Er det noen grunn til det igrunn?

Ingen som har noen innspill?

Et stort spørsmål, det der.

Filosofisk, mitt forslag er for å finne glede og gjennom det gi gode viberasjoner til resten av verden.

Biologisk, bringe arten videre. De som ikke selv har barn bidrar indirekte på hver sitt vis. Slik er alle viktige i verden.

Hva om man ikke finner "gleden", gir gode "vibrasjoner" eller bidrar direkte eller indirekte? Om man bare er et negativt tilskudd som sliter og lider seg gjennom dagene?

Den mest sannsynlige årsaken til at vi lever:
Sjelen vår ønsker å oppleve liv i fysisk form (f.eks. i menneskelig form), samt ønsker å vokse/utvikle sin visdom og kraft, ved å lære av alle utfordringene som et fysisk liv innebærer - fordi denne lærdommen ikke er mulig i åndeverdenen (hvert fall ikke på like effektiv måte), siden lidelse/problemer ikke eksisterer der.

Og denne visdommen som sjelen opparbeider seg etter hvert liv, fører til at sjelen blir klokere og får en sterkere kraft, som dermed vil gjøre kilden ("Gud") enda sterkere når sjelen til slutt gjenforenes med kilden ("Gud") - som er det endelige målet for sjelen.

Vi har altså kommet hit til Jorden fordi sjelen vår hadde et sterkt ønske om å vokse/utvikle seg. Og i åndeverdenen er Jorden kjent for å være en veldig tøff skole, og kjent for å skape robuste sjeler. De sjelene som kommer hit er svært tøffe, for det finnes andre sjeler som ikke inkarnerer på noen planeter i det hele tatt (mange folk vil se disse som "engler", slik som f.eks. Martha Louise) - og som hvert fall ikke vil inkarnere på Jorden, siden Jorden er et veldig brutalt sted. (Det er som sagt kjent som en veldig tøff skole.)

Hvis du er interessert i noen kilder, så send meg en melding, så kan jeg fortelle hva denne forklaringen er basert på, samt henvise deg til noen bøker.

(Merk: Alle religioner tar feil, samtidig som kjernen av budskapet deres er riktig. Det er ingen "regler" å følge. Alle "regler" er menneskeskapte. Vi er elsket og akseptert av åndeverdenen uansett hva vi måtte gjøre her på Jorden. Det finnes intet "Helvete". Vi er her på Jorden for å lære, og derfor straffes vi heller ikke for våre såkalte "synder". Det finnes riktig nok Karma, men det er ikke ment som "straff". "Straff" er en menneskelig oppfinnelse.)



PS: Jeg har vært ateist mesteparten av livet mitt, så jeg forstår svært godt at dette kan høres ut som "spirituell ønsketenkning/pisspreik", og at man kan tro at dette ikke har noen basis i virkeligheten. Men etter å ha hatt en nær-døden-opplevelse selv (uten at jeg faktisk var nær døden på noen måte) for ca. halvannet år siden, hvor jeg krysset over til "den andre siden" og så det hvite lyset, samt gjorde litt enkel research vedrørende "etterlivet/åndeverdenen", så har jeg konkludert med at dette er den mest sannsynlige forklaringen til hvorfor vi lever, grunnet all overensstemmelsen som finnes innenfor "etterlivs-feltet".

Og for å sitere hva jeg sa til meg selv rett etter at nær-døden-opplevelsen min var over: "Nå veit jeg det. Nå veit jeg at det finnes et etterliv." Så sterk og virkelig er en slik opplevelse.

I ettertid har jeg slåss mye med meg selv over om det er mulig at opplevelsen min kan ha vært en hallusinasjon. Og selv om dette er en teoretisk mulighet, så føles det i praksis som at det MÅ ha vært ekte. Den dagen du selv kanskje har en nær-døden-opplevelse, vil du forstå hvorfor. Det er en HELT vanvittig opplevelse; det er det sterkeste og villeste jeg noen gang har opplevd.

