En tekst til eksamen. Dette er en tekst jeg har skrevet til eksamen den handler om at Ole oppfører seg som en annen en han egentlig er, tuller og sier mye bullshit, for å bli likt, derfor jeg ga den navnet ''Klovnens Maske''

Fuglene synger, klokken har blitt seks og det er tid for skole, men lille ole han satt ikke rolig ved bordet.

Mamma spurte - Hva er det Ole?

Ole så sin mor og tenkte hva skal jeg si? Skal jeg la det gli eller hva skal jeg si?

Ole svarte - Ingenting alt går fint bare litt nervøs siden klokken nærmer seg ti.

Mamma svarte - Spis opp maten din nå, å husk matpakka di den ligger på kjøkkenbordet.

Ole tenkte så mye, ville ikke bry mammas lille hue. Men Ole var ikke så veldig glad i og dra på skole.

Skole.

Skole ja der man skal lære, lære om matematikk og om naturfag. Der man skal lære. Men ikke hvordan man skal være som person man skal bare sitte på en stol og forvente å vokse opp å bli stor, men ingen tenker på hvordan man skal betale regninger eller hvordan livets vidunder skal oppstå bare la det gå eller skal vi gripe fast og tråkke på? Ikke la meg foreslå, bare sitt og hør og gjør.

Ole tenker så mye, da var det tid for og dra på skole. Han tok på seg den usynlige masken og hentet matpakken og ut døra han gikk. Skritt for skritt. Han ble møtt med fuglekvitring og en stekende sol.
Svetten rant, han ble ganske så svimmel nå.

Ole hadde ikke så mange venner så når han nærmet seg skolen pleide han å gå til hans gode venn Aksel. Aksel var en av de kule i klassen, mens jeg var klovnen av klassen.

Ole gikk opp trappen og der kom Aksel, Ole merket at den usynlige masken satt stramt nå.

Aksel tok opp neven og hilste på Ole og sa - Halla bror, la oss sitte sammen i timen

Ole svarte - Ja selvfølgelig kan vi det





*Ring Ring Ring Ring*

Da var det på tide og gå inn, Ole satt seg, Aksel kom etter.

Det var stille og de ventet på læreren, så begynte Aksel og snakke med noen av sine venner,
Fredrik og Sander. Jeg sa ikke et ord, Ole merket at han ble urolig, Ole ville bli sett, Ole ville bli hørt.

- Har dere hørt det nye spillet som kommer ut? sa Ole om håp for å bli med i samtalen.

Ingen svarte, de bare fortsatte og snakke. Som om at Ole ikke var der.

-Faen jeg hater skolen sa Ole og lagde en grimase mens han gikk og hentet bøkene sine.

Der, folk begynte og le, er det Ole alle ler av? eller er Ole faktisk morsom.

- Du er så klovnette sa Aksel og lo høyt

Klovnette ja, det hadde Ole hørt lenge, men var det noen som ville snakke med meg tenkte Ole..
Eller er jeg bare en tullete klovn?

Etter en god stund med stillhet og jobbing nærmet seg matfri, da fikk vi tretti minutter til å spise mat, snakke med venner eller bare slappe av. Man kunne gjøre hva vi ville. Så Ole gikk med Aksel rundt omkring i skolegården.

Så sa Ole - Syntes du jeg er morsom?

Aksel begynte å smile og svarte - Ja, hehe du er en artig kar. Du minner meg litt om en klovn

En klovn tenkte Ole. Det er jo litt sant. Det var sjeldent Ole ble tatt på alvor, han måtte tulle for å bli sett og hørt. Hvis han var stille kom ingen bort og snakket med han. Men om han tullet ble han sett. Og det var alt Ole ville. Å bli sett.

Jentene likte ikke Ole, de syntes han var så barnslig. Men Ole var jo egentlig veldig voksen i oppførselen. Men de ville bare snakke med Ole hvis han tullet. Klovnen ble han kalt ofte.

Klovnen

Den lille uskyldige klovnen som alltid tullet.

Det må være masken, den usynlige klovne masken. Den han tok på seg hver eneste dag før skolen.
Ole var egentlig ganske rolig, men på skolen var han veldig urolig han trodde han ble likt hvis han var en annen.

Noen uker senere..





Fuglene synger, klokken har blitt seks og det er tid for skole, men lille ole han satt rolig ved bordet.

