Jeg har slitt lenge med depresjon, Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 8 til jeg var 16. ble voldtatt på 16 årsdagen min av han som misbrukte meg som barn. jeg sa aldri noe til noen, når jeg var 19 år var jeg så langt ned at jeg måtte få det ut eller så hadde jeg ikke klart å leve lenger.

jeg møttet mannen min når jeg var 20 år og takket været han så har jeg fått den riktige hjelpen, men pga mye som har skjedd så har jeg ikke kommet langt med behandlinga.
Vi har 3 barn sammen og det er dager det er så tungt for meg og ikke koble ut, som jeg alltid har pleid og gjøre når det blir for mye negativ rundt meg.
så jeg har bare unngått det, latt det bygge seg opp. for to uker siden hadde jeg og mannen en diskusjon, han ble sint og såret og da rant det for meg. vi skulle snakke mer etter vi hadde lagt barna, men så var jeg ikke akkurat i et godt sted.
jeg skadet meg, kuttet meg og gjemte meg mens jeg gjorde det. barna var lagt og jeg kuttet dypt uten å tenke meg om. jeg hadde det så vondt nni meg, jeg klarte ikke en gang å gråte for å få det ut. så det er derfor jeg gjorde det. jeg måtte få det ut på en eller annen måte.
mannen fant meg og selvfølgelig så trodde han at jeg prøvde å ta livet mitt.. så full fart på sykehuset, ambulansen møtte oss halveis.. huff.. ble så mye styr rundt meg at jeg rett og slett ikke husker hva som virkelig skjedde.

vi fikk snakket ut, men nå tror alle at jeg prøvde å ta livet mitt... jeg gjorde vikelig ikke det. jeg har så mye å leve for, barna mine er en av de største grunnene. men jeg klarer ikke å få mannen min til å forstå det. eller legen min.

Hva kan jeg gjøre? har fått time til samtalebehandling nå...

Huff, dette var forferdelig å lese! :( ble selv voldtatt når jeg akkurat hadde fylt 15 år, så vet litt om hvordan du har det, driver også meg selvskading (kutting, brenning osv) er ikke lett!

Prøv å snakk med mannen din om det, hvorfor du gjorde det, å prøv å forklar at du har mye å leve for, at han og barna deres er det viktigste i hele verden, å at du kunne aldri tenkt å forlatte de på den måten. At du har det så vondt inni deg at du måtte få smerten ut på en måte, og da var det kuttinga som hjalp, du fikk kjenne på fysisk smerte istedet for psykisk.

Håper dette hjelper, å at de til slutt kommer til å forstå. Og om du vil snakke så er det bare å sende meg en melding her inne :)