Høres ut som fantasy for meg men... jeg skal ikke si jeg vet noe.

HurraJegErILive: Hehe, det var noe sånt jeg også tenkte den første gangen jeg hørte om denne forklaringen, så det forstår jeg godt. (Jeg var ganske sterk ateist, og er skeptiker av natur.) Men hvis du undersøker "etterlivs-feltet", så vil du oppdage ganske konsistente funn innenfor forskjellige grener av det, og du vil i det minste bli agnostiker som et resultat (hvis du ikke allerede er det). Det er svært vanskelig å være ateist etter at man har gått inn i det feltet, grunnet alle de sterke bevisene man kommer over, som ikke kan forklares på noen annen måte enn løgner/konspirasjoner, hvis de ikke er sanne. Men det virkelige beviset man trenger, er en egen nær-døden-opplevelse - for det forandrer alt...

Men alle mennesker er antageligvis ikke ment til å ha en nær-døden-opplevelse, fordi man da får se sannheten om at livet her på Jorda egentlig ikke betyr noe; og det kolliderer da med hele poenget med at mennesker skal være født med hukommelsestap. For hukommelsestapet hindrer oss fra å huske eventuelle traumer fra tidligere liv, samt at det gjør livet på Jorda ekstra utfordrende for oss når vi tror at vi er "døende" vesener. Så hvis alle mennesker hadde fått se åndeverdenen, så hadde illusjonen om "døden" dermed gått i oppløsning, og livet på Jorda hadde dermed ikke vært så utfordrende som det er ment til å være.
(For hvis alle mennesker visste at de alle er udødelige sjeler som hører sammen i åndeverdenen, så ville ingen ha ønsket å krige, drepe, skade eller såre hverandre her på Jorda. Menneskelig ondskap ville rett og slett ha opphørt - med unntak av psykopater da, som biologisk mangler evne til empati.
Kort sagt: De aller, aller fleste mennesker ville ha blitt hippier.)

Men hva er liksom hensikten med det plottet der? Hvis man har det perfekt i sjeleparadis, ville jeg ikke ofret det... for dette!

Hehe, det er det de fleste av oss tenker (siden de fleste mennesker har utfordrende liv som inneholder problemer/lidelser i forskjellige former), og jeg tenkte akkurat det samme selv da jeg først hørte om alt dette. "Hvem i all verden vil vel FRIVILLIG utsette seg selv for ekte lidelse, når man kan ha det helt perfekt isteden?!"

...og svaret er nettopp det, at sjelen vår lever bokstavelig talt i et sjelePARADIS, hvor alt er himmelsk. Så det å oppleve kontrast er derfor ønskelig for sjelen. Men den største årsaken er som jeg tidligere nevnte, at sjelen vår har et ekstremt sterkt ønske om å vokse/utvikle seg, for å til slutt kunne gjenforenes med kilden ("Gud"). (Og forresten, "Gud" er ikke en "person" slik vi mennesker anser "Gud". Isteden er "Gud" mer en slags tilstedeværelse/kraft/energi som omgir alt i åndeverdenen.)

Som sjel går vi igjennom forskjellige nivåer av utvikling: Vi blir skapt/"født" som sjel i åndeverdenen, hvor vi er på nybegynner-nivået. Da møter vi sjele-gruppa vår, som er våre primære sjele-venner som vi aldri mister helt kontakten med. Etter hvert som sjelen vår vokser/utvikler seg, går vi over på middels-nivået, hvor vi begynner å inntre i andre sjele-grupper ved siden av, hvor vi jobber mot å mestre forskjellige "fag-felt" i åndeverdenen. Til slutt ender vi opp på avansert nivå, hvor vi slutter å inkarnere på planeter, fordi vi har vokst/utviklet oss nok, og derfor ikke har noe behov for å inkarnere på planeter lenger. Vi er da på et "mester-nivå" hvor vi veileder andre, yngre sjeler, før vi til slutt gjenforenes med kilden ("Gud").
Derfor har sjelene et så sterkt ønske om å vokse/utvikle seg at de til og med er villige til å komme til så brutale steder som Jorden, for å kunne oppnå det. (Og sjelene blir aldri tvunget til å inkarnere noe sted; de har alltid fri vilje.)

