I noen år nå ahr det bare vært en ting som har okkupert tankene mine skikkelig: Jeg frykter jeg har bytta personlighet.
For noen år siden kan jeg huske at jeg var en søt og snill type, gavmild, sterkt i mot dyrepels i klær, uintressert i politikk, kunst, kultur og hva som skjer i verden generellt. Foreldrene mine forteller meg at jeg levde i min egen verden, var full av fantasi om et fantastisk eventyrland. Jeg var dårlig på skolen, men jeg var populær og hadde flere venner og jeg fikk nye venner fort.
Men så må det ha skjedd en hel-omvending. Den personen jeg er idag er introvert, har noen få gode venner, har makaber smak i humor og litteratur, har ingen mening om pels, slakt eller ikke, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg er mektig intressert i politikk og samfun og holder tak i virkeligheten så godt jeg kan. Jeg har havnet i slosskamp, noe som aldri ville ha skjedd for noen år siden. jeg har snudd om på alt fra valget av venner til favoritt musikk og ynglingsfarger.
Det året jeg frykter jeg bytta personlighet er det året jeg minst minner fra og mine tidligere minner virker fjerne, som å se på en annens liv på tv. Derimot, noen minner er jeg sikker på at er mine, eller kanskje jeg forestiller meg dem...
Det er uansett ikke noe å gjøre noe med, men jeg lurer på hva som er galt. Det er faktisk ganske grusomt å høre moren sin gråte om natta og hulke til faren sin at hun savner datteren sin slik hun var.
Hva har skjedd med meg?

Dette er bare noe du må finne ut av. Det er ikke lett. Kanskje dersom du begynner å snakke med noen om livet ditt og hva du føler så vil det kanskje dukke opp minner du kanskje har fortrengt? Vet du om noe traumatisk har skjedd? Prøv å snakke med moren din om ting og om at du ikke husker så mye og si ting som det er.
Håper det hjalp litt!
Lykke til!