Jeg leser/hører rundt forbi at det er tøft og knallhard jobbing å gå til psykolog. Jeg opplever det ikke som tøft og beinhard jobbing, føler liksom at det kun er å oppsummere hvordan livet er akkurat nå. Vi jobber ikke med noe, vi går ikke dypt inn i/på ting, vi bare snakker overfladisk. Er det normalt? Jeg vil bli frisk, men vet ikke hvordan jeg skal bli det. Jeg vil ha et meningsfylt liv med gode opplevelser, men for å få dette må jeg bli frisk. Noen som har noen innspill? Burde jeg bytte psykolog?

Slik var det hos hun jeg gikk også, jeg følte til tider at jeg betalte for å ha en vanlig høflig samtale med noen.
Det tok nesten 6 mnd før vi i hele tatt begynte så smått å snakke om en del ting som har gjort at jeg sitter der jeg sitter i dag. Og da var det en mnd så sluttet personen å jobbe der jeg gikk og jeg må stå på venteliste (antagligvis) i flere mnd før jeg vil få utdelt en ny.
Så sant jeg ikke nå får begynne i gruppe i slutten av august men det vet jeg ikke om jeg kommer med i enda. Og gjør jeg det blir jeg ikke satt opp til å få ny psykolog.
Jeg føler egentlig jeg har kastet bort 7 mnd og mange penger for jeg er ikke bedre i dag en jeg var da, men heldigvis er jeg heller ikke verre.
Verste var at når jeg gikk til samtale med de som skal sette sammen gruppe klarte de faktisk å nå mer inn i kjernen på problemet i den ene timen, en min behandler gjorde på 7 mnd, nettopp fordi de stilte et spørsmål jeg har i stor grad ventet på å få i hele den tiden.Men som er noe jeg selv ikke klarer å dra fram.

Jeg har nå fått henvisning til privat psykolog (jeg er i behandling hos DPS) da jeg har fått høre at de er flinkere til å tilrettelegge etter pasientens behov og komme i dybden,Og da kommer man til en faktisk psykolog og ikke psykiatrisk sykepleier eller andre med tilsvarende stilling slik man ofte gjør hos DPS, men det er opp til et års ventetid.

Har samme erfaring selv, med mine to psykologer :) At det ble mer som en, grei samtalepartner jeg fikk lufte problemene mine til et par ganger i uka.. Var jo forsåvidt greit nok det i begynnelsen, siden da var det nettopp det jeg hadde behov for.. Men savnet etterhvert at vi skulle gå litt mer metodisk til verks og jobbe med problemene mine.. Det ble dog bedre når jeg tok initativ til dette selv :) Så, kanskje det er det som må til?

Har uansett tro på at man hos privatpraktiserende vil få litt mer igjen for den tiden man legger i det..

Takker for svar. Jeg har prøvd å ta initiativ, men han føyer det bort med at det er ikke sånn det virker...