Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan ordne opp? (langt og rotete)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan ordne opp? (langt og rotete)

des 21 2009 - 12:21
Har et søsken som er bipolar. Hele oppveksten har vært preget av dennes temperament og "anfall". Alt må gå søskenet mitt sin vei, ellers er det verst for oss. Jeg merker at jeg trekker meg unna, blir aldri personlig, og mot magefølelsen min holder jeg fred og blir uten meninger så det ikke blir bråk. Bråket eller konfrontasjonen fører aldri til noe allikevel.

Allikevel - for min del kan jeg greie å takle dette. For mine foreldre går det ikke så bra. De er nå i en alder hvor de skulle brukt dagene til å kose seg og se lyst på livet. Det greier de ikke, da deres bipolare barn tar alle krefter. Enden på dette er at de er slitne, min far trekker seg inn i seg selv, og mor rømmer huset og er med på allskens sosiale aktiviteter. Det er mest mor som får gjennomgå av mitt søsken, da hun nok er den som setter minst grenser og "ofrer" seg for husfreden.

Mitt søsken bor utenbys, og er derfor hos dem i ferier og lignende.

Nå har det gått veldig langt, for mitt søsken har anklaget en nær slektning for noe alvorlig som ikke er alvorlig nok til å anmelde, og i tillegg foreldet OG personen var for ung til å bli straffet da dette skjedde.
Jeg greier ikke å tro på denne anklagelsen, må jeg innrømme. Det er som gjeteren som ropte "ulv, ulv" - til slutt var det ingen som orket å høre etter lenger. Dermed var det ingen der når gjeteren virkelig trengte hjelp.
Uansett er det noen som må lide for dette, og det er antakelig alle andre enn den som har fremsatt anklagene. Foreldrene våre kan ikke annet enn å ta parti med anklageren, og det sliter på dem. Jeg vet de tenker det samme som meg, at det er vanskelig å tro.
Dette ble veldig rotete, men kanskje det er noen som forstår? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe foreldrene mine? Søsknet mitt går i terapi gjennom Nav for å få ytelse, men å for oss å kontakte den ressurssen er umulig.
Jeg har et liv, ektefelle og barn, jeg har en plattform, derfor er det viktig for meg å skaffe hjelp til familien min. Jeg tror jeg er den som må ordne opp her nå, og for å greie det trenger jeg innspill.
Til forsiden