Føler meg helt ubrukelig. Verdiløs. Har søkt masse jobber, men får ingenting. Har både mann og unger, men føler enkelte dager at livet ikke er verdt å leve. Skjønner ikke hvorfor jeg er her på jorda. Sliter utrolig mye med selvbildet, selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke er stygg og helt ubrukelig. Har lite nettverk, fam min bryr seg ikke. Eller, de bryr seg kanskje men har ikke tid til meg. Har ellers liten omgangskrets. Ingen nære venner. Savner å ha et godt liv, hadde det før en gang...... Lenge siden det... Eneste jeg har igjen er meg selv og tankene mine. Og de blir verre og verre for hver dag. Føler vel bare for å få ut noen tanker her. Se om det hjelper. Ingen vet hvordan jeg føler meg, eller, jo, mannen min og moren min vet, men de ser ikke ut til å "tro" på meg, eller bry seg nevneverdig. Har sagt at jeg har mest lyst til bare å dø. Og noen ganger har jeg det og. Men døden skremmer meg mer enn livet. Derfor går jeg her, som en deprimert zombie, i håp om at jeg en dag skal få et bedre liv...

Helt verdiløs er det vel ingen som er men det kan saktens føles slik til tider. Har mye av de samme tankene du har men jeg nekter å la meg overkjøre av dem. Det gjelder vel for alle å finne sin måte å takle det på. Jeg har funnet ut at skriving hjelper for meg. Vet ikke om du har testet ut det men kan iallefall anbefale det.

Du sier at folk ikke "tror" deg helt. Jeg tror det kan være vanskelig for folk å forholde seg til slike problemer dersom man ikke har erfaring på området. De fleste vil gjerne bare avfeie det hele og komme med slitne kommentarer som "det går sikkert bra"... Trikset er vel å finne noen som man kan få en bedre kontakt ved å prate med.. Lett er det vel ikke men tror det ville være fint å kunne "ventilere" litt samt få respons med en gang.

Det er ingen god følelse å føle at man føler seg verdiløs.
Jeg tror at man får slike tanker fordi man er på sporet av noe enormt stort, noe fantastisk som er gjemt langt inne i oss.
Men vi er lært opp til å følge strømmen i samfunnet vårt, i den verden vi kjenner.
Hvorfor er vi bare det vi ser? eller det vi tror alle andre ser.

Du er verdifull og det kan jeg si uten at jeg kjenner deg, for du er så mye mer en det alle de som kjenner deg kjenner deg for.
Tenk på det du, du er så mye mye mer.