Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg orker ikke kjempe lengre

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg orker ikke kjempe lengre

okt 17 2014 - 16:09
Jeg har slitt i 6 lange år med alle slags problemer. Jeg har skiftet psykolog mist 10 ganger, og fått mange ulike diagnoser av hver av dem. Har blitt prøvekanin for mange ulike medikamenter for å motvirke alt fra psykose, skizo - som jeg ikke engang har, manisk deppresive symptomer og så videre og så videre. I 6 år.

Det starta allerede fra jeg var liten, og livet mitt har bare gått nedover og nedover og nedover. For hvert år jeg har levd, har det skjedd minst 5 eller flere tragiske hendelser. Jeg har vært vitne til alt fra vold, overgrep, krangling, skilsmisse av foreldre, inn og ut av sykehuset, mange innleggelser og masse mer. Moren min er alkohol misbruker, og hun bruker å slå meg når hun har drukket. Faren min sliter med sinne. Broren min er kraftig funksjonshemmet.

Jeg har aldri hatt en barndom. Den ble tatt vekk fra meg da jeg var et barn. Jeg måtte være voksen, og passe på moren min, og søsteren min. jeg måtte gi min egen bror medisiner jeg ikke engang kunne noe om. Jeg måtte stoppe foreldrene mine i å slå hverandre til blods. Jeg har aldri hatt en barndom. På grunn av dette har jeg et digert tomrom i hjertet, og de vil aldri fylles, for barndommen min, som jeg aldri hadde, kommer jeg aldri til å få muligheten til å oppleve en gang til.

Jeg har i alle år følt meg oversett. Følt meg glemt. Alene. At jeg ikke betyr noenting.
Jeg går på skolen hver dag, så lenge jeg orker, men jeg føler meg aldri sett. De som skal være vennene mine snakker knapt til meg, og andre i klassen snakker kun til meg når de trenger hjelp med noe. For jeg er en sånn flink-pike elev. Greier alt, mestrer alt. Hvem kunne trodd at 6-er eleven slet med alt hun gjør? Hvem hadde trodd at jenta som alltid smilte, kaster opp maten sin og griner på toalettet på skolen. Ingen. Jeg blir ikke sett. Læreren min ser meg ikke engang. Hun vet alle diagnosene jeg har, hun vet at jeg sliter. Allikevel presterer hun å si - og jeg siterer '' men du er alltid så glad og blid, leverer jo alltid i tide! Det finnes folk som har det verre her i verden!''
Jeg blir ikke sett, jeg blir ikke hørt. Jeg kan gråte stille i timen, og jeg sitter fremst, og ingen ser det. Ingen legger merke til meg dersom jeg går ut av timen, og sperrer meg inne på toalettet i kanskje 3 timer.

Jeg orker ikke mere. Jeg har slitt i mange år. Jeg vil bli sett, jeg vil bli hørt, men jeg blir ikke det. Ikke engang av psykologen min, ikke av legen min. Jeg trenger hjelp og ingen ser meg fordi jeg ''smiler jo alltid''.
Jeg er ubetydelig for verden. Verden består av 7 milliarder mennesker, og av alle de menneskene betyr jeg ikke en dritt.

Redigert av administrator
Avatar

jeg bryr meg

okt 17 2014 - 16:34
Jeg bryr meg..!! Selvom vi er ukjente for hverandre og aldri pratet sammen..
Jeg har noen lignende erfaringer, men det som ligner mest er følelsen og opplevelsen av å ikke bli sett, være usynlig, at om jeg dør vil ingen merke det.. Og den blide, snille og pliktoppfyllende jenta..
Kjempebra at du skrev inn hit. Det er begynnelsen på å løse litt i situasjonen.
Ikke finn på noe dumt vær så snill...? Hvor gammel er du? Er det noen andre enn de du har nevnt du kan fortelle dette til?
Avatar

Du betyr myeeee ......

okt 17 2014 - 17:02
Saanne mennesker som deg trenger vi her paa denne jorden.Er du klar over at du kan være veldig stolt av deg selv?

Du kan og vil bli glad inni deg.

Du er vakker!

Jeg hører deg, jeg ser deg og jeg vil lytte til deg.Jeg vet hvordan det er aa gaa for lut og kaldt vann.Alltid holde masken og alltid gjøre det som er "rett".Jeg vet hvordan det er aa pushe og pushe ...og pushe seg selv til man stuper.....jeg vet om sykehus innleggelser....jeg vet om syke foreldre.......jeg vet hvordan det er at ingen bryr seg selv om man staar paa kanten av sin egen grav....jeg vet hvordan det er aa staa alene......jeg vet hvordan det er aa holde alt inne.....jeg vet jeg vet....du er saa fantastisk flink som har holdt ut og som har vært flink paa skolen.Du ga ikke opp du kjempet hvert slag som kom i en kamp som bare var din.

Du ja du er ett flott menneske og du er ikke bare en av mange.....din innsikt og kunnskap er unik.Du vil faa det godt og du vil bli elsket.
Du er ett menneske ....ett menneske som betyr noe ....ett menneske som bryr seg som lider i stillhet for at du er for snill.....du skal litt og litt bli ett trygt menneske.

Du maa forstaa at ditt liv er like viktig som andres.Jeg blir stolt paa dine vegne naar jeg.....ja naar jeg ser at du kjemper og du har kjempet, men ikke gitt opp..... nok er nok ....det er nok ja det er nok naa for du er saa sliten...du blir hørt naa du blir sett naa....din kamp har ikke vært forgjeves kjære deg.

Til forsiden