Tror du at facebook har en positiv eller negativ innvirkning på livet våres? Selv tror jeg at Facebook er med på å belyse hvem som ikke er så "populære" fordi folk blir mer og mer opptatt av likes og kommentarer på ting de legger ut. Det er også sånn at facebook kan være bra for å kommunisere med andre og følge hverandre, som kan være hyggelig. Som mange kanskje ikke tenker på så kan man ikke se på facebook som noe "privat". Alt vi legger ut på nett er på en måte offentlig. Jeg tror helt ærlig at alt dette fokuset på sosiale medier sluker så mye oppmerksomhet og frustrasjon. Det går utover parforhold, folk finner ikke på like mye som før og blir hjemme foran pc-skjermen. Jeg selv har blitt det en kan kalle facebook avhengig og jeg må innrømme at jeg syntes det er pinlig når jeg legger ut en ting og kun moren min har likt innlegget. Jeg tror vi påvirkes veldig av sosiale medier mer enn man tror og jeg syntes nesten synd på den neste generasjon som ikke har hatt en hverdag uten mobil, data og ikke minst facebook.

Sosiale medier har, paradoksalt nok, gitt oss denne ene ting: Mer sosial angst.

Den nye digitale hverdagen, sosiale medier, smarttelefonen - det er en bølge av kollektiv narsissisme som skyller over oss alle; og vi er alle med og skape bølgen. Ja, vi Er bølgen! Og vi vet det alle sammen, innerst inne. Hvor selvopptatte vi er blitt.

Hvor mange selfies ser du vel ikke på en dag? Det er nesten uhørt å bestige en fjelltopp, dra på en treningstur, bake noe, eller gjøre noe som helst uten å dokumentere det, ta selfie og høste andres anerkjennelse. Og så lar vi denne anerkjennelsen bli selve målestokken for hvor godt vi synes bildet Egentlig var, hvor vellykket vi Egentlig synes turen var, hvor interessant linken vi delte Egentlig var, og så videre.. Det er det reneste bakvendtland!
Dette er ikke et fenomen som ble skapt med facebook, men det har utvilsomt blitt intensivert av det.

Det er mitt syn på saken. Dette er jo ikke "farlig", sånn i et evighetens perspektiv. Men det kan klart være ubehagelig for mange. Spesielt for de mange (ofte unge) som kjenner dette jaget etter "likes" og lignende. Man skal være akkurat passe normal, akkurat passe spesiell, akkurat passe original og unik? Alt på samme tid?! Er det sånn det er? En lang rekke umulige krav?! På et eller annet tidspunkt kollapser denne illusjonen for alle, tror jeg. Man innser (på en fin måte!) hvor meningsløst det hele er. At livet faktisk ikke er en popularitetskonkurranse. At "normal" ikke finnes - annet enn som et spøkelse/illusjon i statistikkene. Og at hvor lenge man vil gå rundt og følge alle andres stemmer, ja, det er faktisk noe man bestemmer helt selv.

Har aldri likt Facebook, men valgte å melde meg på siden det virker som det å ha Facebook er normen om dagen. Synes det er deprimerende å se (siden jeg ikke får til noe i livet mitt) alle tidligere klassekamerater og venner som får kone og barn, reiser verden rundt, fester og bestiger fjell. Og virker som alle har godt over 500 venner, eneste gangene jeg har noe aktivitet på Facebook er på bursdagene mine. Jeg har veldig lyst til å si opp kontoen min, men virker unormalt å gjøre det også.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har Facebook , og hver dag ser jeg hvordan andre , tilsynelatende , har det. Tidligere trodde jeg at det viste virkeligheten , men nå vet jeg bedre. Folk viser et glansbilde av virkeligheten på Facebook . En redigert og photoshopet versjon av det virkelige livet. Ikke la deg påvirke av det du ser, det er ikke sannheten. Jeg trykker aldri " likes" og jeg legger svært skjeldne ut noe selv. Jeg har lært meg å bruke Facebook som ren underholdning , ikke som en avis som formidler det virkelige livet.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har Facebook , og hver dag ser jeg hvordan andre , tilsynelatende , har det. Tidligere trodde jeg at det viste virkeligheten , men nå vet jeg bedre. Folk viser et glansbilde av virkeligheten på Facebook . En redigert og photoshopet versjon av det virkelige livet. Ikke la deg påvirke av det du ser, det er ikke sannheten. Jeg trykker aldri " likes" og jeg legger svært skjeldne ut noe selv. Jeg har lært meg å bruke Facebook som ren underholdning , ikke som en avis som formidler det virkelige livet.

Liker ikke facebook. Var der en liten stund da det startet, men trakk meg unna, i hovedsak fordi jeg syntes det var flaut at de som jeg kjenner skulle se hvor lite nettverk jeg har og hvor kjedelig og ensomt livet mitt er.Jeg ble også veldig trist av å se hvor kult alle andre har det. Jeg har det bedre uten facebook fordi jeg slipper den stadige sammenligningen.

Jeg er heller ikke på facebook og trives utmerket med det :) Det går faktisk an å ha et helt ok liv uten facebook.

Jeg er heller ikke på facebook... Glad er jeg for det.. Folk blir sjokkert når de hører jeg ikke er på facebook, og lurer på hvordan de skal få lagt meg til da..?!.. Så langt har det gått at det er på en måte normalt å legge til folk.. OMG!!!! Vil ha mitt eget liv i fred og vil treffe folk og prate med de på normal måte. Og ikke vil jeg vite hva de driver med til enhver tid. Og noe må man kunne snakke om når man møtes også...
Husker tilbake at man var sær og rar osv om man chattet på nettet. Nå er det motsatt... Skjer liksom??!!

Nå legger de ut reklamer med at vi må ta en pause fra mobil, sosiale medier for å "logge på livet". Nesten trist å se unge idag på en kafe der alle hodene sitter nede i en telefon. Drit å være den jenta som er mindre populær og jeg tenker spesielt at i denne jenteverden er det et spesielt stort press i å prestere bra på alle områder. Hvordan kan man forvente at du skal prestere bra på skolen, ha de riktige klærne, ha "perfekt kropp", ha mange instagram følgere, mange fb venner og telefonen skal helst plinge hele tiden?? Folk som tar avstand fra dette er liksom utafor og blir sett ned på?
Til og med småbarn sitter heller inne på Ipad, har telefoner helt ned barnehagealder.
Det verste av alt er at alle skal legge ut hvor lykkelige de er hele tiden, hvem i alle dager er sååå lykkelig hver eneste dag? Det er hvertfall ikke jeg. Jeg har dager jeg har det skikkelig dritt. Hadde jeg lagt alle disse dagene ut på Facebook hadde jeg vel blitt blokkert av halvparten, mens kanskje noen få hadde kommentert status og resten tenkt herreguud hva feiler det deg? Du kan ikke legge ut sånne ting på facebook.

Du lever liksom i en "perfekt" verden.. ingen skal få lov til å være seg selv lenger...

Der natur og miljø ikke betyr en dritt og der gadget, elektroniske vidundere og penger betyr alt.

Rart at folk blir syke?

NEI.

Og jo det er nok folk som stort sett er glade hele tiden.Det er ikke det som blir feil, det som blir feil er aa skulle være "tilstede" alle steder paa en gang.Blir ikke lykkelig av saant man blir ør i hodet.

Jeg har hoppet av galskapens lokomotiv og det angrer jeg ikke paa!