Kort fortalt, så reagerer jeg motsatt enn normalt når noen i ord eller handling ber meg gi på mer når jeg gjør noe. Og jeg skjønner ikke hvorfor.

F eks synger jeg en del. Dette er noe jeg liker. Så kommer jeg til en del av sangen hvor jeg må gi på skikkelig, gi trøkk. Den som backer meg opp her gir kanskje tegn med armene for å understreke at "kom an, gi gass!" noe som burde gi meg det det kicket jeg trenger for å trå til. I steden så backer jeg ut, gir mindre enn jeg vil, og ingenting funker.

Hvorfor reagerer jeg slik? Jeg skjønner det ikke selv.

kanskje får du
prestasjonsangst?
noen forventer noe av deg
og så klarer du ikke innfri?
jeg bare tenker høyt
håper du finner ut av det ;)

Jeg kan huske at jeg fikk lignende reaksjoner for noen år tilbake. Jeg skulle synge, og en bekjent av meg skulle høre på. Så begynte denne personen å vifte med armene som dirigenter gjør, og jeg mistet helt piffen. Dette skjedde flere ganger. "Dirigenten" ville jo bare vel, men vi klarte ikke å kommunisere godt nok til at personen sluttet med det.

Jeg mener at dette handlet for min del om at jeg mistet mitt sangttrykk, at denne personen tok over, at jeg mistet kontrollen og gleden over å synge og uttrykke meg musikalsk. Dette er jo en person jeg ikke lenger har kontakt med og nå ble jeg minnet på hvorfor. Det var jo ikke bare på det musikalske dette viste seg.

Takk for svar. Dere er inne på noe. Det fikk meg til å tenke litt. At det har med en slags prestasjonsangst å gjøre. At det å gi på må komme innenfra fra meg selv. Hvis andre sier noe føler jeg meg dum, selv om den som pusher meg har tro på meg og vil meg vel. Irriterende at jeg skal være så vanskelig.