Hva som skjer etter at sjelen har blitt gjenforent med kilden ("Gud"), aner jeg ingenting om. Og jeg forstår ikke hvordan sjelenes utvikling, etter inkarnasjoner på planeter, liksom kan gjøre "Gud" sterkere, etter at sjelene har blitt gjenforent med "Gud".
(Jeg forstår hvordan en sjels erfaring med f.eks. tap og lidelse på Jorda kan gjøre sjelen visere/klokere - men jeg forstår ikke hvordan denne sjelens klokskap kan bidra til å gjøre "Gud" sterkere... Altså, hvordan kan "Gud's" energiske kraft bli sterkere ved hjelp av en sjels klokskap? Det er merkelig...)
Og jeg forstår heller ikke hvorfor "Gud" har et behov for å bli sterkere i det hele tatt. Så alt sammen virker litt rart, også for meg. Men dette er nå det funnene tilsier...

Mitt syn i det store bildet er vi en del av en biologisk reaksjon på overflaten av en planet. Som individ er det å skape neste generasjon. Et mål om neste generasjon er det eneste alt liv har til felles.

Gresshoppe: man får aldri noen komplett "forklaring" nei, det blir bare nye spørsmål. Det er sikkert derfor jeg ikke bryr meg om det... det kan være litt interesssant hva andre tenker men ingenting er noe jeg føler jeg tror på.

Jeg vil ikke blande meg for mye inn i andres livssyn. Men hva er galt med fysikk og den vitenskapelige metode? Det har gitt oss radiostyrte biler på Mars. Det har langt på vei fjernet en naturlig barnedødelighet på 50%.

Hvorfor går man så ofte bort fra fysikk i livssyn?

Fysikk er vel litt avgrenset? En kan måle og observere hva døden er, men mange ønsker det er noe mer. Og dette med sjelen, kan ikke avkreftes med fysikkens regler.

Limbeck77:

"Men hva er galt med fysikk og den vitenskapelige metode?"

Det er ikke noe "galt" med den vitenskapelige metode. Den vitenskapelige metode er en av de beste oppfinnelsene vi mennesker har gjort, ettersom det er det nærmeste vi kommer en objektiv/upersonlig oppfatning av hvordan virkeligheten egentlig fungerer. Uten den vitenskapelige metode (slik f.eks. "flat earth"-bevegelsen hinter i retning av), så mister vi hele det nøytrale/objektive fundamentet for samfunnets struktur og juridiske lover. Samfunnet beveger seg da isteden tilbake til steinalder-tilstander, hvor det er de sterkeste gjengenes subjektive oppfatning som avgjør reglene og lovene i et samfunn (f.eks. heksejakt) - og ikke hva som faktisk er sant. Slik er det selvfølgelig noe av i dag også, men folks holdninger og samfunnets lover er heldigvis generelt ganske vitenskapelig basert (hvert fall i vestlige land) - som er takket være vitenskapen.

Problemet med den vitenskapelige metode er derimot når man belager seg alt for mye på den, samt på en materialistisk tankegang. Altså en tankegang hvor vitenskapelige resultater og tolkninger anses som "feilfrie" (altså at man ikke er klar over at det også finnes dårlig forskning og dårlige tolkninger, og at man som en konsekvens av denne uvissheten stoler alt for mye på vitenskapen). Samt en tankegang hvor den materielle verdenen anses som å være det eneste som eksisterer - kun fordi det ikke har blitt vitenskapelig bevist noen annen side av virkeligheten (f.eks. et "etterliv").

Problemet er altså ikke den vitenskapelige metode i seg selv; det er "ekstremiteten" som enkelte folk gjør ut av den - altså hva enkelte folk får vitenskapen til å bety i sitt eget hode. Metoden i seg selv er perfekt, men folk er uperfekte.

