Alle tankene og følelsene mine er bare samlet i en stor klomp. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mer. Det kommer og går, noen dager er faktsik bra, men de gjør vikrelig ikke opp for de som er helt forferdelige. Jeg mistet pappa for 7 år siden i morgen. Og hvert år er det like jævlig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Sier ikke at dette er det eneste problemet mitt, men ofte er det det værste. Jeg trenger noen å snakke med, men jeg klarer ikke finne de rette ordene, og jeg tror at det jeg virkelig trenger er en klem.

Hei du kan legge meg til som venn, jeg kjenner meg veldig igjen i dt du skriver, mistet pappaen min selv for 14 år siden, men savnet er fortsatt like stort.