Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er redd.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er redd.

juni 7 2014 - 18:52
Tror jeg er på vei inn i en depresjon. Det har jeg ikke tid til, det kjennes skummelt, altoppslukende, utmattende. Farlig. Har aldri turt å si det høyt, at jeg er deprimert, for jeg aner jo egentlig ikke hva det innebærer. Ikke helt. Jeg gråter mye, kan ha planer når dagen begynner, men ved leggetid har jeg ikke orket å utføre en brøkdel av dem engang. Humøret svinger skremmende ofte. Jeg sover mye. Vil stenge meg inne. Er dette en depresjon? Ja, de mindre hyggelig og skumle tankene dukker også opp. Hva kan jeg gjøre? Hvor finnes veien ut av dette? Vær så snill, alle råd og tips mmottas med stort takk!
Avatar

-

juni 7 2014 - 20:42
Det du beskriver er svært vanlig. Fastlegen er nok et godt sted å begynne. Jeg vil tro de møter din beskrivelse omtrent daglig.

Jeg pleier å tenke på depresjonen som om lyset ble skrudd av inni meg. Ikke med en ren av-på-bryter, men med en dimme-knapp. Sakte, men sikkert ble det mørkere/mer negativ (altså forståelsen av meg og mitt liv), til det nådde et viktig punkt hvor jeg ble apatisk/handlingslammet/mistet motivasjon i selve livet; fikk ingenting gjort. Jeg har hørt noen si at det motsatte av depresjon ikke er glede, men vitalitet. Altså en sunn apetitt på livet.

En diagnose kan være skummelt å få. Men Egentlig er det jo bare et ord. Et ord slik at andre kan forsøke å forstå hvordan det er inni deg. Men det forandrer jo Egentlig ingenting ved deg. Dine tanker og handlinger er jo allerede som de er.

Her er et par videoer som kan være verdt å se:
http://www.kognitiv.no/depresjon/cms/153
Avatar

Sånn var det for meg og

juni 7 2014 - 22:01
Det var sånn det begynte for meg. Jeg orket ikke, ville ikke, gadd ikke osv. Jeg ville bare sove dagen vekk. Det var liksom enklere enn å takle virkeligheten. Jeg mener selv at jeg fikk depresjon pga alt ansvaret jeg påtok med ved å være hjemmeværende mor til 3 barn. Det gikk i ett i flere år og til slutt så sa det rett og slett stopp....

Det beste stedet er å begynne med fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg med alt du trenger. Men det gjelder å være åpen om det. Og det er ikke alltid så enkelt. Men man må ta det første skrittet en eller annen gang.
Til forsiden