I tillegg gir vitenskapen kun gode, pålitelige resultater ved undersøkelser som har få variabler. Hvis det eksisterer mange variabler vedrørende en ting som undersøkes, så er resultatet/tolkningen av undersøkelsen da mye mer upålitelig.

_ _ _


"Hvorfor går man så ofte bort fra fysikk i livssyn?"

Mange mennesker er sterkt knyttet til sitt personlige livssyn, og er ikke villige til å justere på livssynet sitt i tråd med vitenskapelige funn. Derfor vil mange naturlig se bort i fra vitenskapen for å kunne beholde sitt eget livssyn intakt (kremt, "Creationism"...), istedenfor å justere livssynet sitt slik at det samsvarer med vitenskapen.
Det er selvfølgelig helt idiotisk, men samtidig er det også helt forståelig: Hvis man avhenger av et visst livssyn for å overleve/takle livet, fordi det er dette livssynet som gir en trygghet i livet, så vil man forsvare og rettferdiggjøre dette livssynet på alle mulige måter mot enhver trussel (som f.eks. vitenskap).

Men for en ordentlig rasjonell/sannhetssøkende person, så finnes det ingen konflikt mellom vitenskap og folks livssyn før vitenskapen eventuelt beviser ting som motstrider folks livssyn. Og hvis det skjer, så vil en slik person da justere på livssynet sitt (så sant de vitenskapelige funnene kan anses som gyldige), istedenfor å forsøke og justere på selve virkeligheten (altså å forsøke og justere på selve betydningen/gyldigheten av de vitenskapelige funnene).

Jeg tror ikke på sjel. Jeg har aldri forstått hva som menes med sjel. Jeg har heller ikke sett noe som tyder på at det er noe mere som skjer ved døden enn det legevitenskapen sier. Hjernedød osv.

Jeg ser ikke at fysikken er avgrenset. Poenget med fysikk er jo at det ikke er avgrenset. Hvis det er noe som finnes utenfor fysikk så er jo ikke fysikk fysikk. Noe som er avgrenset er hva vi mennesker vet innen fysikk, noe som er ganske lite. Men vi jobber med det.

Limbeck77:

"Jeg tror ikke på sjel. (...) Jeg har heller ikke sett noe som tyder på at det er noe mere som skjer ved døden enn det legevitenskapen sier. Hjernedød osv."

Hehe, dette var meg for et par år siden :)

_ _ _


"Jeg har aldri forstått hva som menes med sjel."

Lukk øynene. Den bevisstheten du er da, er sjelen din - men pluss noe "ekstra bevissthet/fullhet" som jeg ikke klarer å beskrive med ord.
Når jeg gled ut av kroppen min under nær-døden-opplevelsen min, følte jeg meg på en måte "mer meg" enn jeg noen gang hadde følt meg; det var som om jeg var "hele meg" igjen. Jeg var altså "mitt bevisste meg", som er den jeg er her mens jeg sitter her og skriver til deg, men bare pluss "noe mer"...

_ _ _


"Jeg ser ikke at fysikken er avgrenset. Poenget med fysikk er jo at det ikke er avgrenset. Hvis det er noe som finnes utenfor fysikk så er jo ikke fysikk fysikk."

Fysikk handler om det som er fysisk målbart. Så hvis det finnes en del av virkeligheten som ikke er fysisk målbar, så omfattes ikke dette av fysikken. På den måten er fysikken i så fall avgrenset.

De fleste tror på dualisme og at fysikk ikke er *alt*.

Jupp. Og det overrasker meg :)

Gresshoppe: Først av alt. Takk for et langt svar. Det setter jeg pris på selv om mitt svar ikke blir like langt. Jeg vil prøve å ikke være frekk men jeg tror at for meg er fysikk noe annet enn det er for deg. At det finnes noe som ikke er fysisk målbart er noe som jeg ikke fatter. Da bryter man reglene for fysikk.

