Ja det er for meg veldig ubehagelig! I en dissosiasjon "episode" blir jeg handlingslammet. Hodet føles tett av tåke og tror jeg også får en antydning til hodepine. Så ja jeg mister meg selv fullstendig. Blir redd lg veldig lei meg, ond sirkel. Den indre kritikeren tar over også.

Jeg skjønner at det er skremmende med de stemmene. Får du noen verktøy som hjelper deg ut ?

Skjønner det for det er skremmende.Har du mye av det.Jeg har hele tida den splittelsen men det er så utmattende.Føler du deg fremmed for deg selv at du er delt.Psykologen min jobber mest med å finne ut av hvordan alt dette henger sammen berolige meg.Den splittelsen er der visst av grunner.Jeg føler meg lettere etter å ha pratet med han hver gang men det stopper jo ikke dette og i tillegg så kommer også den depresjonen.Blir mye å ta tak i samtidig som jeg mangler energi.Hva sier din psykolog jeg bruker også beroligende for å dempe ting ned.Er du fornøyd med psykologen din

Det jeg føler på mest sånn i hverdagen er at jeg ikke helt har kontakt med følelsene mine. Men jeg jobber mye med det. Den dissosiasjonen min kommer når jeg føler meg presset. Prestasjonsangst. Lekser da jeg var liten. Når jeg får en følelse jeg ikke forstår. Når ett eller annet trigger fortiden min. Skuffelser!
Jeg har ingen diagnoser så har det ikke helt sånn som deg. Så fortiden veksler jeg mellom terapi og selvutvikling. Blir litt ekstra tøft etter noen hendelser og hele denne koronatiden.

Er fornøyd med psykologen min ja. En skikkelig særing med egne meninger . Så må ta han som han er. Men han er kunnskapsrik og har mye erfaring. Ingen ovenfra og ned psykolog.

Så bra du føler deg lettere etter å ha snakket med psykologen din. Håper du finner noen verktøy som kan hjelpe deg å føle litt på utvikling. Det at dere jobber med å finne ut hvor det kommer ifra. Gjør at du kan bruke den fine setningen "Det er ikke så rart". Bruker denne hele tiden npr jeg oppdager følelsene mine. "Det er ikke så rart" at dissosiasjonen kommer. Den kommer fra... ??

Her er en av mine:
"Det er ikke så rart" at jeg har ett tankemønster med selvforakt, da hjernen min er programert til dette tankemønsreret i lang tid.

Haha særing ok men ikke too much altså.Jeg kaller min særing når jeg er sint.Det er ikke lett for psykologene med alle slags mennesker i samfunnet og tenk alle prater om sine problemer.Usikker du vet hva jeg mener om dette med hjernen.Vet du at noen forskere tror at bevvisthet og hjerne ikke er så knyttet som vi mennesker har trodd.Hvor drar vår bevvisthet.Du vet jo hvor opptat jeg er av skjebne og sjel.Jeg tror ikke v8 mennesker alltid kan bestemme så mye som vi tror.At mye er forutbestemt.

Jeg synes det er veldig spennende å forstå våres ubevissthet. Tenker da på min indre kritiker for den virker dessverre i ubevisstheten min. Men tenker at om vi forstår det ubevisste så får en innblikk i noe større.
Jeg kan ikke si ja eller nei på at livet er forutbestemt eler ikke. Men på en måte har det ikke noe å si (for meg). Jeg mener at det uansett er avhengig av menneskenes prosesser og læring.

Vi kommer nok ikke til å forstå 100 prosent det ubevisste.Det er komplisert for mennesker.Jeg tror vi blir testet her i livet.Dette er en test der hvor vi skal møte utfordringer og lære.

Ja meningen med livet for meg er å lære. Tusen takk for skrivings!

Vært fint å skrive med deg også.klem

jeg savner myyyyye
en frisk helse
en bra karriere
en vakker kone
et stort hus
med stor hage
til flere hunder
en flott bil
en hytte
ja keep it coming.....

Det var mye du savner Alien.ting blir ikke alltid slik vi tror.