Hva er vitsen? Den heftige eksluderingen stopper ikke uansett, i praksis.

Det som er helt sikkert er at hvis det ikke er en aktiv inkludering, så blir det ihvertfall ikke noe bedre.
Har du aldri opplevd at inkludering har vært positivt?

Ikke for min egen del. Altså den idealistiske varianten

Skal inkludering fungere, trengs det at den som skal/ønsker inkluderes selv deltar aktivt i det. En kan ikke forvente at en kan sitte på ræva og bare klage på andre. Da er det ikke så veldig overraskende hvis en føler seg utafor.

Hva mener du?

Du har aldri opplevd at det finnes noe positivt med inkludering?

Hvis du skal tenke på det idealistiske så er jo et ideal et ønske og mål om noe. Det er ikke dermed sagt at det blir sånn, men hvis man ikke gjør noe som helst for å skape endring så vil aldri endringen skje.

Ta for eksempel rasisme. Det eksisterer fremdeles. Men, det har utvilsomt blitt bedre med årene.
Også gjelder det å fortsette å ha det på agendaen for å opprettholde endringene.

En annen ting er menns psykiske helse. Er det perfekt? Nei, definitivt ikke.
Har det blitt bedre de senere årene? Ja, utvilsomt er min opplevelse.

Også vil det være store variasjoner i forskjellige miljøer osv. Å gjøre noe med rasisme i storsamfunnet vil nok være helt annerledes enn å gjøre noe med det i høyreekstreme miljøer.
Sånn vil det også være med inkludering. I enkelte miljøer vil det være mer utfordrende å få til endringer enn i andre miljøer. I så måte handler det kanskje om å selektere hva man vil være en del av og hvor man ønsker å bruke sin tid og energi.

Og alt sammen henger sammen med ting jeg har nevnt tidligere. Verdier, valg, hva man forsøker å påvirke og hvilken mulighet man har til å påvirke det man ønsker.
Og det kan jeg jo si litt om. Det gjelder å finne folk med de verdiene man setter pris på å forholde seg til. Og det gjelder å velge å legge tid og energi i å omgi seg med disse.

Jeg kan videre referere til sinnsro bønnen.
Kan jeg forandre hele samfunnet? Nei!
Kan jeg forandre meg selv og hvordan jeg møter og forholder meg til samfunnet? Ja!

Drømpårøm

Vel, rasisme-bekjempning hjelper ikke meg, personlig. Det er nok mange som ikke finner noe hjelp for seg selv i disse populære inkluderings-sakene.

Srubborn.

"En kan ikke forvente at en kan sitte på ræva og bare klage på andre."

Ja?

Det var en måte å vise en større kontekst og helhet på idealistisk perspektiv.
Verden dreier seg ikke rundt din eller noen andres akse, så det er dessverre ofte sånn at det er et spørsmål om hvor mye du eller andre evner å oppsøke inkluderingen som avgjør hvor mye du eller andre får oppleve den. Inkludering, uavhengig av hvor mye eller lite idealistisk den er, kommer nok aldri til å inkludere det å oppsøke folk hjemme i deres eget hjem for å få de med på ting.
Litt som srubborn er inne på. Det er relativt lett å peke fingeren utover og klage på alt mulig. Men, det krever at en får til å inkludere seg selv for å bli inkludert

"Men, det krever at en får til å inkludere seg selv for å bli inkludert"

Hvordan inkluderer en seg selv inn i senga til dem en har lyst på?

Dere ser ikke ut til å forstå hva jeg snakker om. Jeg klager ikke på at folk ikke kommer å banker på døra. Jeg synes folk generelt ikke er så mye å trakte etter, og har lite problemer med å mingle. Når jeg vil det

Hvordan man "inkluderer" seg selv inn i senga til dem en har lyst på er en helt annen problemstilling enn den du tar opp i utgangspunktet. Når du legger dine egne betydninger i allerede etablerte begreper kan du ikke klage over at folk ikke forstår hva du snakker om.