Limbeck77: Haha, du er svært langt unna å være "frekk", så ta det helt med ro :)



"(...) men jeg tror at for meg er fysikk noe annet enn det er for deg."

Mulig jeg definerte fysikk litt dumt. Det jeg mente med at ting må være fysisk målbart for å kunne omfattes av fysikken, var at en ting må være av et fysisk materiale for at det skal kunne omfattes av fysikken.

Og HVIS det finnes noe som ikke er av fysisk materiale (og som dermed ikke er fysisk målbart), så befinner det seg jo da utenfor fysikkens verden/domene.

Med andre ord: En "ikke-fysisk ting" kan ikke omfattes av fysikkens verden/domene - nettopp fordi den tingen er "ikke-fysisk".

_ _ _


"At det finnes noe som ikke er fysisk målbart er noe som jeg ikke fatter. Da bryter man reglene for fysikk."

Hvis det finnes en ting som faktisk ikke er av fysisk materiale, så er det forståelig at den da vil bryte reglene for fysikk - siden tingen er "ikke-fysisk".

Og det er også forståelig at et "ikke-fysisk konsept" er vanskelig for oss mennesker å fatte, siden alt vi kjenner til er den fysiske verdenen.

Men jeg ser misforståelsen som skjedde her, grunnet at jeg som sagt definerte fysikk litt dumt. Så jeg forstår hvordan du mener at det ville ha brutt reglene for fysikk.

Vel. slik jeg ser det så er det 4 krefter. Svak og sterk kjernekraft, gravitasjon og magnetisme. Alt er fysisk målbart. Fysikk som betyr natur og er vitenskapen om naturen omhandler alt, så hadde sjel eksistert så hadde det vert en del av fysikken. Det er gjort forsøk på å påvise sjel men uten resultater.

Limbeck77:

"Vel. slik jeg ser det så er det 4 krefter. Svak og sterk kjernekraft, gravitasjon og magnetisme."

Høres sikkert riktig ut det, uten at jeg er noen fysiker. Og alle disse elementene inngår i hva jeg mente med "fysisk materiale" (at en ting må være av fysisk art for å kunne omfattes av fysikk).

_ _ _


"Fysikk som betyr natur, og er vitenskapen om naturen, omhandler ALT"

Fysikk omhandler alt som er FYSISK basert; alt som er av FYSISK art.

_ _ _


"Vel. slik jeg ser det så er det 4 krefter. Svak og sterk kjernekraft, gravitasjon og magnetisme. Alt er fysisk målbart. Fysikk som betyr natur og er vitenskapen om naturen omhandler alt, så hadde sjel eksistert så hadde det vert en del av fysikken."

Her går du ut i fra at sjelen må bestå av en form for fysisk element; at den må tilhøre fysikkens verden/domene (f.eks. i form av svak eller sterk kjernekraft, gravitasjon eller magnetisme, som du nevnte).

Så hvis sjelen ikke består av noen form for fysisk element, så er den ikke av fysisk art (og er dermed ikke fysisk målbar) - og da er den ikke en del av fysikken.

_ _ _


"Det er gjort forsøk på å påvise sjel men uten resultater."

Det er 4 mulige forklaringer til dette:

1) At sjelen faktisk ikke eksisterer, og derfor er umulig å påvise fysisk.

2) At sjelen faktisk eksisterer, og at sjelen er av fysisk art - men at det fortsatt finnes fysiske elementer i verdenen som vitenskapen enda ikke har oppdaget. Da er i så fall ikke vitenskapen nødvendigvis klar over de fysiske elementene som sjelen egentlig består av, slik at forskerne dermed ikke veit hvilke fysiske spor de egentlig bør se etter, og slik at forskerne dermed ikke har konstruert utstyr som er i stand til å måle/oppfatte sjelens fysiske elementer.

