Hei. Jeg har prøvd og prøvd og Kjempet og Kjempet i mange mange år med å få meg venner, venninner og kjæreste og ingenting lykkes man med. Føler meg helt ulykkelig i mitt liv og føler meg ikke verdifull for andre mennesker. Tar sånn på humøret det her og gjør vondt. Man blir helt sprø og rar av å være så ensom og alene hele tiden. Mange som sier nu tildags at man må trives i sitt eget selskap og vi mennesker er ikke skapt av å være så mye ensom og alene hele tiden. Føler at alt jeg sier å gjør er galt og feil for andre mennesker og at folk aldri kan respektere meg nettopp for den jeg er. Er ikke perfekt jeg heller og ingen blir perfekt heller. Føle meg virkelig helt utenfor og helt oversett. Virker som mennesker nu tildags ser etter venner, venninner og kjæreste som er perfekte og som det ikke finnes. Jeg har både mine gode og mine dårlige sider.


Mvh

Skuffet, Oppgitt, Ensom og Alene Ungmann som er helt i slutten av 20 årene

En får aldri respekt for den man er,
en får respekt for den andre ser.
Du trenger ikke å føle deg perfekt
du trenger ikke være perfekt,
du trenger å leve som at du har selvrespekt, og det vil andre se;)

Ikke en uvanlig problemstilling når man er i 20-årene det du beskriver. Men er det trøst eller gode råd du spør etter her?