Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvem kan hjelpe meg?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvem kan hjelpe meg?

juli 6 2012 - 14:46
Jeg synes kognitiv terapi og tankefeltterapi høres ut som noe for meg. Men for hvem er egentlig disse behandlingene best?

Jeg har problemer med flere ting. Har konsentrasjonsproblemer, et kaos av tanker i hodet.. Når jeg skal prøve å skrive ned alt, glemmes noe. Får ikke til å uttrykke meg ordentlig. Dermed blir det ekstra vanskelig å få hjelp.

Her er en del ting jeg skulle vært hos behandler for:
-Jeg har fortrengt vanskelige ting siden jeg var lita. Prøver å være bevisst på å ikke fortrenge ting nå, men gjør det nok fordet.
-En i nær familie er bipolar, to er alkoholikere. Dette har preget meg (hadde noen traumatiske opplevelser for flere år siden, og har bekymret meg og vært veldig redd for familiemedlemmene som flere ganger har drukket til de har havnet på sykehus og svevet mellom død og liv), og jeg er litt redd for at jeg selv kanskje er bipolar. Tror vel egentlig ikke det, men..
-De siste 10 årene har jeg ikke hatt noe særlig sosialt nettverk. Har stagnert. Er usikker blant folk, er veldig stille. Vet ikke hvordan folk snakker sammen/forholder seg til hverandre.
-Dårlig kontakt med familie/slekt. Føler ikke at jeg virkelig kjenner noen av dem og at de virkelig kjenner meg.
-Jeg føler meg nesten konstant sliten. Aldri uthvilt. Jeg spenner muskler uten å tenke over det. Magemusklene f.eks. Og når jeg sover spenner jeg muskler i ansiktet (på haka og de som gjør at sinna-rynkene kommer frem).
-Stresser mye. Blir samtidig anspent i nakke og får hodepine.
-Er forknytt. Får ikke til å åpne meg helt for kjæresten f.eks. Har komplekser for kroppen min. Sliter med å få orgasme under samleie.
-Avhengig av godteri/snacks. Får ikke til å la være å spise litt nesten daglig.
-Har dårlig råd, jobber ikke og har ikke krav på dagpenger. Det tærer skikkelig på meg. Er stressa, i dårlig humør. Dovner mer og mer bort jo mindre aktiv jeg er. Prøver virkelig å få meg en jobb, men det er ikke lett.


En relasjon jeg nå i ettertid ser at har forandret meg mye, og som jeg kun har snakket litt om med èn person, er til en mann jeg var mye sammen med et par år. Ikke kjærester, men hadde mye kontakt. Det er helt uvirkelig å tenke på nå, at jeg fant meg i alt. Han kommanderte meg. Han sa mye jeg ble paff av. Jeg holdt helt kjeft istedet for å si imot han. Ingen visste bedre enn han, syntes han, han opptrådte alltid korrekt.. Han var "sjalu" når jeg hadde kontakt med andre menn, han prøvde å kontrollere meg og fikk det til. Istedet for å komme meg vekk fra han, så jeg bort i fra de dårlige sidene hans. Jeg var vel med han i mangel på andre. Han hadde jo mange gode kvaliteter, men om jeg hadde et godt nettverk rundt meg, ville jeg brutt kontakten med han. Kontakten med han førte også til litt kontakt med hyggelige folk i hans familie/omgangskrets. Ellers hadde jeg ingen. Følte meg avhengig av han av praktiske årsaker. Ser nå at jeg kunne gjort mye annerledes. Jeg følte meg ikke påvirket av han, jeg trodde det prellet av. Men sakte men sikkert endret jeg meg pga han.

Jeg turte bl.a ikke å vise glede og takknemlighet når han gjorde noe bra for meg, for da ble han irritert. "Hold kjeft! Det er da ikke noe å takke for!!!"
Dette merker jeg at sitter i. Jeg hadde ikke kontakt med så mange andre de to årene, men har senere merket at jeg ikke uttrykker takknemlighet naturlig lenger. Jeg blir "flau" når noen gjør noe fint for meg, og skulle helst ønske de ikke tok seg bryet.

Jeg tenkte mye, men sa lite med han. Det sitter også i. Jeg har lyst til å si mye, men får det ikke til. Jeg har sterke følelser for kjæresten min, men får ikke til å uttrykke dem. Har til og med problemer med å si "God natt!" før vi sovner. Det kommer opp en sperre veldig ofte når jeg vil si noe, for jeg var så veldig forsiktig med hva jeg kunne si til den andre mannen.
Jeg har alltid vært beskjeden, men til folk jeg kjenner godt har jeg pleid å snakke mye.

