ikke være alene. Når jeg ikke kunne hjelpe men trengte hjelp da var det ingen som var der.
Man blir en byrde , uten verdi, og fordi jeg er låst her med barna og egen helse klarer jeg rett og slett ikke å skaffe nye venner heller ser det ut til.
Avatar

Re: Lei

aug 25 2012 - 22:57
Jeg er i en lignende situasjon bortsett fra at jeg har voksene barn, ble alene for 4 år siden. Tror ikke noen kan sette seg inn i hvordan det er uten å ha prøvd selv. Blir så lei av å høre at jeg må tenke positivt, komme meg ut å treffe folk, gjøre noe selv o.s.v...De jeg kjenner er enten gift eller har bestevenner fra før, har også opplevd å ikke bli bedt når noe skal feires, da skal det være par. Føler veldig med deg og håper du får en ny sjanse, bruker selv å tenke at man vet aldri hva morgendagen bringer. Prøv å lev i håpet selv om alt ser mørkt ut, kansje en dag snur det.........
Til forsiden