3) At sjelen faktisk eksisterer, og at sjelen er av fysisk art - og at vitenskapen faktisk har oppdaget alle de fysiske elementene som finnes i verdenen. Da er det i så fall bare utstyret som brukes til å måle/oppfatte sjelen, som ikke er godt nok (f.eks. ikke er sensitivt nok) til å kunne måle/oppfatte sjelens fysiske elementer.

4) At sjelen faktisk eksisterer, men ikke er av fysisk art - og derfor er umulig å påvise fysisk.

¨Så hvis sjelen ikke består av noen form for fysisk element, så er den ikke av fysisk art (og er dermed ikke fysisk målbar) - og da er den ikke en del av fysikken.¨

Ergo, den finnes ikke. Hvis noen klarer å påvise sjel så må det presenteres med bevis. Man kan ikke bare ta noe ingen vet hva er. Kalle det ¨sjel¨ og ikke komme med bevis. Det er religion det, og som du har sagt før, kan føre til heksebrenninger

"'Så hvis sjelen ikke består av noen form for fysisk element, så er den ikke av fysisk art (og er dermed ikke fysisk målbar) - og da er den ikke en del av fysikken.'

Ergo, den finnes ikke."

Nei, hvis sjelen som sagt ikke består av noen form for fysisk element, så betyr ikke det at den ikke finnes; det betyr bare at den ikke er FYSISK mulig å oppfatte/måle. Det er forskjellen.

Med andre ord: Bare fordi en ting ikke er av FYSISK art, så betyr ikke det nødvendigvis at den tingen ikke eksisterer i det hele tatt. Det betyr bare at tingen ikke eksisterer på det FYSISKE nivået.

_ _ _


"Hvis noen klarer å påvise sjel så må det presenteres med bevis. Man kan ikke bare ta noe ingen vet hva er. Kalle det 'sjel' og ikke komme med bevis."

Det er sant ja, hvis man skal PÅVISE at sjeler eksisterer. Man kan godt PÅSTÅ at sjeler eksisterer uten et fnugg av bevis - men man kan ikke PÅVISE at sjeler eksisterer uten et fnugg av bevis. Påstander er en ting; påvisning er en helt annen ting.

_ _ _


"Man kan ikke bare ta noe ingen vet hva er. Kalle det 'sjel' og ikke komme med bevis. Det er religion det, og som du har sagt før, kan føre til heksebrenninger"

Jepp, uten bevis vil det bare oppfattes som tomme påstander for andre mennesker. Men tomme påstander fører ikke til heksebrenning o.l. hvis lytterne faktisk er rasjonelle og krever gode, konsistente bevis for ting før de handler.

Problemet med tomme påstander er ikke de tomme påstandene i seg selv. Problemet med tomme påstander er at folk stoler for mye på andre menneskers ORD (særlig hvis menneskene som snakker er autoritets-personer), fremfor å tenke kritisk og å undersøke selv om det egentlig finnes gode, konsistente BEVIS for påstandene deres.

Kort sagt: Folk bruker ikke hodet og aksepterer altfor lett hva andre mennesker SIER (særlig hvis det er autoritets-personer som sier det), som en sannhet. DA får man heksebrenninger o.l..

Ideelt sett burde folk lytte til folks påstander og bare ha de i bakhodet sitt imens de undersøker SELV hvor gode bevis det egentlig er for disse påstandene.

Med andre ord: Ikke ta en annen persons ord for noen ting - inkludert MINE ord.
Ord er ikke verdt noen ting; resultater er derimot verdt alt.

en vitenskapsmann som einstein sa noe som:
SAMMENTREFF, TILFELDIGHETER, ER BARE GUDS MÅTE PÅ Å GJØRE SEG USYNLIG PÅ

altså selv einstein trodde på en gud ;)

Noen som tenker at vi bare er en tanke, og vi er som ett innhold på en harddisk, og er egentlig alt liv laget på dette?så er liv egentlig fysisk ?
Er vi en illusjon? , nesten alle kan få eller har hatt fantome opplevelser/smerter og drømmer som oppleves som fysisk ekte, og er egentlig dette konstant ? Vi vet det bare ikke ?

