Jeg er 16 år gammel, jeg er 1.75 høy og veier for mye. Jeg er tjukk. Jeg har lår som tyter ut, legger som tyter ut, armer som henger ned og en kjempestor mage. Jeg er så ulykkelig i kroppen min. Den er grusom. Jeg vet den er grusom, det hjelper ikke at noen sier at den ikke er det, at jeg ikke er feit, at jeg er nydelig, bla bla, det er ikke sånn jeg ser meg selv. Kroppen min er ekkel. Jeg har prøvd å gjøre noe med det, jeg har det. Og det funker, litt.. Jeg trøstespiser.. Når jeg er langt nede(som jeg er ofte, er nemlig en feit jente med depresjon), så er det mat som trøster meg og får meg til å føle meg bedre. 200g melkesjokolade eller en pose potetgull, helst begge deler. Det er ikke så mye mat, mest alt annet. Jeg vet jo at dette er dumt, jeg vet jo at det er derfor jeg er feit. Men jo mer jeg tenker på det jo mer trist og ulykkelig blir jeg, som leder til at jeg spiser mer.

For noen uker siden fant jeg nye strekk-merker på magen. Har lagt på meg mye de siste månedene. Ingen av buksene mine passer lenger. Jeg har nemlig vært hjemme fra skolen de siste månedene før ferien og dermed ikke gjort stort annet enn å spise.. Jeg vil så gjerne ha en kropp jeg er fornøyd med, men jeg er så ulykkelig og så utslitt at jeg klarer ikke en gang å tenke på å trene eller spise sunt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg aner virkelig ikke! Jeg orker ikke tenke på det, men jeg blir minnet på det hele tiden. Hver gang jeg ser i speilet eller ser ned. Jeg orker det ikke mer. Jeg vil så gjerne ha en quick-fix, men det finnes ikke, og jeg har ikke krefter til å jobbe så hardt! Hva skal jeg gjøre, jeg klarer ikke snakke med noen om det, men det plager meg hele tiden!

Hei! Kanskje det kan være greit å ta kontakt med legen din eller psykisk helse i kommunen og få pratet om dette? Og få proffersonell hjelp? Det er ikke lett å være tenåring eller voksen for den saks skyld om man mistrives i sin egen kropp, og sliter.
Da er det godt å ha noen å snakke med, og få hjelp og støtte til å nå målene sine om å få det bedre med seg selv. Du er ikke alene. Ønsker deg lykke til :-)

Hei, bare pass på at du ikke får noen medisiner av legen som er kjent for vektøkning, pass på og spør om det, kan han/hun ikke svare, så finn en annen......

Noen sykdommer kan kureres ned medisiner andre må det mer til. Du er jo så reflektert at du vet om de stedene du gjør "feil" og for og gjøre noe medu det må du endre mønsteret.
Slutte og spise kjokolade og potetgull når du er lei deg og deprimert, og heller gjøre noe annet. Prat med noen, om det er noen i familien som kjenner deg eller om det er noen her på forumet.

Jeg har ikke vært i samme situasjon, heller motsatt da jeg har vært tynn som en kvist i veldig mange år. Det tok rundt 5 år og komme opp i normal vekt, og det med hjelp fra familie og helse personell.

Snakk med legen din, og lag en plan. Kanskje inkluder en expert på ernæring og vekttap.
Men det gjelder og ha tålmodighet for det kan bli en lang og tøff prosess. Men den dagen man er i mål er det ingen ting som slår den følelsen.

Lykke til:)

Har ikke så mange konkrete råd annet enn det de andre har kommet med, men vil bare også sette fokus på det med tålmodighet. Det å gå fort ned i vekt (quick-fix) er bare dumt da du sannsynligvis vil gå rett opp igjen etterpå.

Har selv en del kilo mer enn jeg burde ha, heldigvis ikke så veldig mye foreløpig, men jeg vet jeg har vært på feil kurs i flere år, og grunnen er "depresjonsspising" for min del også. Mye ensomhet og en del mat har blitt konsumert stort sett kun for å fylle opp "tomrommet" eller fordi det liksom ikke var noe bedre å finne på.

Det som hjelper meg litt er å forsøke å glemme den konkrete vekta og størrelsen min (vet det er vanskelig da!), og heller prøve å fokusere på de dårlige vanene mine. Eller kanskje enda mer riktig, fokusere på de gode vanene jeg vil ha. For eksempel begynte jeg i våres å gå en del turer i skogen rundt Oslo, komme meg i aktivitet. Det har naturligvis gitt meg mosjon, men mens jeg går spiser jeg jo heller ikke :) Om det ga noe mening... Poenget mitt er vel stort sett å fokusere mindre på "jeg må gå ned i vekt og slutte med dårlige vaner", og mer på "jeg vil leve sunnere og ha flere gode vaner". Om en jobber hardt for å bli kvitt en dårlig vane, sniker det fort seg inn en ny en istedet, om en ikke passer på å ha en god en som kan ta over plassen/tiden/rollen :)

varig vektreduksjon er noe som tar tid. Mat roer i øyeblikket , vi mennesker er programert til det , nedturen kommer etterpå.
Enig med GuylnProgress , tenke mer på en sunnere livsstil en på å skulle gå ned i vekt , det blir fort en ond sirkel , og ender fort opp med at man spiser enda mer.
Det er lurt å skrive mat dag bok , hvilke følelser er det som utløser lysten il å spise osv.