Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva jeg gjør når ting blir for mye

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva jeg gjør når ting blir for mye

mars 9 2014 - 01:27
Noe av det beste jeg vet er det å ta seg en laang gåtur midt på natta. Det å kunne se hvor små vi er og hvor stort ensomt universitet er gjør på en rar måte min egen ensomhet enklere å takle. Det å komme seg bort fra alle de glade menneskene å få tid til å bare virkelig tenke for seg selv er noe av det som hjelper meg når ting blir ekstra tungt...
Avatar

:)

mars 9 2014 - 07:44
Det høres fint ut. Skulle gjerne gjort det selv av og til, men må vente til det lysner før jeg begir meg ut.
Avatar

-

mars 9 2014 - 11:14
Det er alltid godt å gå seg en tur!

Det er lett å føle seg "fanget" av tankene når man blir sittende i sin stol/sofa. Jeg kjenner meg bedre og sterkere bare av å reise meg opp. Kommer jeg meg også ut og går, har ikke tankene lenger denne fengslende effekten. Og sakte, men sikkert går grublingen over til en følelse av kreativitet. Ja, det der er jo i bunn og grunn de samme mekanismer. Den store forskjellen er at i det ene tilfellet er følelsen av "jeg" i bakgrunn, ubetydelig. Mens når jeg grubler, er nettopp dette Jeg'et i forgrunn. Det ligger åpent, sårbart og i skuddlinjen. Det er under angrep, og det må beskyttes; enten trusselen er ekstern (sosial angst o.l.), eller intern (helseangst mv.).


Avatar

Om jeg bare hadde klart å gått ut av døra..

mars 9 2014 - 18:35
Ingen tvil om at gå tur er sunt for kropp og sinn. Problemet mitt er at jeg finner energi til å komme meg ut, sitter å tenker at nå må jeg bevege meg, men kroppen nekter å lystre:( det er helt klart depresjonen som har tatt kontrollen. Utrolig frustrende, fordi jeg vet det godt får meg å lufte meg litt og ikke minst se et annet menneske. Noen andre som sliter med å være helt apatisk? Vet det går over, bare slitsomt har slikke deppa perioder flere ganger året, er inn i min 3uke helt isolert. Vet jeg må skjerpe meg, ta meg sammen ..
Avatar

Kjenner meg igjen Defender

april 1 2014 - 08:08
er akkurat lik selv, stillheten i natta har alltid gjort meg rolig innvendig. Tur ned på stranda og se på alle lysene fra husene over fjorden, langt vekk. Jeg vet att livet mitt ikke er mer en ett glimt i evighetens mørke, og i motsetning til mange andre gjør dette meg rolig. Det får meg til å ville gjøre akkurat det jeg vil med livet mitt, for når alt kommer til stykke så er 100 år på jorda absolutt ingen ting i det store og hele. atomene i kroppen vår er 14 milliarder år gamle, og etter vi dør flyter de tilbake til the cosmos, jeg liker den tanken, att uansett hvor lite ett menneske er så er byggesteinene i kroppene våre en del av universet, hehe
Til forsiden