Jeg tror ikke på noe, dette fordi det ikke fører til noe konstruktivt annet en falske håp og illusjoner. Håp med åpent sinn alene burde være godt nok.
Aksepterer og åpen for andres trotil tross, så lenge det ikke skader noen.
Ønsker at alle sluttet å tro seg til fant uten fakta på bordet. Så å si ingen ting som er menneskeskapt litteratur er fakta, kun en mening med delvis fakta. Ta bibelen f eks, en haug med filosofiske meninger blandet med opplevelser tatt ut av proposisjon. Det er mer realistisk å tro at kapitalismen styrer all menneskelige makt på planeten. Den dagen kapitalismen tenner den naturlige makt, da er vi fortapt.... Kan allerede være skjedd allerede.... GMO
Vi mennesker suger, og har ingen god innflytelse på oss selv og omgivelsene våre, den som tror det må tro om igjen og helst burde vite bedre med først å avskaffe tro uten hold.
Best vi tar oss sammen og tar vare på vår skaper. Kan jo være det bare er en illusjon alt, men la oss nå håpe det for våre etterkommere og forfedre ikke er så. Synd viss alt bare er forgjeves.

Tro i vei alle son tror, bare ikke prøv å få andre til å tro.
Tro er laget i menneskets syn og misbrukt av og på mennesket. Det er bevist og mye bevisst gjort

Det er ingen mening i grunn. Hvilken mening vi selv og samfunnet legger opp til for å oppnå følelsen av suksess er en helt annen sak og har ingenting med hverandre å gjøre.

uavhengig av
religion eller ikke
mening eller ikke
whatever - alt
nyt øyeblikkene
ta godt vare på dem
inni dypet av ditt hjerte
dermed
har du også skapt
din egen evighet ;)

Lever for å dø
Se i veggen til dør
Skal ike gjøra ller vere no bere vere utholdende og holde ut i stillheta

Meningen erre dø for det ere ikke no anna liv

Jeg ønsker veldig gjerne kildene til hvorfor vi lever. Du som skrev så utfyllende over her :)

Eg har brukt store deler av livet mitt på å gruble på spørsmål som ditta. Det har mange andre mennesker også. Uansett hva vi gjør så kommer vi alle til å dø. Alle vi kjenner kommer til å dø. Ja, menneskeheten vil dø ut og alle spor etter den vil viskes ut. Solen vil implodere og jorden lagt øde. En hel gren av filosofien er dedikert til dette; eksistensialisme. Et gjentakende tema er erkjennelsen av at livet er meningsløst, nettopp på grunn av ovennevte fakta. Mennesker søker mening selv om vårt intellekt forteller oss at der ikke er noen - dette kjennetegner "det absurde".

Albert Camus (Fransk eksistensiaist) bruker Sisyfos som metafor. I gresk mytologi var Sisyfos dømt av gudene til å trille en sten opp en bratt bakke hver dag før han hver kveld måtte se at stenen trillet ned igjen. Og slik var det hver bidige dag. Som Sisyfos er vi også dømt til å erfare at alt vårt harde arbeid ikke betyr noe til slutt.

Spørsmålet er hva man skal gjøre når man har erkjent at livet er meningsløst. Camus mener at skal man være lykkelig må man akseptere det - stå i meningsløsheten. Sisyfos trives bedre om han triller kampestenen med et smil om munnen enn om han gruer seg og tenker på hvor drit det er. Men er det ikke litt befriende også? Å erkjenne at livet er meningsløst? Det betyr at alle tingene vi tar for gitt skal gjøre oss glad til syvende og sist ikke bør tynge oss. Sommerkroppen, ferrari, instagrambilder fra Seychellene (med deler av ovennevnte sommerkropp). Som the narrator i Fight Club sier "we buy things we don't need with money we don't have to impress people we don't like". og memento mori - husk du skal dø. Fyll heller livet med gode opplevelser enn å bruke livet på å grunne over problemer som ikke har noen løsning.

