Hei. Jeg er en gift kvinne på snart 53 år, som prøver å leve etter "den gylne regel, at" det jeg vil at andre skal gjøre mot meg, det vil jeg gjøre mot dem".

Det er ikke lett. :) Men det er særlig et punkt som er vanskelig for meg som (dessverre) er en snakkesalig person, og "alltid har mye på hjertet"....og det er altså å LYTTE UTEN Å AVBRYTE/SNAKKE I MUNNEN PÅ!

I årevis har jeg prøvd å forandre på dette, dvs at jeg kan klare å lytte uten å avbryte eller snakke i munnen på den som jeg skal lytte til. Av og til får jeg det til, men ofte ikke....enda jeg virkelig ønsker det!

Er det noen som sliter med det samme, eller som har klart å gjøre noe med dette og kan dele erfaringer med meg (oss)?

Ønsker deg forøvrig en fin dag videre, og husk at du er enormt verdifull! :)

Vennlig hilsen Monica.

Du er engasjert.. difor snakkar du mykje. Meiner mykje og vil noko. Det er i seg sjøl positivt . Minuset er kanskje at du vil at andre skal gjere som deg.. Du meiner kanskje at dine meiningar er dei rette . Det er dei sikkert, for deg . Men ikkje sikkert for alle andre .

Hjertelig takk for din tilbakemelding. Du har nok rett!

Jeg får bare jobbe videre med dette, og håpe på at jeg blir flinkere til å utøve selvkontroll så jeg kan lytte mer effektivt, og tie mer, og også slutte å opptre som en "besserwisser".