Mye av selvrespekten min forsvant. Føler meg utrolig skjør. Psykisk svak.
Gråter lett av bekymring, fortvilelse, uenighet med kjæresten osv. Tåler ikke forandringer så godt. Jeg ser for meg ting som kan gå galt, istedet for å ta det rolig og se hva som skjer. Kan også hisse meg opp og stresse over ting som er utenfor min kontroll.

Jeg trenger å beherske meg på noen måter og jeg trenger å åpne meg opp og slippet taket på noen måter. Trenger hjelp til mye forskjellig.

Jeg tror at med jobb, fysisk aktivitet, sosialt samvær, hobbyer, sunnere kosthold osv. så kan jeg komme et godt stykke. Det er bare så vanskelig å komme igang, og holde på gode vaner.
Det er mye jeg trenger å "få ut" og jeg må lære endel ting på nytt...
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 6 2012 - 22:26
Hei Genevieve!
Når jeg leser innlegget ditt er det mye jeg kan kjenne meg igjen i.
Bl.a. konsentrasjonsproblemer, masse tanker, det å ha vanskeligheter med å uttrykke seg, være konstant anspent, sliten, , dårlig råd, og generell nærmest bunnløs fortvilelse.
Har vært gjennom et samboerforhold som dessverre gikk ad dundas pga. kanskje mest mine problemer, men det å ha vansker med kommunikasjon med henne ble et stort problem. I tillegg er jeg på en avsluttende attføring uten at jeg har peiling på fremtiden og snart er støtten fra NAV en saga blott. Uvissheten er slitsom å forholde seg til. Sliter med angst og depresjoner og synsproblemer som er nesten uutholdelig noen ganger. Vet nesten ikke min arme råd selv. Så føler for den situasjonen du er oppe i. Du utrykker deg skriftlig på en god og klar måte synes jeg. Jeg tror du har mye mer ressurser enn du kanskje er klar over. Du har ikke noen grunn til å tro at du ikke "når opp" synes jeg. Du har vært gjennom mye vansker som har satt sitt preg, men det betyr ikke at det er slik det trenger å være. Alle har sine problemer i større eller mindre grad og når det kommer til stykket så er det ikke noen forskjell på kong Salamo og Jørgen Hattemaker...et utrykk fra min mor:).....litt gammeldags men det er noe i det. Det å være sosial eller å vite hvordan man forholder seg til hverandre er mye bare en treningssak, selv om noen er født "midpunkt" . Tror du har mye å bidra med bare du klarer å "slippe deg litt løs". Sliter med det sosiale selv, knyter meg lett, men prøver å venne meg til at jeg er like god som andre og at jeg har mine kvaliteter som betyr noe. Og siden i våres har jeg prøvd så ofte jeg kan å være litte grann fysisk aktiv. Legge om kostholdet noe - med andre ord små grep som over litt tid nå gir resultater. Det blir litt lettvint å skrive dette for virkeligheten er anderledes, men selv om det blir to steg frem og ett tilbake så blir det sakte men sikkert fremgang føler jeg. Vel, ville bare uttrykke min støtte til deg og la deg vite at du ikke er alene. Når det gjelder spørsmålet ditt så har jeg ikke noen erfaring, har aldri vært til noen terapi, så det spørsmålet får jeg la ligge til andre.
Men det hjelper faktisk å få utrykke seg her på forumet. Mange som er i tilvarende situasjon.
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 6 2012 - 23:17
Hei:)

Jeg må si at jeg kjennner meg igjen i mye av det du sier..
Dessverre, for det er absolutt ikke godt å ha det sånn!

Men jeg synes dette forumet er bra, du kan være deg selv og si alt du vil uten å bli sett ned på eller bli dømt..Jeg er ingen engel og jeg vet at mye av det jeg har gjort er selvforskyldt. Sånn er det bare..Men fortid er fortid og jeg vil legge det bak meg!

Jeg har også følt meg konstant sliten i flere år og det har blitt en del av hverdagen..Men jeg gjør det jeg kan for forebygge det, gå en tur, spise bedre mat, drikke mye vann, prøve å ha en god søvnrutine osv. Det er ikke alltid jeg greier dette, men jeg prøver å få det til når jeg kan..

Ofte føler jeg at jeg ikke er meg selv, at jeg er den andre vil jeg skal være, Jeg vet ikke hvorfor, men ble mobbet mye i oppveksten. Det kan jo ha noe å si kanskje..? Jeg liker meg selv igrunn, men er for redd at andre ikke skal like meg. Og det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt!!
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 7 2012 - 14:08
Hei Dionysos66!
God kommunikasjon er viktig i forhold ja. Trist at det fungerte mellom dere! Det er frustrerende å ikke få til å uttrykke seg..

