Utenpå fremstår jeg som sterk, pliktoppfyllende og engasjert. Helt til jeg er bare meg. Jeg vet hva folk forventer og jeg er dritt lei av å være.. være et fornuftig, oppegående menneske. Jeg har vondt, vondt inni meg. Jeg er fanget, fanget i en jævla sosial verden.. en ensom sosial verden. Jeg er egentlig ikke ensom, trives veldig godt alene. Men alle forventer at jeg skal være sosial, sosial på internett, men jeg vil ikke være.
Jeg vil faktisk ikke være sosial på internett, der jeg skroller forbi «alle butikkvinduene» med profilvenner og livene deres. Jeg ser dem, en etter en.. men ser de meg? Tenker de noen gang på å skrolle innom meg? Gratulerer med dagen! Hm, gratulerte de meg bare fordi de fikk et varsel fra sosiale media? Litt sånn «hadde jeg ikke fått varsel, så hadde deg ikke ofret deg en tanke en gang»?

Nå har jeg vært borte fra fb i tre hele måneder. Hurra! Men ingen lurer på «hvor jeg ble av»... ingen tar kontakt irl... Betyr jeg så lite? Hva er vitsen egentlig.. hva er meningen med livet? Man jobber hver dag, underholder barna, rydder hus.. samme tingene hver jævla dag.

Man skal spise riktig, trene nok, ha ryddig nok hjem, være på kafè, være sosial, følge opp barna i alskens sport, kjøring, dugnader. Være engasjert på jobb, vise til resultater, klatre oppover i stilling, reise kollektivt til/fra jobb, skole/bhg og ikke minst være PÅ 24/7 i sosiale media for å få med seg alle mulige oppdateringer som skjer for å ikke gå glipp av en kamp, dugnad, engasjement i nærmiljøet. For da, hvis man går glipp av en kamp, så har man jo sviktet barna sine. Å gud forby om man skulle spørre om samkjøring for å lette hverdagen!!

Jeg klarer dette!... utad...
Men innsiden er kaos. Jeg er splittet. Jeg vet hva som forventes, vet at man skal yte «det lille ekstra» og være «på» hele tiden.

Men egentlig, helt egentlig så orker jeg ikke.
Jeg vil bare bo langt inni skogen, langt fra dagens forventninger.. i et lite trehus..
Borte fra støy..

Hadde det ikke vært for barna, så ser jeg faktisk ikke vitsen med å eksistere i denne korrupte, dobbeltmoralske verdenen, der det er de mest kyniske og maktsyke som styrer. Jeg er dritt lei av hele greia. Men jeg setter masken min på igjen, smiler og lysner opp dagen til menneskene rundt meg. Alltid forlat de du møtte i litt bedre stand, enn hva de var når du møtte dem.
Inni meg er jeg fortsatt sliten.

Vi er så mye mer enn internett og penger.
———————
En dag;
Kommer alle du møter til å hilse pent på deg og du på dem.
Når du setter deg på bussen på vei hjem, så vil sidemannen spørre deg om du har hatt en fin dag. Alle på bussen prater med hverandre.
Å bry seg om de man ikke kjenner. Kommunikasjon - skaper vennskap. Nestekjærlighet

En dag;
Vil det ikke finnes landegrenser, fordi jorden tilhører alle.

Ingen sult å grådighet, fordi alle deler det de har med hverandre, for at alle skal ha det bra

Er det slutt på all elendighet, fordi det finnes forståelse, nestekjærlighet, samarbeid og likeverd.

En dag;
Vil ordet «innvandrer» ikke eksistere, fordi landegrensene er borte og jorden tilhører alle.

Vi er jordfolket - vi er mennesker - vi er likeverd - vi har en klode - vi er ett!

Og EN DAG, kommer jorden til å være et trivelig sted å være, og alle kommer til å ta vare på hverandre

Det høres ut som du har fått nok av alt.Alt folk forventer av deg og som du føler du har fått nok av.Det er mye positivt og negativt med Internett men det er bra med det sosiale så lenge man har det sosialt ute.Noen får 60 bursdagshilsener på Facebook jeg får 18 og jeg syns det er fint at 18 har husket å gratulere meg for jeg gratulerer ikke alle heller men tenkte jo litt som deg før.Forsvinner jeg fra Facebook så tenker de nærmeste over det de andre kan tenke bare hun orker ikke å være på Facebook mer uten å tenke mer over det.I dagens verden har alle nok med seg selv og sitt.Vi lever slik.Livet er hardt.Du høres ut som du har fått nok av alt og alle mens du holder på maska og holder ut alt.

Det er mye bra og mye sant i det du sier og kanskje er du lei av rutiner for mye er rutiner og plikter du føler du må gjøre og på en måte forventes spesielt når du har barn.Kanskje en god ferie kunne vært bra for deg.kanskje prate med noen hvor mye det er for deg.Rutiner er overalt.men du velger også selv hvor mye av tida du ønsker å bruke på sosiale medier.

studere nord-amerikas indianere
de hadde et flott syn på ting og tang
og lese godt mrsfreaks kommentarer
mye bra der ser du ;)