Dette innlegget blir nok veldig langt, men det må til for at dere skal forstå min situasjon fullverdig og sånn at dere best mulig kan komme med hjelp vis dere velger å være såpass snille. Så settes det utrolig stor pris på!

Jeg har alltid hatt ganske god kontroll på livet mitt egentlig før nå, jeg har gått på videregående, fullført den. Gikk ett år inn i militæret, fikk fullført førstegangstjeneste og vært på to utenlands operasjoner. Forsåvidt alltid hatt god kontroll på min egen økonomi og har kunne leve komfortabelt.

I Mars bestemte jeg meg for å laste ned Tinder, søkte egentlig bare etter en person som jeg kunne være glad i og en som kunne være glad i meg, jeg har alltid slitt med å ha lite venner selvom jeg er en ganske imøtekommende og sosial person, skinner ikke det i gjennom på venne fronten.

Jeg kom i kontakt med en veldig søt jente som ikke bodde langt unna meg, vi snakket egentlig hverdag før vi bestemte oss for å møtes, og etter første møtet hang vi som regel vær dag, på dette tidspunktet bodde jeg hos mine foreldre. Vi hang så mye sammen meg og denne jenten og til slut ble vi kjærester, jeg flyttet inn til henne, uten arbeid og kun et par måneder til med lånekasse utbetalinger.

Jeg bidro til mat og husleie den tiden jeg hadde penger, men når det ble slutt på pengene var hun så snill og forståelsesfull at jeg fikk lov til å bo gratis og få mat men jeg måtte finne meg en jobb kjapt og det var jeg enig i. Jeg søkte på gud vet hvor mange jobber uten noe særlig til napp. Skal også nevne at på dette tidspunktet var jeg involvert i en ganske stor sak med kommunen hvor jeg fikk en betaling på 70.000 for feil fra demmes side. Disse pengene gikk til å betale henne for de husleiene jeg ikke tok del i og andre utgifter samt penger hun hadde lånt meg.

Jeg satt igjen med kanskje 25-30 tusen etter de utgiftene, vi hadde det veldig fint sammen, selvom jeg hadde en del penger hadde jeg ikke jobb, og som voksen person som flere sikkert vet så har man utgifter så selvom 25-30 tusen kan høres ut som mye penger, så holder de ikke ut lenge. Etterhvert begynte meg og henne krangle mer, vi hadde krangler om små bagateller som om at jeg tok oppvaskmaskinen sist og vi hadde avtale om og ta den annen hver gang men det var hun ikke enig med osv, ble mye dritt slenging fram og tilbake egentlig.

Spole fram, pengene gikk tom og hun begynte og bli lei av at jeg ikke kunne støtte med penger til mat og leie, og det forstår jeg veldig godt, til slutt tok det så lang tid før jeg fikk til noe hjelp så jeg var nødt til å flytte inn til foreldrene mine igjen til jeg fikk orden på ting også komme tilbake, som jeg ikke klandrer henne for.

Til slutt kom vi inn i en stor krangel hvor det endte med at vi slo opp, og etter det har jeg bare slitt veldig mye, ikke nødvendigvis av kjærlighetssorg fordi det kom jeg over ganske fort, mer økonomisk sett sliter jeg.

Foreldrene mine har begynt å kreve at jeg betaler dem 2000 i måneden for og bo hos dem, noe jeg ikke har men forstår godt hvorfor de sier det, og de er dønn serriøse når de sier at vis jeg ikke betaler så blir jeg hevet ut. Jeg har søkt på 80+ jobber, blitt innkaldt til rundt 2 intervjuer og de andre har det vært avslag på.

Jeg har spurt venner om penger å låne men ingen har mulighet for det, jeg har kontaktet banken for et lite lån fram til jeg kommer på bena men jeg eier ingenting så det var vist umulig fra demmes side. Jeg har gått på NAV, men fikk avslag, jeg har søkt meg inn i militæret igjen, men jeg var for sein mtp søknadsfristen så jeg ble avslått der også.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengre, samt at jeg har telefonregning på rundt 1000 laken som kommer inn nå snart, jeg er virkelig kjørt i grøfta, jeg har ingen steder hvor jeg kan hente penger, og mine foreldre er ikke lett tøylige, de har aldri lånt meg penger og grunnen de sin er at du fortjener det du selv har type logikk, at det jeg har er det jeg fortjener og vil jeg ha mer må jeg jobbe for det, men det er veldig vanskelig når jeg ikke har jobb.

Jeg føler jeg nærmer meg en depresjon/sorg hvor jeg føler meg naken, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, føler jeg har prøvd alle mulighetene man har forran seg men ikke fått hell fra noen av de mulighetene.

Har dere noen tips eller ideer på hva jeg kan gjøre? Fordi jeg setter virkelig pris på hver eneste kommentar uansett om den er liten eller lang <3 . Ja, jeg har prøvd småjobber på finn, men er veldig lite av det i mitt området.

Håper på svar fra dere!

Mvh desperat mann på 21 år.

Det må da gå an å bo hos dine foreldre til du finner deg en jobb? Vil de heller at du skal bo på gata enn hjemme? Tror ikke det.

IKKE ta opp lån, hverken privat eller via bank.

Stå på så dukker det opp en jobb som passer. Snakk med lokale bønder eller på båt senter, de trenger ofte hjelp i disse tider.

Dette fikser du

Må si meg enig med Libra1985. Å ta opp lån må være absolutt siste utvei. Se "luksusfellen" for hva resultatet kan bli.

Har du søkt på sosialhjelp hos Nav? Ikke sikkert du har krav på det mens du bor hjemme, men kanskje du kan flytte for deg selv. Da har du også mulighet til å søke om bostøtte fra Husbanken.

Å bo for seg selv uten vanlig, fast inntekt kan være utfordrende, men det er i hvert fall noe du kan vurdere. Regn ut om du kan få det til å gå opp med normale utgifter (ta utgangspunkt i referansebudsjettet til SIFO feks). Legg inn leieutgifter i kalkulatoren til husbanken, og se hvor mye støtte de kan bidra med, samme med sosialhjelp (tror det er noe du har krav på i din situasjon).

Nav kan også hjelpe deg med å søke jobber. Arbeidspraksis kan være veien din inn på arbeidsmarkedet (det var det for meg for noen år siden).

https://www.nav.no/sosialhjelp/
https://www.husbanken.no/person/bostotte/

Jeg kan ikke tenke meg at dine foreldre hadde kastet deg ut.En ting er at de ønsker at du skal være selvstendig men du trenger tid ser det ut som.kanskje som andre her sier at du bør prate med nav om dette hva du skal gjøre.ingen sulter faktisk folk som ikke har til mat får hjelp på nav.hva med å tilby å gjøre ting hjemme som betaling for foreldrene dine.noen har det slik og.el gjøre en avtale med dem.det kan hende de sier dette og truer for at du skal komme deg på beina men herregud du er bare 21 år.Dette kommer til å gå bra.

Nav kan hjelpe deg ut i jobb, si at det haster. Søk deg inn på kurs (da får du også tiltaks stønad), for eksempel jobbklubb. Der lykkes over halvparten med å finne jobb. De kursene er kjempebra, med dyktige spesialister innen jobbsøk. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til!