Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er usikkerheten selv

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er usikkerheten selv

des 17 2018 - 14:36
Hei!

Jeg er en mann på 24 år, har en samboer og en fantastisk sønn på ett år. For tiden bor vi en annen plass i landet der vi nærmer oss studieslutt.

Tingen er den... jeg er så usikker. Jeg er usikker på ting som kan utgjøre store forskjeller, ting jeg ikke kan skru tilbake hvis jeg velger å endre på de. Denne usikkerheten gjør at jeg går igjennom emosjonelle berg- og dalbaner neste hver dag.

Denne usikkerheten gjelder først og fremst kjærligheten. Jeg møtte min nåværende samboer for 6 år siden og var stormforelsket. Det er sikkert helt normalt, men denne forelskelsen forsvant etter hvert, og np føles det ut som at hun "bare" er min beste venn som alltid er til stede. Vi har alltid hatt det bra og sånn, men da sønnen vår kom, som ikke var helt planlagt, endret mye seg. Dette er sikkert også helt normalt, men vi har begynt å krangle en del noe som sikkert er et resultat av at vi begge er slitne. Men denne kranglingen er uutholdelig for meg. Den gjør at jeg ikke helt klarer å ha samme følelser for henne lenger. Det føles helt forferdelig. Også tenker jeg: skal vi ha det sånn livet ut? Er det virkelig verdt det? Det som kanskje gjør mest vondt er når jeg spør henne om hun elsker meg, og hun svarer "ja" bare at det ikke føles som et ja.

Dette problemet har ført til en annen ting. Nemlig det at jeg blir forelsket i andre jenter på et blunk. Ja, virkelig stormforelsket. Særlig hun ene i klassen min. Bare så det er sagt så flørter jeg aldri med andre jenter, og jeg ville aldri vært utro. Men på en eller annen måte så har hun i klassen sendt noen signaler som jeg tolker som at hun er interessert i meg. Denne situasjonen er helt bisarr, og jeg vet ikke hva hjernen min holder på med. Men det er så utrolig frustrerende å være oppi denne situasjonen. Hvis jeg forteller dette til samboeren min så er jo forholdet vårt garantert ødelagt, og det vil ikke bli det samme som før. Og jeg vet ikke om jeg hadde orket å flytte fra sønnen min.

Om et halvt år skal vi etter planen flytte tilbake til hjemstedet vårt. Her er jeg også usikker. Jeg har liksom fått nye venner på plassen jeg studerer, og jeg vet ikke helt hvordan jeg vil takle å flytte fra de.

Som dere sikkert har forstått så er jeg en veldig emosjonell kar. Jeg kan ikke få det akkurat som jeg vil, men nå er jeg i en posisjon der jeg har sjansen til å ta et valg før jeg binder meg fullstendig fast.

Jeg tenker hver dag: Skal jeg prøve litt til med samboeren min å prøve å få blusset opp følelsene litt igjen? Eller skal jeg prøve noe nytt før det er for sent?

Å, herregud. Hva har jeg surra meg inn i?
Avatar

Re: Jeg er usikkerheten selv

des 17 2018 - 17:21
Hei, Kokko.

Det er ganske tydelig at du er i et forhold du egentlig veit er feil for deg.

Hvorfor har du mistet følelsene for kjæresten din? Er det fordi hun har lagt på seg etter at hun fikk barn? Er det fordi hun bare klager til deg og krangler med deg hele tiden? Er det fordi hun ikke oppfører seg særlig feminint ovenfor deg lenger?

Finn ut årsaken(e) til hvorfor du har mistet følelsene for henne, og finn deretter ut om du fortsatt hadde villet være sammen med henne hvis hun faktisk hadde rettet på de tingene du kom fram til.

- Hvis svaret ditt er "ja" så må du bestemme deg for om du vil satse på at hun faktisk kommer til å rette på de nødvendige tingene, eller om du heller vil satse på å finne ei ny jente isteden.
- Hvis svaret ditt er "nei" så må du avslutte forholdet deres og satse på å finne ei ny jente isteden.

Begge alternativene innebærer risiko; enten risiko for at kjæresten din ikke retter på de nødvendige tingene, eller risiko for at du ikke finner ei ny jente (selv om dette er lite sannsynlig).

Merk: Hvordan framgangsmåte du bør bruke for å få henne til og rette på de nødvendige tingene, avhenger av hva de nødvendige tingene er (hva som er årsaken til at du mistet følelsene dine for henne).



Tilleggsinformasjon:
Forelskelses-fasen avtar litt for alle mennesker etter ca. de 2-3 første årene i et forhold. Men hvis forholdet er bra og man er sammen med en partner som man virkelig er tiltrukket av og er veldig glad i, vil forelskelsen aldri avta helt. Den går da isteden over til en "dypere kjærlighet", samtidig som "forelskelses-gnisten" fortsatt er der (selv om "forelskelses-gnisten" er litt redusert/ikke føles like "ekstrem/energisk" som det den var i starten av forholdet, da "nyhets-faktoren" var stor).
Til forsiden