Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan skal man takle dette?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan skal man takle dette?

mai 3 2015 - 21:49
(la dette under "mobbing" også da det føles som mobbing)

Det er en stor happening i lokalmiljøet, det er mye folk og man har hatt flaks å finne parkeringsplass og noen venner, så man blir stående å snakke med de vennene. På andre siden av gaten er det et folkehav og i det folkehavet står en bekjent (fjærn bekjent) denne personen prøver å få kontakt men det er flere hundre mennesker der så man ser det ikke. Man finner seg en plass med bedre oversikt og flytter seg dit, der blir man stående konsentrert og vente på dagens happening, man står klar med kamera sammen med 3-4 andre som hadde funnet samme sted. Så ser man denne fjærne bekjente komme, man hilser og fortsetter med sitt. vedkommende ser da en annen vei, noe som ikke er unaturlig siden det som skulle skje kunne komme fra alle kanter. Dagen går, det man venter på skal skje skjer og den store happeningen (et vårslepp) er over for i år. Man drar hjem, setter seg i godstolen for å slappe av, plutselig ser man denne fjærne bekjente hadde lagt inn noe i en gruppe på facebook, i iveren går man inn for å se om det er noen fine bilder fra denne happeningen (siden gruppen på fb var en fotoside), men det man da får slengt i ansiktet er at vedkommende følte seg "oversett og snudd ryggen til og følte seg såret, og at vedkommende det gjaldt også ved flere anledninger både denne dagen og andre ganger hadde snudd ryggen å gått, samt kjeftet den bekjente opp etter noter osv..."

Alle som hadde funnet denne "orkesterplassen" fikk seg et slag i ansiktet av den og begynte å lure (vi var som sagt 4-5 stk og alle i samme gruppe) Til slutt fant jeg ut at jeg skulle ringe denne personen for å klare opp i dette, og fikk da vite at det var meg denne personen mente. Jeg skulle da ha snudd ryggen til denne personen ved flere anledninger. Spesielt når jeg har stått og snakket med andre, eller hatt fokus på andre ting. Jeg sa til vedkommende at når jeg er fokusert på noe så ser jeg ikke det som skjer rundt meg, og det vet mine venner så skal de ha kontakt så må de gi seg til kjenne ved å enten si navnet mitt eller ta borti meg. Er det store folkeforsamlinger som denne situasjonen var så er det jo som å lete etter nåla i høystakken om man skal se en spesiell person man ikke engang vet er der.

Vi fikk klarnet opp over tlf og admin på fb-gruppa har slettet innlegget, men jeg har senere tenkt på hvordan i all verden man skal takle slikt.. man mener ikke å være overlegen eller sur men blir oppfattet som det når man er fokusert på noe. Altså jeg for min del går jo ikke å tenker på at man blir oversett eller "snudd ryggen til" om jeg vinker til noen og vedkommende ikke ser det. Skulle man ta seg nær av slikt så ender man opp helt alene til slutt fordi ingen tør å være venn med en. Og ja dette er snakk om godt voksne folk i 50 årene..

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har så lyst til å ha så mye med vedkommende å gjøre etter dette. Jeg synes det er skummelt at enkelte kan slå en slik konklusjon og deretter spre det i åpne forum uten å ta det opp med den det gjelder først. Det er feigt. Samtidig så vet jeg at vedkommende er veldig nærtakende og har slitt veldig mye med fysisk sykdom og tankene går.. Og jeg vil ikke noen noe vondt, men jeg kjenner at jeg har ikke så veldig lyst til å delta på arrangementer hvor jeg vet denne personen er nettopp på grunn av denne hendelsen. Nå skal vi på tur til uka, og jeg vet denne personen har meldt seg på, og selv om det var jeg som foreslo turen så har jeg mest lyst til å ikke dra pga dette. Det er en tematur så vi som er mest ivrige med vår fotohobby kommer nok til å være veldig fokuserte på det vi holder på med, og dermed bli oppfattet som overlegne.
Avatar

Re: Hvordan skal man takle dette?

mai 4 2015 - 16:43
Når du sier godt voksne folk i 50åra så vil jeg bare si at jeg er 22, og jeg merker at folk som da er rundt 40-50 år ofte reagerer sterkere og tar det sjeldent opp med vedkommende og skriver det i grupper på facebook og det som måtte være, noe jeg vil betegne som barnsli oppførsel og faktisk mobbing.

og "voksne" folk mener vi ungdommer eller folk i 20års alderen skal passe på hva man legger ut på facebook eller andre sosiale medier?

Forstår godt at du ikke vil ha mer med denne personen å gjøre.
Avatar

Re: Hvordan skal man takle dette?

mai 5 2015 - 10:58
Nå er vi i samme fotoklubb så det er ikke til å unngå å treffe vedkommende, men føler at vedkommende rett og slett ikke er til å stole på.
Avatar

Re: Hvordan skal man takle dette?

mai 10 2015 - 18:34
Du behøver ikke å stole på vedkommende..
Som jeg ofte gjør er at jeg takler en person inni mellom og kanskje er hyggelig, men det betyr jo ikke at jeg trenger å like vedkommende.

Tenk litt slik, du skal være hyggelig og takle personen men trenger ikke å like han/hun.
Vedkommende har vell sine tanker om hva du mener om han/hun så om du er hyggelig mot vedkommende, så er det ingenting som er mer irriterende enn det ! :)
Til forsiden