
Forfatter
Melding

shameonme
Jeg er redd.
juni 7 2014 - 18:52

JustDoIt
-
juni 7 2014 - 20:42
Jeg pleier å tenke på depresjonen som om lyset ble skrudd av inni meg. Ikke med en ren av-på-bryter, men med en dimme-knapp. Sakte, men sikkert ble det mørkere/mer negativ (altså forståelsen av meg og mitt liv), til det nådde et viktig punkt hvor jeg ble apatisk/handlingslammet/mistet motivasjon i selve livet; fikk ingenting gjort. Jeg har hørt noen si at det motsatte av depresjon ikke er glede, men vitalitet. Altså en sunn apetitt på livet.
En diagnose kan være skummelt å få. Men Egentlig er det jo bare et ord. Et ord slik at andre kan forsøke å forstå hvordan det er inni deg. Men det forandrer jo Egentlig ingenting ved deg. Dine tanker og handlinger er jo allerede som de er.
Her er et par videoer som kan være verdt å se:
http://www.kognitiv.no/depresjon/cms/153

3barnsmor
Sånn var det for meg og
juni 7 2014 - 22:01
Det beste stedet er å begynne med fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg med alt du trenger. Men det gjelder å være åpen om det. Og det er ikke alltid så enkelt. Men man må ta det første skrittet en eller annen gang.