Hver jævla morgen er det første jeg tenker "forpulte møkkadag, skulle ønske jeg ikke våkna opp".. Det samme tenker jeg om kvelden "håper jeg aldri våkner opp av denne søvnen..."
Fakta er at jeg objektivt sett ikke har noen grunn til å ønske å dø. Jeg sliter ikke psykisk (i hvertfall ikke som mange her inne gjør), jeg har ingen nevnværdige problemer, har ok selvtillit og bra utseende.

MEN, jeg ser ingen grunn til å leve heller.. Jeg har ingen mål, ingen ambisjoner, ingen lyst til å gjøre noe. INGENTING gir meg mening.

Så hvorfor i helvete trenger jeg en grunn til å avslutte livet??? Jeg trenger ikke det. Det jeg faktisk trenger er en, kun en, grunn til å leve..

Jeg kan ikke finne den. Har lett i over 15 år. Men, tror ikke jeg kommer til å gjøre det slutt heller, er for feig til det.

Livet er så alt for langt!

Hmmm..... hvorfor må du lete etter en mening med livet?
Må det være en mening med livet ?-og i så fall, kan det jo være mange som mener livet er verdt å leve nettop fordi DU er til.