Har vært igjennom nevropsykologiske tester i mars i forbindelse med en utredning for mine mattevansker og for å utelukke psykiske lidelser. De fant vel fram til at det mest sannsynlig var konsentrasjon og hukommelse det gikk på. Men jeg har ikke turt å fortelle psykologen/utreder at jeg etter dette ikke har følt meg normal. I en periode så var det 2 1/2 måned fra en utredningstime, etterfulgt av nevropsykologisk utredning og til neste utredningstime på dps. I denne perioden gikk jeg rundt og satte masse merkelapper på meg selv da jeg begynte å selvdiagnostisere meg selv. Noe jeg visste ikke gjorde meg godt men heller verre. Men jeg følte at jeg måtte finne noe. Ble gal av å vente så lenge. Jeg ble veldig nedfor og lei meg, og det endte med at jeg sa apatiske ting om meg selv til meg selv. Tok til tårene og sluttet å spise. Tatt av meg 12 kg. Er overvektig så ingen katastrofe men ikke en sunn måte å gå ned i vekt på. Etter at jeg fikk vite av utreder at de testene ikke skulle tas personlig så har jeg følt meg enda mere dum og ikke turt å fortalt det. Jeg turte å fortelle sekretæren til utreder på dps om selvmordstanker og planlegging, men jeg klarer pokker meg ikke å fortelle dette...! På forrige utredningstime ble jeg spurt om jeg de siste 6 månedene hadde følt meg apatisk. Jeg sa nei.. Jeg ble og spurt om jeg merket noen adhd symptomer der sa jeg og nei men fikk en følelse av at utreder på dps mente noe annet.. Ble og spurt om humøret mitt hadde gått opp og ned som en berg og dal bane sa og nei her men tror ikke det stemmer helt. Jeg har vansker for å forklare meg muntlig om hvordan jeg har det, er mye flinkere skriftlig. Mener siste utredningstime er denne uken. Er det for seint å fortelle det på dps???

Det er så absolutt ikke for sent å fortelle det på dps. Du sier du er flinkere til å uttrykke deg skriftlig, da syns jeg du skal gjøre det. Det er utrolig viktig å få snakket om ting, om det så bare er å skrive det ned så er det kjempeviktig å få det ut! Selv har jeg en bok jeg skriver ting i, litt som en dagbok, den hjelper meg veldig. Utreder på dps tar helt sikkert i mot et ark fra deg med det du har skrevet ned, eller om du føler at du klarer å fortelle det muntlig. Uansett så ønsker jeg deg masse lykke til! Og husk at du ER god nok. Den eneste du trenger å bevise noe for er deg selv, men prøv å ikke være for streng mot deg selv, ok?

Takk! Er ganske tungt å stå opp for tiden. Vil gjerne sove 12 timer og såiser dårlig. Har hatt selvmordstanker men de er borte nå. Iallefall når jeg er edru og ikke tenker for mye. Deprimert eller skyldes det kanskje de dårlige matvanene mine for tiden..? Skal ut i arbeidspraksis om 1 uke og skal spikre kontrakt i morgen med en potensiell arbeidspraksis.

Psykolog/utreder har spurt meg om jeg merker noe manier men jeg vet egentlig ikke hvordan en person oppfører seg eller er når disse tingene står på...

Jeg kjenner igjen det du sier om at det er tungt å komme seg opp om morgenen, det er nok dessverre bare du som kan gjøre noe med det, selvom det er vanskelig.. Det er jo alltid lurt å ha gode matvaner. Jeg vet med meg selv at jeg blir enda mer trist o.l når jeg har lavt blodsukker. Jeg vet ikke om noe liknende kan gjelde deg og..? Men selvmordstanker kommer nok ikke fra dårlige matvaner. Det er kjempeflott at de er borte nå! Det kan ofte være vanskelig å skjønne hva psykologen mener og kanskje enda vanskeligere å spørre.. Men hvis det er noe du ikke skjønner så er det lurest å spørre.. Lykke til med arbeidspraksis!

Takk! I morgen blir praksiskontrakten mest sannsynlig spikret. Jeg MÅ gjøre det bra i arbeidslivet når jeg ikke får til skolegang mere mest sannsynlig... Ingenting mer jeg heller vil enn å gå på skolen igjen og klare å få meg utdanning ;( Er godt voksen og burde ha dette i boks nå. Er 29 år. Gruer meg for morgendagen både på dps og på møte med praksisbedriften. Har hatt paranoide tanker om at nå kommer de å tar meg, i morgen blir du lagt inn. Aldri vært lagt inn og det her med dårlige matvaner, lite energi, ville sove 12 timer for tiden når innsovning har vært et problem tidligere ikke lenger er det problemet men blir det motsatte.... Redd for å skuffe på praksisen. Skulle ønske jeg kunne ta meg utdanning. Vet det kun er meg selv som kan dra meg opp og det gjør jeg.

Det gikk kjempe fint og vi har spikra veien videre for behandling. Ble litt overraska over at psykologen spurte meg om jeg var redd for å bli forlatt... Jeg er ikke det *klø seg i hodet*.

Så flott!!

Ut ifra utredningen passer jeg innenfor kategorien adhd/add mest sannsynlig

Takk for svar Upinthesky!