Når jeg snakker med andre som har det vondt og vanskelig sier jeg alltid at de ikke må gi opp! Men nå virker det jammen som om jeg har gitt opp selv..
Jeg finner ingen i glede i noenting, jeg kommer meg såvidt opp hver dag og når jeg først kommer meg opp begynner jeg bare å grine. Jeg sover mye, men føler meg fortsatt konstant trøtt og uten energi, noen dager er det bare såvidt jeg orker å dusje, pusse tenner og kle på meg. Og sånne ting skal man jo egentlig kunne greie selv når man er 24...

Selvtilliten min er ikke-eksisterende og av en eller annen grunn føler jeg alltid at jeg ikke er god nok for noenting. Jeg er arbeidsledig, deprimert og blakk og nå må jeg finne ett nytt sted å bo fordi jeg ligger etter med husleia. Jeg vil så gjerne jobbe, men greier det rett og slett ikke nå, alt er bare et rot og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å rette opp i livet mitt. Det er så mange som ikke skjønner at jeg ikke kan jobbe akkurat nå, for de sier at jeg ser jo frisk ut. Hadde jeg vrengt meg med innsiden ut hadde de nokt skjønt det litt bedre. men sånn kan man jo ikke gjøre..

For utsiden er ganske normal, det er innsiden det er så mye feil med. Akkurat nå kjennes ut som om alt er tomt inni meg og jeg gir egentlig faen i alt, selv om jeg vet jeg er nødt til å endre på dette og få livet mitt i orden igjen. Denne uka har jeg vært så nære å bare gi opp alt, men samtidig er det en bittebitteliten gnist inni meg som sier at dette skal gå bra, jeg kan få det bedre. Men det føles så uendelig vanskelig å få orden på livet sitt når man er så langt nede!

Jeg må finne fram den stae jævelen som jeg vet er inni meg en plass og få fyr på livsgnisten igjen, jeg vil ikke at depresjonen og angsten skal vinne! De har tatt over nok av livet mitt som det er, fullstendig knust hverdagen og robbet mine positive tanker og følelser og jeg føler meg som en liten skygge av et skall fra den jeg brukte å være før jeg ble deprimert. Jeg vil ikke leve resten av livet mitt som en skygge av et skall!

Hvor finner man motivasjon til å fortsette når alt virker så mørkt og svart? Og hvordan begynner man å rydde opp i et liv hvor alt er kaos?

Si gjerne ifra hvis det er noen som har tips eller noe annet å dele. Men uansett, til alle dere ute der som har det vondt og vanskelig, ikke gi opp!!

Ikke gi opp du heller :)

"Når jeg snakker med andre som har det vondt og vanskelig sier jeg alltid at de ikke må gi opp! Men nå virker det jammen som om jeg har gitt opp selv..
Jeg finner ingen i glede i noenting, jeg kommer meg såvidt opp hver dag og når jeg først kommer meg opp begynner jeg bare å grine. Jeg sover mye, men føler meg fortsatt konstant trøtt og uten energi, noen dager er det bare såvidt jeg orker å dusje, pusse tenner og kle på meg. Og sånne ting skal man jo egentlig kunne greie selv når man er 24..."

Det kjenner jeg meg igjen i også. Som 12åring var jeg mye deprimert så gadd knapt å dusje og pussest nesten aldri tennene heller. Depresjon kan nærmest suge ut alle krefter du har å da er det ikke mye igjen så klart til den normale tøffe hverdagen. Som å gå på jobb osv. Husker også hver dag jeg våknet opp så var jeg skuffet over å våkne. Tenkte " faen, nok en jævla dag.". Jeg ville bare lukke øynene å enten sove evig eller sovne inn, Som man sier. Selv om jeg hadde masse mareritt, men det er en annen historie.

Sånn som med deg vil jeg tippe at du nesten hater det lille håpet inni deg som sier hele tiden," ta det med ro, en dag skal det bli bedre". Vi Har ikke noe annet en å tro på det heller. Samme hvor svart en dag kan bli. Jeg er her ennå, det er du også. Vil tippe at du har hatt dette en stund, så kan du til med å tenke på at hvis du hadde gitt opp med en gang så hadde du ikke sett hva som hadde skjedd ifra da til i dag. Enten om alt bare negativt eller ikke, så er det fortsatt et faktum at om vi gir opp for godt så vil vi ikke få vite hvor bra ting kunne ha blitt til slutt. Samme hvor mørk veien kan virke så trenger ikke det bety at det ikke er en lykklig slutt. For man vil føle seg passe dum, om man ender livet å da for vite at ting skulle bli mye bedre om bare noen uker.

Poenget er uansett at man må henge med, det betyr ingenting hvordan du lever, så lenge du klarer å overleve. Det er fokuset, du trenger ikke å være rik åha mange venner. Du må bare overleve, å da må du fokusere på tingene som hjelper/kan hjelpe til å få deg igjennom det du opplever. Sinnet kan også gå veldig i bølger som sikkert mange har langt merke til. Ene dagen, "å nei, alt er jævlig, jeg har bare lyst på å dø". Mens andre dager kan man tenke " det går greit, jeg lever da i allefall - jeg er i live".

"Selvtilliten min er ikke-eksisterende og av en eller annen grunn føler jeg alltid at jeg ikke er god nok for noenting. Jeg er arbeidsledig, deprimert og blakk og nå må jeg finne ett nytt sted å bo fordi jeg ligger etter med husleia. Jeg vil så gjerne jobbe, men greier det rett og slett ikke nå, alt er bare et rot og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å rette opp i livet mitt. Det er så mange som ikke skjønner at jeg ikke kan jobbe akkurat nå, for de sier at jeg ser jo frisk ut. Hadde jeg vrengt meg med innsiden ut hadde de nokt skjønt det litt bedre. men sånn kan man jo ikke gjøre.."