TLDR: Livet er meningsløst - aksepter det. Vi lever bare én gang, bruk tiden fornuftig. Finn deg ting du trives med og liker og gjør dem uten skam eller dårlig samvittighet for hva andre tenker.


Forbehold: Det kan være at folk som er langt smartere enn meg finner en måte å leve evig på. Man kan også fryse seg ned som Ole Martin Moen i håp om å bli tint opp på et senere tidspunkt hvor medisinen er så avansert at man vil leve evig. Jeg ville ikke kastet bort tiden min med noen av delene, men om du ikke er klar til å akseptere døden og livets meningsløshet så er disse "pipe dreams" mer fruktbare enn en del andre

Skal man akseptere at livet er meningsløst.psykologer gjør jo alt for å hjelpe mennesker for å finne mening og så frustrerende når alt er meningsløst.skjønner ikke helt den der og vi lever bare en gang det vet vi faktisk ingenting om noen av oss i denne verden.når jeg føler at alt er meningsløst i livet at hva er vitsen med å leve prøver psykologen min å hjelpe meg å finne mening sier ikke til meg aksepter meningsløshet da blir jeg bare verre.ingen av oss vet om vi har bare dette livet og ikke blir gjenfødt.

Dette er mitt "vitnesbyrd" om hvordan jeg ble levende og hvorfor jeg lever idag. Det går på engelsk.

My testimony.

"Today is the day of salvation!"
I got this Divine information,
while participating in a service
as a young woman of age,
when I still was in the adversary's cage.

The preacher called us forward,
to repent and receive the Lord,
but I sat there as a coward,
didn't dare to get on board!

Suddenly, these words he did share,
"There's a young woman here,
which desires to come forward,
but you do not dare.
Come now, and let the Lord come in, so He finally can remove your sin! It is in His loving will, so His plan for you He may fulfill."

Immediately, I knew it was to me,
and at this time I was very shy, you see. But I just felt a Divine power and boldness, urging me up and forward, overcoming my cowardness!

That glorious even, I invited
The Lord into my heart, and He has promised to never be apart.
He filled me with His marvelous peace, so that all the fear within me had to cease.

Some time after this, I did realize,
that in The Holy Spirit I should baptize; receive His power into my life, so I not in my own strength had to strife.

One even in prayer I sat, I considered that it all for me was pat.
So I started to thank Him that He had given it to me,
before it had come to be.

Suddenly a new language I felt inside of me, urging me to let it free. So I opened my mouth and let it come out!
Oh, such glorious release, full of His love, joy and peace!
At last, bornagain I had became ;
a new creation in the Lord,
never again the same!
I felt so vividly alive then,
just as a brand new woman.

Was it really so simple? I recall;
it is amazing Grace above all!

Den var bra.det er utrolig at så mange mennesker de tror de har svaret på alt.vi lever bare ett liv.livet er meningsløst aksepter det men vet du hva ingen av Oss vet hva som skjer.Det blir feil å si at vi lever kun ett liv for det vet vi faktisk ikke noe om.det eneste vi vet er at vi ingenting vet.jeg syns det er flott det du skrev.folk kan være uenige med deg og enige men det er i bunn og grunn kun du som vet hva du tror på og aldri la noen fortelle deg motsatt.

Hjertelig takk for din tilbakemelding. :)

Dette er også et av mine vitnesbyrd...

For mange år siden, led jeg av dype depresjoner, og jeg tok "overdoser" på tabletter to ganger, men heldigvis klarte jeg ikke å ta livet av meg!
Jeg ringte om hjelp i tide, og ble pumpa.
Egentlig var det et rop om hjelp, at jeg "ville dø", for jeg ville jo innerst ikke dø!

Det som redda meg tilslutt, var at jeg ropte på Jesus, og Han helbreda meg fra all sykdom og depresjoner, slik at jeg i mange år nå har vært helt frisk, og det er jeg så takknemlig for. :)

Husk at du er enormt verdifull!

Vennlig hilsen Monica.