Jeg synes det er vanskelig å være seksuelt interessert i samme kjønn. Homofil sex blant menn er tabubelagt og skjult. Da jeg ble psykisk syk ble seksuallivet vanskelig. Jeg synes psykiatrien ikke har høyde for følelser. Det ble veldig vanskelig å være åpen om slike spørsmål da. Og nå er jeg enda eldre, og det er ikke lett, nei det er problematisk...

Er det noen som har noen tanker om kjærlighetslivet? Jeg tror det er rett å akseptere segselv. Men selvfølelsen er lav når man er psykisk syk...

Ja. Det er generelt vanskelig å ta opp sexuelle problemer virker det som. Psykologien vil ikke helt snakke om det enda, fra alle sider av saken. Trodde dog homofili begynte å bli ganske så akseptert

Ja det er ikke enkelt dette temaet. Jeg er overasket over hvor lite seksualitet blir vektlagt innen psykiatrien. Det er synd det er slik. Ja det er ikke lett dette med psykisk sykdom heller oppe i det hele. Jeg syns selv det er særdeles vanskelig/nesten umulig å snakke om disse tingene med helsetjenesten/psykolog. Selvfølgelig er det rett å akseptere seg selv! :-) Skjønner at selvfølelsen er lav når man sliter psykisk, det er den til meg også. Jeg syns dette med kjærlighetslivet og seksualitet er veldig vanskelig, jeg sliter mye med dette selv.

Takk for tilbakemeldingene. Jeg synes psykiske lidelser er ubegripelige. Man blir stempla som syk. Det seksuelle er et alment spørsmål. Et godt seksual liv gir livskvalitet for alle uavhengig av medisinsk tilstand....

Ja, homoseksualitet er debattert og aksptert i samfunnet. Men heterofili og homofili er seksuelle orienteringer. Felles er at alt dreier seg om følelseslivet. Og måten man er skapt på fra naturen sin side får man jo aksptere. Holdningene i samfunnet er tolererende, men ser folk anderledeshet er veien kort til intoleranse....kanskje uten vilje.

Generelt handler kjærlighetslivet mellom to mennesker. Man gir og får. Og jeg synes det er deilig å være forelsket...Sex og kjærlighet er godt, kan jeg huske. Men jeg er senior nå, og en ny intoleranse viser seg. Det å være eldre...

Jeg opplevde at psykiatrisk hjelp ødela mer livet mitt enn det hjalp. Psykologer er fagmennesker, men de glemmer at livet til pasienter må leves, ikke bare prates om. Livet er ikke lett. Håper flere engasjerer seg i følelseslivet. Et godt alternativ til ensomhet og vansmekting. Lev livet....