Mamma sa - Så glad du er i dag Ole!

Ole så sin mor og tenkte i dag skal bli en god dag, klovne masken kan bare ligge, den skal ikke lenger være min skygge.

Ole svarte - Jeg sov godt i natt, jeg føler meg uthvilt

Mamma svarte - Spis opp maten din nå, å husk matpakka di den ligger på kjøkkenbordet.

Ole tenkte ikke så mye lenger, Ole hadde snakket med sin mor natten før om hvordan han følte seg og fortalte om klovne masken. Hun sa hvis du leker at du er en annen, hvordan kan man da si man er unik, det er bare en av deg og en av meg. Hvis alle var like, da hadde ingen vært unike.

Ole tok det veldig til seg, og fikk motet oppe. Neste dag var det ingen som skulle stoppe Ole.

Skole ja der man skal lære, lære om matematikk og om naturfag. Der man skal lære. Der man skal oppleve, der man skal bli likt.

Ole ville bare være seg selv og bli likt for den han virkelig er.

Da var det tid for og dra på skole. Han tok den usynlige masken og kastet den i søpla og gikk ut døra han gikk. Skritt for skritt. Han ble møtt med fuglekvitring og en stekende sol.
Smilet skinte i solen, han ble ganske så selvgod nå.

Ole hadde fått mange venner så når han nærmet seg skolen ble han møtt av en haug med folk. Aksel var ikke lenger en av de kule i klassen, mens jeg var nå blitt den kule i klassen.

Aksel gikk opp trappa, Aksel merket at den usynlige masken satt stramt nå.

Ole tok opp neven og hilste på Aksel og sa - Aksel! Hei kompis, la oss sitte sammen i klassen

Aksel svarte - Ja det kan vi og ga ifra seg et falskt smil.








*Ring Ring Ring Ring*


Da var det på tide og gå inn, Aksel satt seg, Ole kom etter.

Det var stille og de ventet på læreren, så begynte Ole og snakke med noen av sine venner,
Aksel sine venner viste mer interesse for Ole nå som han var seg selv. Aksel sa ikke et ord,
Aksel ble urolig, Aksel ville bli sett, Aksel ville bli hørt.

- Liverpool vant om barcelona i går så dere kampen? sa Aksel om håp for å bli med i samtalen.

Ingen svarte, de bare fortsatte og snakke. Som om at Aksel ikke var der. Ole var blitt en helt ny gutt

-Faen jeg hater alt sa Aksel og stormet ut av klasserommet. Det ble stille. Så begynte folk og snakke igjen, men denne gangen var det urolig i klassen. Folk var redde

Så begynte folk å bli bekymret, er det Aksel som folk tenker på? eller er Aksel blitt fanget av den usynlige klovne masken.

De så ikke Aksel resten av dagen. Ole følte meg glad siden jeg hadde fått så mange venner.
Men Ole tenkte veldig på Aksel.

Når skolen var over pleide Aksel og Ole og gå sammen hjem, han var ikke der nå. Ole gikk alene.

Den bekymrede tanken på Aksel ble sterkere og sterkere å Ole bestemte seg for og dra til Aksel.
Aksel bodde fem minutter unna Ole. Så det var ikke så langt og gå.

Ole nærmet seg huset til Aksel, Ole gikk alene, men tanken på Aksel ble sterkere og sterkere desto nærmere han kom huset. Så gikk til døren, bilen til moren var ikke der, hun jobbet på sykehuset. Så da måtte vel Aksel være alene. Det gjorde meg litt uvel.

Ingen åpnet døren når Ole banket på. Så Ole bestemte seg for å gå inn. Rommet til Aksel var i andre etasje.

Den knirkende trappen gjorde Ole enda mer uvel. Han nærmet seg rommet til Aksel,

Ole skrek..

Til hans skrekk, var Aksel vekk. Aksel hadde blitt fanget av den onde skrekk. Masken i hånden der han lo. Så rolig at man ikke kunne tro. Pille boksen lå ved siden av lille Aksel, Den usynlige klovne maksen hadde finne sitt siste offer.




Denne fortellingen handler om ungdom som føler press på og være noen andre en seg selv.
Å bli likt og å være populær har blitt viktig. Dette er en viktig fortelling som handler om noe som skjer daglig blant ungdom.

braaaaa ;)