Virket det ikke å oppsøke tilfeldige damer på gaten å spørre om sex? Overraskende.... Skal du bli inkludert i sengeaktivitet må du være attraktiv for den du vil i senga til. Har du foretatt en selvransakelse på hva du kan ha gjort galt så langt?

Selvmotsigende? Folk er generelt ikke mye å trakte etter? Allikevel vil du bli inkludert?

Hvis du er en like stor tåkefyrste i møte med de du forsøker å sjekke opp som det du er med tanke på hva du EGENTLIG har snakket om her så er det klart at det blir vanskelig. Direkte kommunikasjon er utrolig vakkert i min verden, allikevel så har jeg ingen forventning om å bli møtt med det jevnt over. Jeg praktiserer det så godt jeg kan selv, slik at muligheten for å bli møtt med det samme øker betraktelig.
To kompiser av meg forsøkte en taktikk på byen for mange år siden....de gikk rett bort til dame etter dame og spurte "hei, skal vi p*le?". De hadde overhodet ingen tro på at det ville fungere, men det viste seg overraskende fort at de tok helt feil.

Men, slik jeg kjenner verden så er det lurt å evne å være litt sjarmerende og interessant. Noe man som regel ikke blir oppfattet som dersom man bare har en ting i tankene og interessene med de man treffer på.

Frikar:

Å avvise noen er å ekskludere noen, om det så gjelder på kjærlighetsfronten/i sexlivet.

Kverulant

Selvsagt må du være attraktiv for den du skal i senga med for å bli inkludert. Takk for å understreke poenget mitt.

Drømpårøm

I min verden også, direkte tale er vakkert.
En annen vakker ting er refleksjonsevne, slik at en ikke antar en masse shit tatt ut av sin egen rass, og blir sur når en tok feil

Da kommer det egentlige poenget mitt: hva er attraktivt med å spørre tilfeldige (mulige) småbarnsmødre på handletur eller på en sårt tiltrengt pause fra barnegråt midt på dagtid om sex?

Ellers er jeg enig med Frikar-1, du legger dine egne betydninger i etablerte begreper.

Får du noe hjelp mot denne "besettelsen" din? Kan ikke være sunt å gå rundt sånn hele tiden....

Skjønner at jeg traff et eller annet ømt punkt ettersom du velger å være småfrekk og gå i en type forsvar.
Men, det interessante er at jeg ikke har antatt noe som helst. Hvor er det du kommer i blindsporet av å oppfatte noe som antakelser i det jeg skriver?

Kverulant

Fordi etablerte begreper er like snevre som etablerte syn.

Jeg spør igjen: "Inkludering", hva er vitsen?

Og inkludering gjelder sex/romantikk og alt annet mennesker driver med, seg imellom.

Sorry. Null mulighet for at jeg er med på å møte deg på din definisjon av et etablert begrep.

Det er viktig å forstå at dersom du har dine egne måter å behandle begrep og oppfattelser på, så kommer du til å bli misforstått voldsomt ofte.
Helt iorden å ha meninger om etablerte begreper, etablerte syn og slikt. Men, dersom du velger å ikke forholde deg til de og hva den generelle betydningen er, så er det utelukkende du selv som får det tungt i kommunikasjonen med andre.

God kveld

"Jeg inkluderer x i mitt sexliv". " Jeg ekskluderer x fra mitt sexliv". Er ikke dette godkjent bruk av ordene "inkludering" og "ekskludering"?

Så er spørsmålet mitt hva som er vitsen med idealistisk inkludering når den personlige ekskluderingen mennesker imellom uansett er så grov

Nå har jeg tenkt litt på saken og jeg tror Arbeids- og inkluderingsdepartementet er riktig adresse for spørsmålene dine.

De kommenterer ikke enkeltsaker, men dette er jo en generell problemstilling.

Melder du tilbake her når du har fått svar fra dem?

Der er spørsmålet sendt