Hei

Jeg har fått behandling til og fra på DPS i flere år. Alltid blitt avsluttet litt plutselig. Uten at jeg har erfart at jeg har blitt bedre. Totalt sett har jeg blitt betraktelig verre de siste årene. Og enda verre det siste året. Det siste året har jeg gått til samtale hos kommunen. Nå har også det tilbudet stoppet brått. Med begrunnelse i at jeg trengte mer hjelp enn de kan tilby. Nå har jeg ingenting. Annet enn at vikar for fastlegen min skulle få beskjed om situasjonen. Jeg føler meg avvist. Liten. Maktesløs. Sviktet når jeg er på mitt aller dårligste.

Hva gjør jeg nå? Noen som har råd? Erfaringer? Hvordan skal jeg kunne stole på noen i hjelpesystemet igjen?

Har du vært i kontakt med Pasientombudet?

Hei og takk for innspill.

Ikke for egen del. Var i kontakt med de etter at mamma døde av kreft. Men det er mange år siden.

Mener du at de kan hjelpe meg? Jeg er veldig konfliktsky, liker ikke å krangle. Eller kreve noe. Det føles veldig ubehagelig å skulle starte en konflikt. Hvis du skjønner hva jeg mener...?

Dessuten er jeg for sliten og nedbrutt til å be om hjelp. Føles som jeg har resignert egentlig. Har vurdert å flytte.

Det hander verken om å be om hjelp eller starte noen konflikter. Det handler om å kreve den retten du har i utgangspunktet.

Å stille krav vil ofte innebære kritikk, og dermed en potensiell konflikt. Det er dessuten svært krevende å kreve. Spesielt på egne vegne. Men jeg er objektivt sett enig med deg.

Du virker ikke interessert i å løse problemet. Takk for meg.

Hvis komunen mener du er for dårlig kan de vel ikke bare sende deg til fastlege.da burde du blitt søkt til dps på nytt.Det der er ansvarsfraskrivelse fra dem.be fastlegen din om å søke deg til dps på nytt.