Uvisshet er slitsomt. Det fører så mye stress med seg, for meg ihvertfall. Og annet negativt. Dårlig humør, rastløshet og en sterk følelse av å hele tiden "gjøre noe", som å oppdatere seg på nett om ledige jobber, stikke innom steder, søke etter info.. Samt nærmest apati når det man bruker krefter på ikke fører til noe.

Det er lurt å starte i det små ja. Jeg har også vært mer fysisk aktiv de siste månedene enn tidligere. Før pleide jeg noen ganger å bråstarte med å være aktiv ofte, samt kutte ut godteri. Endte med fiasko.
Jeg vet at jeg må stå på selv for å komme noen vei, og da er små steg det beste. Skal sette opp en liste med delmål jeg kan forholde meg til.

Takk for svaret! Godt å vite at man ikke er alene, og at man kan støtte og hjelpe hverandre her inne.

Går det ikke an å få forlenget NAV-støtten din? Håper det er mulig å finne en løsning. Ganske uholdbart å leve i uvisshet over særlig lang tid.



Hei Plomma 1985! Takk for svar!
Liker den tankegangen. Å angre på ting man har gjort og tenke på hvordan det kunne blitt, hjelper ikke. Fra nå av kan man ihvertfall velge å gjøre sitt beste for fremtiden.
Og da i rolig tempo, så man ikke går på en smell.
Litt skummelt at ting sniker seg innpå og blir endel av hverdagen hverdagen. Jeg husker at jeg var mye mer aktiv og fungerende før, det er mange år siden. Jeg har blitt vant til å være sliten, ikke ha noe særlig kontakt med andre folk, sitte innendørs, ikke finne på noe gøy i helgene osv. over lang tid. Helt rart at det ble sånn, men sånn er det, og det vil ta tid å endre. Men jeg er igang.
Det er bare å prøve, legge lista lavt og ikke miste motet hvis det ikke går strålende fra første dag.

Jeg tror at du er bra akkurat som du er. Det er lettere sagt enn gjort, men man bør prøve å være seg selv. Være den man vil være, uten å tenke på hva andre mener. De bra folka vil sette pris på den du er.



Tar gjerne imot tips til enkle grep man kan ta for å bedre ting. Hva kan man gjøre for å stoppe søtsug, hva bør man spise for å få mer energi, råd mot søvnvansker, tips til hvordan man kan snu døgnrytmen hvis den er helt feil og hvordan man kan opprettholde gode rutiner.
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 8 2012 - 03:03
Ja det er kjipt med denne uvissheten, men begynner å tenke at jeg får ta det som det kommer. Blir så sliten av å stresse med dette. Det får gå som det går. har et par mnd på meg før pænga blir borte. Kan muligens få forlenga med en legeerklæring fikk jeg vite så kan jo gå til legen. Usikker av forskjellige grunner på om jeg har krav på sosialhjelp også. Slitsomt å tenke på at i værste fall må jeg kjøpe meg et telt.....ihvertfall slår tanken meg, men det er nok bare mine katastrofetanker. Satser på at jeg er i en mye bedre situasjon om ikke så lenge:)

Men jeg klager og syter mens jeg ser at du selv ikke har krav på dagpenger.....! Sosialen har normalt plikt til å gi støtte til livsopphold. Det er det lokale NAV kontor som huser sosialen. Du må snakke med dem. Husk at det er ikke er flaut eller skamfullt å be om noe man har krav på!
Når det gjelder søtsaker så døtta jeg i meg i vinter, satt nå bare hjemme og deppa, og da ble det jo mye sjokolade og søtt. Men valgte i våres å trene litt og legge om kostholdet. Bare slutta å kjøpe godteri og kjøpte sunne ting istedet. Har sklidd litt ut den siste tia men ikke så mye. Søtsuget forsvant ihvertfall etter noen uker. Men dette er jo individuelt selvsagt. Begynte å spisse knekkerbrød istedenfor brød......brødet ga meg for mange tomme kalorier men knekkebrød med mye fisk og annet godt gjorde meg mer opplagt følte jeg. Og istedenfor brød spiste og spiser jeg havregryn/grøt eller andre kornslag med melk og banan i, på morgenen. MYE mer pigg etter en sånn frokost enn det luftige næringsfattige brødet. Tror de fleste brødtyper er av dårlig kvalitet næringsmessig sett. Kjøper jeg brød så er det kun det groveste.
Et sunt kosthold tror jeg også regulerer søtbehovet.
Men man skal jo kunne unne seg søtt innimellom, men som sagt bare ikke kjøp det med deg neste gang og prøv å legge det til helgen stort sett.
Søvnvansker sliter jeg MYE med. Kan snu døgnet totalt hele tia. Prøver å legge meg men klarer ikke sove, for mange tanker og uro, og sovner jeg er det mange ganger bare noen timer. Litt optimisme eller mindre bekymringer hjelper. Hvor får man tak i optimisme? Får man det på Rimi:) Optimisme med melk og banan.... :)



Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 8 2012 - 22:27
Jeg blir stressa hvis jeg ikke gjør noe for å prøve å ordne ting fort (selv om jeg ofte vet at det ikke er mulig).
Det er nesten sånn at jeg kunne funnet på å gå/jogge og komme frem om en halvtime til noe som haster, enn å vente i 27 minutter på bussen og sitte på den i 3 minutter for å komme frem. Selv om jeg ankommer til samme tid uansett, føler jeg at jeg bør bruke fremkomstmåten som krever at jeg er aktiv hele tiden.
Neida, så galt er det ikke.
Men jeg må minne meg selv om dette: "Gi meg styrke til å akseptere de tingen jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan, og forstand til å se forskjellen."
Noen ganger er det rett og slett ikke annet fornuftig å gjøre enn å ta det som det kommer.

Et telt vil du nok ikke trenge! For annet enn en hyggelig skogstur iblant kanskje.. Noen ganger er det lurt å være forberedt på at ting kan gå feil vei, så man kan finne ut hva man da eventuelt bør gjøre, men for mange katastrofetanker gjør vondt verre. Det går jo som regel mye mer smertefritt enn man ser for seg.

Dagpenger får man jo utbetalt hver måned når man er uten jobb, etter å ha tjent over en viss sum i løpet av en viss tid. Dèt har jeg tjent for lite til.
Støtte til livsopphold har jeg fått et par ganger. Om jeg ikke har vært særlig nedbrutt fra før, har jeg pleid å bli det etter kontakt med NAV. Det skal ikke være enkelt, har jeg erfart. Men jeg vet at jeg har krav på støtte til livsopphold, og søker snart igjen om å få det.

Har hørt at krom hjelper mot søtsug. Hvor fort kjenner man virkningen og hva annet er lurt, tro?
Jeg har også en stund spist knekkebrød istedet for brød. Bør begynne å spise grøt og sånt også. Takk for tips!
Hva slags fisk spiser du?

Å bli liggende å tenke på ting og sove urolig er ikke noe særlig. Jeg sover som regel i ca 7timer uten stans, men det tar ofte lang tid å sovne selv om jeg er trøtt. Jeg snur døgnet på hodet noen ganger, men får til å rette det igjen ganske fort. Det skjer
bare for ofte. Dagene hvor jeg legger meg i grei tid og står opp tidlig er de beste, det er bare så vanskelig å holde det sånn. Tida går så fort. Plutselig er det langt på natt og døgnrytmen er helt feil atter en gang.

Kanskje det hjelper for deg å lese når du legger deg? Så du ikke ligger og grubler på ting?
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 9 2012 - 03:43
Kjenner meg igjen med det å få ting fort unna - når det er noe jeg skal gjøre så er det som om jeg har en tidsfrist på meg. Som om at det haster. Tror det er en konstant stress tilstand som gjør dette.
Også det å vente på bussen/bane/trikk er klassisk. Blir rastløs av det. Noen ganger går jeg til neste stopp for å få tia til å gå:)
Det er rastløsheten og uroen som er drivkraften.
Men ikke så ille nå som det var.

Ja å akseptere det man ikke får gjort noe med, og mot til å forandre det man kan, er ikke en dum leveregel. Ofte stresser man for mye med ting man ikke får gjort noe med.

Ja forhåpentligvis så slipper jeg å leve blant flåtten:) Og som du sier, det å være forberedt på problemer for å kunne ta sine forholdsregler tror jeg er viktig. Tror også at det som oftest går bedre enn man frykter. Ofte er den ubegrunnet.

Kjenner godt til NAV, ikke alt de finner på som er logisk. De gjør mye feil. Utrolig frustrerendes når man har det ille nok fra før.
Men stort sett, de jeg har hatt kontakt med har vært veldig hyggelige og behjelpelige. Du får prate med dem, så går det forhåpentligvis bra! Håper virkelig det!