Jada klassisk naive og dumme folk. Er jo det indre som teller. Er jo mange folk som har tatt livet sitt selv om helsa/kroppen har hvert helt fin. Hva er visten med å ha en perfekt kropp og ytre?, hvis da det indre kan enkelt felle ned det ytre som ingenting. Dermed burde man heller vurdere folk etter sinnstemningen og ikke det ytre. Dette vet du ifra før uansett, men du er ikke alene om å tenke sånn.

Uansett, bare ta ting i ditt tempo, prøv å muntre deg selv opp. Ikke tenk alt for mye på det som er negativt. Distraher deg selv psykisk. Prøv å få deg selv til å le.

Det er ikke noe galt med deg på noen slags måte. Du er bare utkommet av det livet har gjort deg til. Faktisk så finnes det ikke galskap, det finnes ikke ondskap heller. Det er bare effekten av hvordan folk blir formet av livet. Så ikke se ned på deg selv, ikke plag deg selv ned i støvet. Du er like mye verdt som alle andre, hvis ikke mer pga det du vet å forstår.

Peace :)

Takk for svar Ronny 411:)
Godt å høre at du forstår hva jeg snakker om, for det er liksom ganske lett å miste fokus og tro at jeg er den eneste som har det sånn på denne måten. Som du sa, så prøver jeg å finne glede i de små tingene i hverdagen, jeg har igrunn aldri vært særlig opptatt av ett perfekt ytre, mye penger og høy status. For det finnes jo så mye mer i livet! Synes det er viktig å prøve å finne glede inni seg selv heller enn å søke til materielle goder og ting jeg ser på som unødvendige. Jeg elsker musikk og det er igrunn det som holder meg gående mange ganger, selv om det jo kan være veldig vanskelig å gjøre noe som helst når man har det jævlig. Men nå i det siste har jeg begynt å jobbe på noen sanger jeg har hatt liggende i en bunke ganske lenge og jeg merker at det føles så godt å drive med noe jeg elsker. Har til og med hatt stunder hvor jeg har fått til noen ganske bra biter av en sang og da tenkt at livet er herlig!! Og den følelsen er så herlig, spesielt når man har hatt så mange mørke stunder i livet og såvidt karret seg videre!

Nå har jeg begynt i terapi to dager i uka og det er godt å møte folk i samme situasjon, som virkelig forstår hva jeg snakker om og selv vet hvor vanskelig hverdagen kan være. Det er jo en kjensgjerning at livet ikke er en dans på roser, men det kan bli vel mye når man går og tråkker på torner hele tiden. Selv har jeg hatt det sånn i elleve år nå og for første gang på lenge ser jeg faktisk en utvei og jeg skjønner at livet mitt kan bli bedre og at jeg ikke trenger å ha det så vondt hele tiden Og det er en veldig god følelse, selv om jeg jo fortsatt sliter ganske ofte. Samtidig er jeg klar over at det ikke finnes en mirakelkur, jeg kommer jo ikke til å våkne en dag og alt er perfekt. Men jeg er villig til å stå på og jobbe med meg selv for å få en lettere og bedre hverdag!

Så takk til deg, Ronny 411 for oppmuntring og støtte på veien, og til alle som sliter og har det vondt, ikke gi opp!!

"Som du sa, så prøver jeg å finne glede i de små tingene i hverdagen, jeg har igrunn aldri vært særlig opptatt av ett perfekt ytre, mye penger og høy status. For det finnes jo så mye mer i livet! Synes det er viktig å prøve å finne glede inni seg selv heller enn å søke til materielle goder og ting jeg ser på som unødvendige."

Det er bra å høre, allerede pga det så er du mye mer utviklet en de fleste:). Folk i dag er så fokusert på penger & makt, å dette tror de meningen med livet, å av betydning. De ser ikke en gang hva makt er, de tror status, penger er makt osv. Du kan da ta den rikeste mannen i verden, med størst makt(penge messig) og legg til dritsekk. Hvor mange ville da friville dø for den personen?. Så fremt det ikke var f.e jobben dems som en livakt. Tviler på at noen hadde valgt det. En tett høyt elskende familie, ville ikke ha noe problem en gang ved å dø for hverandre. Pga de er så glad i hverandre. Dette er jo også helt klart en form for makt, riktig nok en skummel en. ,Men folk som fokuserer så mye på penger & makt har virklig ingen anelse om noe som helst. Største makten som fins er nok kjærlighet, samme hvor klisje det kan høres ut som, så er det det folk vil ofre, gi, og verdsette mest.

" Jeg elsker musikk og det er igrunn det som holder meg gående mange ganger, selv om det jo kan være veldig vanskelig å gjøre noe som helst når man har det jævlig. Men nå i det siste har jeg begynt å jobbe på noen sanger jeg har hatt liggende i en bunke ganske lenge og jeg merker at det føles så godt å drive med noe jeg elsker. Har til og med hatt stunder hvor jeg har fått til noen ganske bra biter av en sang og da tenkt at livet er herlig!! Og den følelsen er så herlig, spesielt når man har hatt så mange mørke stunder i livet og såvidt karret seg videre!"

Musikk kan hjelpe utrolig mye det, så det er kult å høre : )
Er vel mye som kan bli sakt i musikk som man ikke alltid får sette ord på selv. Så det kan nok lindre sjelen på flere måter.

Høres i allefall ut som det går litt oppover for deg, jeg håper da i allefall det gjør det :).

Ønsker deg alt godt, må du finne lykke og kjærlighet :).

"Så takk til deg, Ronny 411 for oppmuntring og støtte på veien"

Skulle bare mangle :)