Jeg har laget denne posten her fordi jeg mener det ikke er mulig å forholde seg til livet uten at det åndelige er her.Det er en del av livet å tenke på de store filosofiske spørsmålene.Hvorfor er vi her på jorda for eks.Ingen vet egentlig dette.Vi kan tolke og mene utifra våre liv hvordan ting ble men ingen vet dette egentlig.De filosofiske spørsmålene om hvor mye påvirker skjebnen oss? Hvor mye er forutbestemt og hvor mye kan vi påvirke livet selv.Dette er jo de spørsmålene i livet folk har undret seg over i mange mange mange år.Gamle filosofer har skrevet mye om dette.De store spørsmålene i livet angår alltid vår psykisk helse en eller annen gang i løpet av livet.Alle kommer vi til å stille oss de spørsmålene,Jeg tror 100 prosent på skjebne jeg tror også på at vi mennesker har alle sjel.Selv om vi ikke alltid ser ting betyr ikke at det ikke er der.Selv om en person går forbi andre og personen har psykiske lidelser og andre ikke ser det som går forbi har jo fortsatt personen psykiske lidelser for det selv om andre på gata ikke ser det.Jeg tror også mye har med personlige opplevelser man har i forhold til alt dette.Selv om ting kan være forutbestemte havner man uansett der hvor det er mening vi skal havne.Så ja det i oss mennesker den bevvistheten utenom alt som kan forklares henger med den mentale helsa da mange i løpet av livet kommer til å spørre seg ting.Svar har ingen av oss.Ingen vet noe 100.Selv gamle grekerne pleide å si det men de var alltid opptatt av det.Mange tenkende og plagete sjeler tenker over filosofiske ting også.De store forfatterne blant annet.Så hvordan skal vi mennesker forholde oss til de filosofiske spørsmålet blant annet mening med livet.Det er jo også det mange var opptatt av før i tida.

Det filosofiske er jo en del av livet de store spørsmålene.VI har alle en sjel så er det da hvor mye er skjebnesbestemt og hvor mye kan vi påvirke.Er de valgene vi tar allerede bestemt før at vi skal den veien.Jeg tror på andre dimensjoner men hvordan det foregår vet nok ingen av oss for det er for stort for oss mennesker å fatte.Vi klarer ikke å se det for det er for stort og vi er små egentlig i forhold til universet.

mange kloke tanker
men ja summa sumarium
det er nok for stort
for den gjennomsnittelige
menneskelige hjerne å forstå
djengis khan skal ha sagt
mens han lå for døden:
SNART SKAL JEG LÆRE
DØDEN Å KJENNE
MEN MIN SKJEBNE
DEN VIL JEG ALDRI VITE.....

Den var faktisk litt interresant for det er jo skjebnen hans nettopp det.De mente jo mye forskjellig visste dere for eks filosofene var mer opptatt av reinkarnasjon enn Gud.De var faktisk mest opptatt av sjel egentlig.

Det er interresant det du skriver for jeg tenker også på hvor forskjellige ting var da de feiret i gamle dager døden for da skulle man over til neste liv.Det var ikke slutten men fortsettelsen og se hvordan samfunnet er i dag.Fortsatt er det land som feirer døden husker ikke hvor men leste det.Det de var mest opptatt var jo sjel før i gamle dager.Tror nok da kom alle disse ateister etterhvert og tok over og plutselig har de svaret på noe ingen i verden vet.VI mennesker klarer ikke å fatte dette.Det er stort for oss hele universet.hyggelig tilbakemelding livetførdøden forresten.

Herregud de dødes dag som det heter er Meksikansk feiring som finner sted den 1 og 2 november.Dagens feiring er en blanding av prekolumbiansk kulturer og de katolske alle sjelers dag og allehelgensdag.Dette skjer i Mexico,Spania og Sentral Amerika samt store deler av USA hvor det befinner seg mange meksikanere og sentralamerikanerne.I Italia og spania er det jo en del katolikker.Det er ganske rart å se fra dette til den angsten som ble skapt i mange mennesker der hvor folk er redde enkelte land men når ateistene kom til da startet denne frykten.Merkelig dette med alle sjelers dag.a

I think we live in parralell worlds and why you know thing like that is difficult to understand but its so much we dont understand.i think about that pastlives but then its to scarry to think about will we see the same people but as i understand it we will but we wont remember life before and it will be under other surroundings.But all that is difficult to say so much about.For example when we dream our brain is working we are dreaming but knowhone knows why we dream.We know that brain relaxes and everything about that but we still dont know everything.Many people think we visitt the other side then or that people that dont live easier can come through dreams.Maybe a lot of things you experience is because you where too sensitive for Things like that.And small children experience this more than adults.I think its so big and complicated for us to understand this.People think different.just think some places in world they still celebrate death.They see it like we just continue in other world.I think we are all enrrgy and energy cant dissapear it just go into something Else.So our soul will continue to live in parralell world.We are all spirits in fysical body.

I think we all have Angels that care of us in life Even when we dont know.I am not sure of this but it is Logic that we have someone from up there watching over us.

i belive in faith
nothing is what is
we do not understand
there are higher living
our brain is too small
to connect it all
and demons excist
do belive me
i know very well
in god we must trust

Thats true that our brain is to small to connect.We cant understand how big it all is.I think Sometimes we are not supposed to understand everything.Its not meaning for us to know.How would we live if we had answer for everything is this world.

Jeg tenker at vi kan forstå Gud (og skapelsen) via empati; altså prøve å forestille oss Guds livssituasjon. Det er nok ingen som forstår ensomhet bedre en Gud, som virkelig har følt dens ultimate dybde. Tenk deg å plutselig bli selvbevisst, men oppdage at man er TOTALT alene! Man er totalt alene med sine egne tanker og drømmer. Man er alt som er og alt som noen gang vil være, men ingen å dele det med.

Hvor lenge Gud var selvbevisst og alene er jo helt uvisst, men på et skjebnesvangert tidspunkt så hadde Gud nok av det og skapte skapelsen/universet. Vi tar naturligvis skapelsen for gitt, men det er nok en helt genial løsning på Guds problem. En absolutt selvbevissthet (som ikke kan oppleve ytre stimuli) klarte å skape selvbevisste vesener som både opplever indre og ytre stimuli (og kan reflektere dette tilbake til skaperen).

Wow har faktisk ikke tenkt på det at Gud kan føle seg ensom egentlig.Å med disse såkalte ateistene må han vel være enda mer ensom.Lurer på hvordan alt fungerer med parralelle verdener.Det er så mange spørsmål men ingen vet alt.Vi er så små.