Hei! Jeg sliter mye med depresjon. Negative tanker, dårlig selvtillit å tanker om at jeg er i veien for andre hele tiden begynner å bli uoverkommelig. Har problemer med å finne grunnen til at jeg aldri blir glad å sliter spesielt i helgene. Føler meg veldig alene om mine problemer og de kan fort utvikle seg til det som sikkert kan kalles angst..

Er det noen som har noen tips til hva man kan gjøre når tankene blir for tunge? Jeg har ikke lyst til å gi opp ennå.

Det er jo det klassiske svaret med å endre tankene da. Det funker jo helt klart best og det igjen trenger stimuli for å funke.

Du må endre på rutinene dine fordi miljøet du er i styrer hvordan du føler deg nå. Du reagerer på en bestemt måte på verden slik du ser den og for å endre dette må du endre det du gjør og de steder du er. I denne prosessen må du finne noe du liker å gjøre og som bringer positivitet inn i livet. Hva det er kan være så mangt. Det kan også være nyttig å anse små gleder i livet også og gi dem mer tyngde. Som når en hører en fin sang f.eks eller hører en bra vits. Med mer tyngde på de små ting vil det øke på med positiv energi.

Det samme gjelder jo med det negative. Når du begynner å dra deg selv ned i tankene skal du si til deg selv at "Nei! Jeg skal ikke tenke negativt om meg selv lenger." Da vil du etterhvert stagnere litt denne indre dialogen som sier at du ikke er god nok. Det er tross alt bare et syn på hvordan ting er. Ikke en nøyaktig beskrivelse av hvordan ting faktisk er. Du bestemmer dette i stor grad selv og kan bestemme om du vil føle deg helt topp eller helt på bunn.

Sliter med akkurat det samme selv, helgene og kveldene er værst, man får bare lyst gå å legge seg så tida går fortere.
Jeg har hørt mange råd, alt det med å skaffe hobbyer og venner, begynne elske seg selv. Jeg vet hva jeg skal gjøre, men det hjelper en liten periode. Jeg holder hodet over vann i noen dager, uker, så forsvinner jeg under vann igjen. Jeg har enda ikke kommet meg ut av denne onde sirkelen. Du må gjerne dele opplevelsene med meg. Det hjelper å bare sleppe frustrasjonen ut innimellom istedenfor bygge opp trykket.

Har hørt om det at man skal stoppe tankene og endre miljø. Men når min egen leilighet er det verste miljøet er det vanskelig å komme tilbake etter en tur ut. I forhold til tankene synes jeg det er vanskelig å stoppe dem. De overtar kontrollen helt, til tross for hvor dumme og urealistiske de virker når jeg har gode perioder. Får ofte vondt i bryst og svimmelhet hvis jeg lar det gå for langt. Tenker ofte at jeg burde dra et sted å gjøre noe annet når de kommer, men jeg har liksom ikke noen å gjøre noe sammen med. Og det fører til at "dørstokkmila" for å komme seg ut føles enorm. Tenker ofte på å slutte å prøve, det verste utfallet virker "best". Men jeg har heldigvis en eller annen brems når de tankene kommer, noe som stopper meg. Merker at denne bremsen virker dårligere i det siste og leter etter hva som helst som kan gjøre at de dårlige periodene kommer sjeldnere og at bremsen igjen skal bli sterkere.

Jeg vet ikke hvordan dere oppfatter det?

Vel, jeg har brukt mesteparten av tia mi siden 5. klasse alene på et rom. Det gjør jeg fortsatt, selv om har snakka med både psykolog, mor mi og venner. Om har noen eller noe å klamre meg fast til, pleier jeg å få noe annet å tenke på en stund. Det hjelper jo, men nå i det siste har jeg igjen begynt å planlegge selvmord, noe som er både skremmende og fristende samtidig. Skremmende fordi jeg egentlig vil ha et godt liv og leve. Fristende for da slipper jeg alt. Det som holder meg igjen er samvittigheten min ovenfor dem jeg etterlater meg.
Man kan ikke alltid rømme fra tanker og miljø, man må til slutt snu seg og kjempe. Da er det vel bedre å ha noen på siden som holder deg i hånda? Noen å kjempe med?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å bekjempe og komme meg ut av den repeterende spiralen jeg er kommet inn i. Jeg kan psykologens råd og svar, jeg vet teorien, jeg klarer bare ikke praktisere det. Jeg tror det kan hjelpe å møte andre i samme situasjon, andre som sitter litt fast, så kan vi hjelpe hverandre å krabbe oss oppover.
Jeg følte vel egentlig du ikke fikk svar i det hele tatt :p Når jeg finner løsningen, skal jeg dele den med deg.

Forstår godt at tanken både skremmer og frister. I mine mørkeste perioder er det gjerne frykten for livet og ikke lysten på å dø som drar meg mot den løsningen. Men jeg tror man til slutt må kjempe så godt man kan. Forventer nok ingen fasit på å få det bra, men noen tips på veien kommer alltid godt med. Høre hvordan andre opplever sine problemer og hvilke ting som hjelper/gjør det verre. Selv trener jeg veldig ofte. Jeg begynte uten spesielt iver for det, men nå trekker jeg mot treningssenteret med en gang jeg har en tung dag. Det varierer hvor lang tid jeg har effekt av turen dit, men mens jeg er der og svetter forsvinner bortimot alle negative tanker. Da er det fokuset på å utføre øvelsene riktig og presse meg selv som gjelder. Har trent mindre i det siste og merket at formen har blit mye mye verre. Har derfor begynt å trene mer jevnlig igjen og håper å se en eller annen effekt av det etterhvert.

Trening skal vist kunne hjelpe veldig, derfor jeg og prøver komme i form. Syns det er deilig ut å løpe, alltid vært glad i å løpe i skauen. Gjør noe som gjør deg glad, snakk med folk og begyn tro på deg selv. Har du en hobby, så kan du jo prøve finne et fellesskap som dyrker den samme :)

Ja, det eneste jeg 100% vet at hjelper er trening :) Det vil jeg anbefale på det varmeste til alle. Jeg spilte fotball i 15år før jeg begynte å studere. Kan vel mildt sagt si at formen dalte fort de 4 årene før jeg begynte å trene igjen. Trener nå kun styrke, men tror at litt løping hadde gjort godt. Komme seg litt ut i sola :)

Trening har 2 effekter som jeg tror er viktige for å ha det bedre. Uansett om man er syk eller ikke. Og det er bedre helse + bedre selvtillit. For en utrent person skal det ikke mye trening til før man merker store forskjeller i både styrke og utseende, som for mange vil gi bedre selvtillit :)

Jeg er helt enig, og kommer til å fortsette styrketrening og jogging så daglig som mulig :p