Krom mot søtsug har jeg ikke noen erfaring med men fant denne linken i farten: ¨

www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article662142.ece

Når det gjelder fisk på maten så er det bare å prøve seg frem til det som du liker. Enten det er makrell i tomat eller sardiner i olje eller tomat. Kan eventuelt ta pepper og løk oppå. Også Kong Oscar sine tunfiskvarianter med sitron, chili, o.l. er godt. Også laksefilet/ørretfilet er bra. Eller fiskepudding/fiskekaker. Mye å velge i:) Egentlig bare å bruke fantasien. Til middag liker jeg best laks eller sushi. Godt, lettvindt og næringsrikt.

Å snu på døgnet er min spesialitet:) Ja idet jeg skriver dette er klokka over halv fire - på natta selvsagt. Det å finne frem en bok tror jeg er et godt forslag. Er det noe som holder hjernen våken så er det å stirre på en lyssterk skjerm, enten det nå er pc, tv, eller mobil/tab. Siste forskningsresultater viser også at dette er blitt et større og større problem mht. søvn. Bekrefter det vi allerede vet selvsagt:) Men for oss med angst av forskellig slag er det jo også en måte å komme bort fra virkeligheten. I tillegg så er jeg B-menneske...
Men tror man bruker hjernen på en annen og roligere måte når man leser. Man engasjerer seg på en mindre stressende måte. Og man blir naturlig trett.





Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 10 2012 - 19:32
Takk for linken! Skal ta en titt..
Heretter vil jeg også spise mer fisk. Både til middag og som pålegg. Takk for tips!

Bøker er helt klart bedre enn data/tv før man skal sove, hvis man liker å lese.

Bruker noen av dere avspenningsmetoder? Det er ikke bra å være så stresset som jeg, og sikkert flere, er. Jeg har vært sånn så lenge at jeg ser ikke hvor galt det er før jeg virkelig tenker igjennom det. Sånn er det med andre ting også.

Det er veldig vanskelig å prøve å leve i nuet. Jeg tenker litt på fortiden, men mest på fremtiden. Å sette meg ned og virkelig koble av får jeg ikke helt til.. Å være tilstede i øyeblikket..
Har egentlig mye tid til forskjellige ting. Jeg jobber jo ikke.. Men allikevel går tiden utrolig fort, plutselig er det natt og jeg har ikke utrettet stort i løpet av dagen.
Før hadde jeg alltid på meg neglelakk, tok fotbad en gang i uka osv.. Nå synes jeg aldri at jeg har tid.

Tips til lettleste bøker om hvordan man kan leve akkurat nå, stresse ned, slappe av osv?
Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 10 2012 - 22:43
Ja skjønner ikke det med tia, synes den går fortere med årene. Ikke før jeg har stått opp så er det natta.....noen ganger har akkurat det sin naturlige forklaring siden jeg ofte snur døgnet:).....men tiden går skremmende fort.

Klarer heller ikke samle meg om nuet. Mye bekymringer gjør at jeg ikke klarer å være tilstede. Tankene kværner om hva jeg skulle ha gjort anderledes og hva morgendagen har å by på av problemer.

Men når du nevner boktips om avslappning så har jeg pussig nok en fremfor meg som jeg fiska frem fra bokhylla mi for en stund tilbake.

"Stress - meditasjon, yoga, avspenningsteknikker" av Andries J. Kroese. I tillegg følger det med cd....

Kjøpte den for 3-4 år siden, men har jeg lest den? Nei:) Fortsatt pakket inn i plasten. Må ha roen for å lese den, men roen får jeg jo ikke før jeg har lest den:)
....Vel, det er vel heller slik at jeg ikke har fått "ånden" over meg til å sette igang tenker jeg:)

Ellers er det sikkert mye å velge mellom.

Ellers er det jo viktig at man finner den gyldne middelvei, ikke bli helsefanatiker, eller ta skippertak, men i det små forandre livstilen. Sten for sten. Og finne sin egen komfortsone.
















Avatar

Re: Hvem kan hjelpe meg?

juli 11 2012 - 16:46
Boka og medfølgende cd skal jeg prøve å få lånt på biblioteket.

Før hadde ikke jeg heller ro til å lese. Umulig å konsentrere seg og fokusere på en bok. Jeg leste noen linjer flere ganger uten å få med meg det som var skrevet.
Vet ikke hvorfor det plutselig endret seg. Nå leser jeg i perioder mye.. En bok må være veldig interessant helt fra starten, for at jeg skal kunne lese og få med meg innholdet da.. Finnes heldigvis mange sånne bøker.
Til forsiden