Frikar. Eg har lese det du har skreve sjøl om eg ikkje kommenterar

En personlig coach er kanskje det du trenger. Men de kommersielle er dyre, og undergrunnsalternativene vanskelige å finne.

Diktet er litt misvisande. Dei to siste strofene er huset som er lavterskeltilbud.

Ein har jo prøvd det meste. Coach og, men det er lenge sidan. Eg tvilar på at det kan hjelpe. Men takk for tipset Frikar. Det er dyrt ja. Men takk uansett.

Ang. det med å "ikke bli sett": så kan jeg si at det er godt mulig det er noen som ser deg, men av _grunner du ikke kan vite noe om_ velger å ikke gi seg til kjenne.

Jeg måtte forøvrig bli min egen coach, siden jeg ikke hadde råd til noe annet.

Frikar: Det er jo ikkje vits i å bli sett om vedkommande ikkje gir seg til kjenne vel. Ikkje for meg i alle fall..

Nå skriver jeg på generelt grunnlag og ut fra egen erfaring. Poenget mitt er at det er ikke sikkert du står så alene som du føler deg. Men det er ikke alle som har kapasitet og overskudd til å hjelpe andre, selv om de har kunnskapen.

Ja men å finne eit miljø å trivest i er det viktigste! Treng ikkje så mykje hjelp. Treng berre å finne "mitt miljø" og å få drive med noko meiningsfullt. Burde ikkje vere vanskeleg det..

sindre
håper alt ordner seg
det fortjener du virkelig
mesaho
"sånne råd som du gir løfter ikke akkurat opp"
hva i huleste mener du med dette?
heldigvis
forstod sindre litt mer
for mine råd
er selvfølgelig bestandig ment å bygge opp ;)

mesaho
jeg synes du omtaler
psykiatriske akuttmottak
i en lite hyggelig tone
vi alle kan måtte
ta en tur dit ved behov
livet kan fare så hardt
med oss faktisk
og kjære sindre
stå på masse du
dette klarer du nemlig
jeg har troa på deg jeg