Hei.
Har drevet med selvskading i 7-8 år. Og har nå klart meg uten i litt over et halvt år.
Vil bare fortelle litt om hvordan det var for meg å klare å slutte...

ALT ligger i hodet. Hvis man virkelig ønsker å slutte, så klarer man det også. Det er ikke lett. Og jeg prøvde mange ganger før jeg endelig klart det.
Det er akkurat som røyking. Vanskelig å slutte, avhengighetsskapende og man må virkelig ønske å slutte for å klare å slutte.

Jeg bestemte meg for at NEI, jeg orker ikke mer av dette. Og hadde jeg kunne endret på èn ting her i livet, så er det at jeg aldri hadde startet med selvskading. Men det er for sent. Tusenlapper har gått og arrene er der. Slik er det, og slik kommer det alltid til å bli.

- Første så må man kvitte seg med det som man kan skade seg alvorlig med. Sier ikke at alt av kjøkkenkniver og speil skal ut. Men de gjenstandene som utgjør størst fare.
- Ikke vær aktiv på forum som omhandler negative ting. Kan for trekke folk ned.
- Belønn seg selv for å ha klart seg uten så-og-så lenge. Prøve å nå et mål.
- Kjenner du flere som ønsker å slutte, så ha et "veddemål" dere i mellom om å slutte.
- Ikke seg på bilder som omhandler selvskading ol.

Det jeg kommer på i farten. Har prøvd mange ganger, men den gangen jeg virkelig bestemte meg for at NEI DETTE SKAL JEG SLUTTE MED, klarte jeg det også.

Et halvt år er ikke mye, men jeg at i hodet mitt er jeg over med kuttingen! :)

Lykke til! J19

Så fint at du har klart å slutte. men husk så er dte mange som trenger hjelp til å slutte med det. Det er mye som henger sammen.mange ganger handler det om mange vonde ting man har opplevd og da kan man ikke bare stoppe med en ting, men man må finne ut hva som utsløste selvskadingen. Hvorfor man kutter seg? Mange ting som hjelper å holde de vonde tingene tilbake med selvskading. Men sier ikke at noen av de tipsene du ga var dårlige. De virker sikkert for noen. Jeg driver selv med det har drevet i 9 år. Hadde et opphold på 1,5 år. Da hadde jeg det veldig bra med livet også. Men så klarte jeg å begynne igjen. Kjempe sinna på meg, men det er sinnsykt godt når de vonde følelsene kommer fram og døyve de smertene med å kutte meg osv...

Men du vær stolt av at du har klart deg i 6 mnd. :):) Jeg er stolt når jeg har holdt meg i 5 dager, og det er jo ingenting.

Lykke til!Håper du klarer å la være.

Bra du kom deg ut av det, det må da være uhyre enkelt?...Av alle rare ting...hvordan kan noen drive med noe slikt?...er det et ekstremt behov for oppmerksomhet - få dokumentert for seg selv og verden - at uansett så er man et offer for et eller annet?..."Når ingen andre skader eller sårer meg - får jeg sørge for å gjøre det selv - jeg VIL ha oppmerksomhet"????? Nei, dette blir for vanskelig å forstå.

salome67: Hva mener du med oppmerksomhet og selvskading? Mange mennesker skjuler det sinnsykt. Ingen som jeg kjenner merker det eller ser på meg at jeg er selvskader. Jeg gjør det ikke av oppmerksomhet. Selvskading kommer av at mange har vonde tanker og følelser som de ikke klarer å takle alene, i hjertet eller at smertene de vonde følelser er lettere å takle i et eller flere kutt i leggen, armen, magen eller andre steder.
Bare sånn at det er sagt.
Men ja det finnes noen som gjør det for oppmerksomhet også. Men det trur jeg er veldig få. Selvskading er også et tabulagt tema.

Selvskading handler svært sjelden om trang til oppmerksomhet. De fleste som trenger slik oppmerksomhet vil som regel gjøre alt annet enn selvskading.
Drev selv med selvskading for mange år siden og det handlet mer om å kanalisere følesene til et konkret sted.Jeg hadde så vanvittig vondt inni meg og hadde så stor skamfølese som jeg ikke greide å håndtere og ikke greide å leve med. Selvskadingen ble en måte å døyve de indre smertene på. Det hjalp der og da.

Det som gjorde at jeg greide å komme ut av det var først å få noen rundt jeg var trygg på,så etterhvert greide jeg å sette ord på smertene,iallefall litt av dem. Da jeg greide å sette ord på det vonde ble det etterhvert lettere å håndtere alt det vonde inni meg.
Kan skjønne at mange synes selvskading er rart og vanskelig å forstå,men når et menneske har så store indre smerter så er det en lettelse å få en pause fra de indre smertene mens man har smerter der man har skadet seg.
For meg handlet det også om en enorm skam,en skam som egentlig ikke var min,men det var jeg som måtte bære den.
Den skammen het incest.
Nå har jeg skjønt at det ikke var min skam.
Det var ikke min skyld,ei heller min skam.

Det har tatt meg mange år å se dette. Det er ikke min skam,det var ikke min skyld.
Det er heller ingen andres sin skam...........utenom overgriper.
Det gjelder oss alle.
Det er mulig å få et godt liv. Men ting tar tid,et steg av gangen,:)
Fortsett å stå på :) Ta tiden til hjelp:) Ikke gi opp,det går til slutt:)