Jeg vil bare legge til en lenke til RVTS vest sin facebook side. Der ligger det en video der de snakker om skam, og da den livshemmende/-ødeleggende skammen. Det var så godt å høre hva de sa, for akkurat de tingene de sa om hva som hjelper, er det jeg selv har følt på at jeg har trengt/trenger, men som jeg også har følt jeg har måtte kjempe for at folk skal skjønne at jeg trenger, noe som har bidratt til å øke skammen jeg kjenner på.


Videoen heter: Styggen på ryggen - eg skammer meg sånn og vil helst grave meg ned. Noe jeg selv har følt på, akkurat den følelsen har jeg hatt, at jeg skammet meg så forferdelig over meg selv, at jeg ville grave meg ned.

Skammen har vært den vanskeligste å bli kvitt, den sitter i fortsatt, selv om den har blitt mindre, så kan jeg fortsatt bli overveldet av den når jeg opplever eller hører om noe som ligner på det jeg har skammet meg sånn over at jeg ville grave meg ned. Det er helt forferdelig å føle seg slik, som at det beste er å bare skulle forsvinne, som om du ikke har noen verdi, eller bare er en plage for andre. Og da er det så avgjørende at det er folk som får deg til å føle det motsatte. Og jeg har vært heldig å møte slike folk på veien, men også andre folk, og særlig når jeg har begynt å fortelle om det jeg skammer meg sånn over, at de da for fort har blitt slik - du burde gjøre slik eller slik. Og selv om det er for å være snill og ville hjelpe, så øker det bare følelsen min av skam.

Så nå prøver jeg å holde meg til de folka som minker skamfølelsen min, og unna dem som øker dem - noe som også kan være profesjonelle folk. De forklarer i videoen også hvordan profesjonelle lett kan bidra med å øke skamfølelsen.

Jeg ønsker alle en tilværelse fri fra denne skikkelig vonde skammen.

Redigert av Administrator: Fjernet lenke.

Det går bra med meg. Det hjalp meg å forstå dette med skam, at det var at jeg skammet meg sånn og at det ikke egentlig var angst jeg strevde med. Jeg ville bare så gjerne dele med andre som kunne føle det på samme måten, den videoen, for at den kanskje skulle hjelpe dem også.

Jeg skjønte hva jeg trengte, og jeg fant også ut at jeg har folk som kan gi meg det jeg trenger. Tingen med skam, er at den får oss til å isolere oss. Å holde seg unna de folk som gir en skamfølelse, er bra, men ikke å holde seg unna alle folk, og ikke få den opplevelsen av at andre ikke mener dette om deg. Vi trenger det, at noen andre tåler at vi har det slik, og viser at de liker oss for det. Det var et av poengene deres.

Det jeg syns var så godt med å høre disse folka snakke om skam, var at de sa det jeg selv har prøvd å få andre til å forstå at jeg trengte - og da også psykologen min og veiledere her, men det er ikke så lett når man skammer seg over seg selv, og det er ikke så lett når det føles ut som de ikke tror på meg, eller at det føles ut som de vet ting bedre enn meg hva jeg trenger. Men det går bra nå, fordi jeg forstår at det uansett ikke er de jeg trenger, men vennene mine og andre som viser at de liker og setter pris på meg.

For dere som er interessert i videoen - søk opp RVTS vest på facebook, og bla ned til 2.september 2022, så finner dere den. Den er laget for hjelpere og profesjonelle, men jeg syns det var veldig godt selv å høre dem snakke. Det er godt å få forklaringer uten å måtte gå et sted, snakke med noen først og prøve å få dem til å forstå hva en trenger forklaring på. Min erfaring er at det kan være lettere å slippe omveien via en psykolog for å finne det som hjelper en. Det er uansett en del leting etter å finne det som hjelper, men da slipper en å måtte forklare det til noen andre. De skal da hjelpe med å finne riktige verktøy og sånn, men det er jo ikke alltid like lett. Jeg syns det da var fint å få verfisering av psykologen på at de verktøyene jeg hadde funnet, er bra og at jeg er på riktig vei, samtidig som det føles litt fælt å måtte få en godkjenning fra en psykolog om at en tenker riktig.

Det er nesten tjue år siden jeg skammet meg så fælt at jeg ville grave meg ned, og skammen har gradvis blitt mindre nettopp i møte med andre folk, men en del ble igjen, mye fordi at folk rett og slett ikke forsto hva som var viktig for meg og hva jeg trengte, og de fikk meg til å skamme mer over mine ønsker og behov.