Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kan noen hjelpe meg....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kan noen hjelpe meg....

feb 13 2008 - 11:37
Er 24 år har en sønn på 3 år va sammen me far til min sønn helt til det året an ble 3. Da gikk eg fra an for eg ikkje hadde følelser for an mere. Han gikk da og fant seg en annen (en mann), Hadde fødseldepresjon etter fødselen og det varte i åtte mnd ca. Men nå i det siste så hasr eg følt megtom trøtt og sliten, ikkje får eg sove ikkje har eg matlyst eneste grunn til at eg prøve å fungere er for min sønn. Har lyst å grine grine men får ikkje det heller til. Far til min er voldelig ovenfor sine barn og han er manipulerende og truende. Alikevel så må eg levere min sønn til han annen kver helg.
Vet ikke om eg klare dette here lengere, har vært i rettsaker for å få stoppet samværet men har fått beskjed begge gangene det er ikkje alvorlig nok. Må eg vente til an har skadet ungen enda mere enn til nå?'
Det har gått så lang at eg kan sitte å se for meg kordan det vil være å ta barberbladet og lage masse små sår, kjenne at smerten renner stille ut............ klarer ikkje å kosentre meg om noen ting prøver å være der for min sønn men føler ikkje at eg strekke til. HAr lyst å avslutte livet egentlig
Va sykemeldt for utbrenthet og mild depresjon sa legen men ikkje fikk eg noe medisiner eller henvisning til noen form for hjelp........
Å føler ikkje for å fortelle noen om det for eg vet ikkje kordan eg skal ord legge meg....
Noen som kan hjelpe?
Avatar

Re: Kan noen hjelpe meg....

feb 19 2008 - 13:24
Hei du!
Kjære deg, det virker som du har det fryktelig vondt. Det å skulle levere barnet sitt tl noen og ikke vite hvordan det har det der må være ille og når du da i tillegg prøver å søke hjelp hos legen din, men blir avvist! Jeg blir ganske sint da jeg leser det, fordi legen din har plikt til å hjelpe deg uansett. Og ut i fra hva du skriver het (les: depresjoner, fare for selvvskading osv.) har du absolutt krav på hjelp. Og ikke minst fordi du har et barn som trenger at hele deg er til stede! Nå vet jo ikke jeg hva du har sagt til legen din, men hva om du prøver å vise han/henne det du har skrevet her inne? Jeg gjorde det en gang og det funket kjempe bra. Klarte ikke si noe fordi ordene stoppet før de kom ut av munnen! Eneste jeg klarte å si var at jeg hadde det fint:)

Men i forhold til det at du leverer sønnen din til en far som er, ut i fra din beskrivelse, ustabil, hadde det kanskje vært en ide og kontaktet barnevernet? De er jo til for å kunne bistå i slike vanskelige situasjoner. Om det ikke blir satt inn noen hjelpetiltak, så har du hvertfall noen du kan rådføre deg meg og lufte tanker og spørsmål med. De er flinke i slike saker og vet hva de holder på med.

Og en liten kommentar bare til noe du sier helt på slutten: at du ikke er flink til å ordlegge deg.. Jeg syntes du er veldig flink til å ordlegge deg, hvertfall skriftlig, så jeg sier det igjen, hva med å skrive et brev til legen din? :)

Dette ble langt og vet ikke om det var til hjelp, men det er hvertfall noen tanker omkring det du har skrevet!

Hilsen Bare meg.
Avatar

Re: Kan noen hjelpe meg....

feb 22 2008 - 16:39
Kanskje du kan ta kontakt med familievernkontor i din kommune. De kan bistå med samtaler, evt hjelpe deg med megling mellom deg og far til din sønn. Noen familievernkontor hører til under kirken, andre er statlige. Legger til en link du kan sjekke ut. Det er alltid godt å få snakke med noen om vanskelige problemstillinger. Lykke til!


http://www.kirkensfamilievern.no/level_1/ramme_3.htm
Avatar

Re: Kan noen hjelpe meg....

feb 22 2008 - 18:47
Kjære deg. Det er ingen hjelp for sønnen din om du blir borte. Du er faktisk den som må være sterk for dere begge. Jeg var i samme situasjon selv. Kontaktet barnevernet. Jeg fortalte de situasjonen, og at jeg var redd for at barna mine ikke hadde det bra hos eksen.
De foretok besøk uanmeldt hos han når han hadde barna. De støttet med hele veien, og så selv hvordan han reagerte. Hadde da et støtteapperat i ryggen mot han. De er der faktisk for å hjelpe. Du som mor, han gi din bekymringsmelding. Dette beviser bare at du ønsker det beste for barnet ditt. Håper det går bedre for deg, og husk å se de små gledene i livet... Vær der for gutten din, han trenger deg. Stor klem.
Til forsiden